Musikkinstrumenter i det gamle Israel

MUSIKK var en viktig del av kulturen i det gamle Israel. Det ble for eksempel blåst i trompeter og horn for å kalle folket sammen til gudstjeneste og for å markere betydningsfulle hendelser. Det ble spilt på harpe og lyre for å berolige kongelige personer. (1. Samuelsbok 16:14–23) Og det ble brukt håndtrommer, cymbaler og rasleinstrumenter for blant annet å feire gledelige begivenheter. – 2. Samuelsbok 6:5; 1. Krønikebok 13:8.

Jubal, en av Kains etterkommere, blir i Bibelen omtalt som «stamfar til alle dem som spiller på harpe og pipe». (1. Mosebok 4:21) Det kan være at han oppfant både strengeinstrumenter og blåseinstrumenter.

Bibelen forteller om mange hendelser der musikk spilte en rolle. Men den sier svært lite om selve instrumentene. Ved hjelp av arkeologiske funn og gamle skrifter har forskere imidlertid prøvd å finne ut hvordan oldtidens musikkinstrumenter så ut, og hvilke lyder de laget. Noen konklusjoner er bygd på antagelser, men vi skal nå se på noen som er godt dokumentert.

Tamburiner, sistrer og cymbaler

Etter at Gud mirakuløst hadde ført Moses og israelittene gjennom Rødehavet, gikk Moses’ søster, Mirjam, og «alle kvinnene» ut «med tamburiner og i dans». (2. Mosebok 15:20) Ingen tamburiner slik vi kjenner dem i dag, er blitt funnet fra bibelsk tid, men gamle keramikkstatuetter av kvinner med små håndholdte trommer er blitt funnet i Israel, for eksempel i Aksib, Megiddo og Bet-Sjean. Dette instrumentet, som ofte blir kalt tamburin i bibeloversettelser, var sannsynligvis en enkel rund treramme overspent med dyreskinn.

I patriarktiden, før Israel ble en nasjon, spilte kvinner på tamburiner ved festlige anledninger mens de sang og danset. Bibelen forteller at da den israelittiske lederen Jefta vendte hjem etter en viktig seier i krig, løp hans datter ut for å møte ham «med tamburinspill og dans». Ved en anledning feiret kvinner Davids seirer «med sang og dans» og «med tamburiner». – Dommerne 11:34; 1. Samuelsbok 18:6, 7.

Da David, som konge, førte paktens ark til Jerusalem, feiret folket «begivenheten framfor Jehova med alle slags instrumenter av einertre og med harper og med strengeinstrumenter og med tamburiner og med sistrer og med cymbaler». (2. Samuelsbok 6:5) Senere hadde templet i Jerusalem sitt eget orkester, som innbefattet utdannede musikere som spilte på cymbaler og trompeter foruten harper og andre strengeinstrumenter.

Vi har en viss idé om hvordan datidens tamburiner så ut, men hva var sistrer? Det ser ut til at de var rasleinstrumenter som hadde en liten oval metallramme med et håndtak. Når dette instrumentet ble ristet, frambrakte det skarpe, klirrende eller klingende lyder. Bibelen nevner sistrer bare én gang. Det var i forbindelse med at paktens ark ble ført til Jerusalem. Men ifølge jødisk  tradisjon ble sistrer også benyttet ved sørgelige anledninger.

Hva med fortidens cymbaler? Du tenker kanskje på dem som svære runde metallplater som ble slått mot hverandre. Men noen cymbaler fra det gamle Israel var forholdsvis små, omtrent på størrelse med kastanjetter, og frambrakte en klingende lyd.

Harper og andre strengeinstrumenter

Kinnoren, som i bibeloversettelser ofte blir omtalt som en «harpe» eller «lyre», var et instrument som ble mye brukt i det gamle Israel. David spilte på dette instrumentet for å berolige kong Saul. (1. Samuelsbok 16:16, 23) Forskere har minst 30 framstillinger av lyren fra bilder funnet på gamle steinmurer, mynter, mosaikker, tavler og segl. Instrumentets form varierte i århundrenes løp. Musikeren holdt instrumentet i armene og spilte på det med fingrene eller med et plekter.

Et instrument som lignet på kinnoren, het nevel. Det er usikkert hvor mange strenger nevelen hadde, hvor stor den var, og hvordan man spilte på den. Men de fleste forskere mener at både nevelen og kinnoren var bærbare instrumenter.

Trompeter og horn

Moses fikk beskjed av Gud om å lage to trompeter. De skulle lages av hamret sølv. (4. Mosebok 10:2) Prestene brukte trompeter til å kunngjøre mange begivenheter som  var knyttet til templet og forskjellige høytider. Avhengig av hensikten laget man forskjellige lyder, for eksempel en høy, vedvarende lyd eller et kortere støt. Det er fortsatt ukjent hvordan disse trompetene egentlig så ut, siden man ikke har funnet noen trompet fra bibelsk tid. Vi har bare kunstneres framstillinger av dem, for eksempel den trompeten som kan ses på et basrelieff på Titusbuen i Roma.

Sjofar, som var et horn, er nevnt i De hebraiske skrifter (Det gamle testamente) over 70 ganger. Dette instrumentet ble laget av hornet fra enten en geit eller en vær. Ifølge jødiske kilder hadde hornet to utforminger – det kunne være rett og ha munnstykke av gull, eller det kunne være krumt og være dekorert med sølv. Hornet ble ofte brukt som signalinstrument, for det kunne lage en vidtrekkende, gjallende lyd i to eller tre toner.

I det gamle Israel ble hornet brukt til å signalisere visse religiøse begivenheter, for eksempel begynnelsen på og slutten av sabbaten. Men det ble også brukt i andre sammenhenger – blant annet i krigstid. Vi kan jo bare forestille oss hvor skremmende det må ha vært å høre lyden av de 300 hornene som Gideons hær blåste i rett før den foretok sitt nattlige overraskelsesangrep på midjanittene. – Dommerne 7:15–22.

Mange slags musikkinstrumenter

Slike instrumenter som bjelle, fløyte og lutt ble også brukt i bibelsk tid. Og Jehovas profet Daniel, som var i landflyktighet i Babylon, skrev at det i babylonerkongen Nebukadnesars orkester blant annet ble spilt på sitar, pipe (fløyte) og sekkepipe. – Daniel 3:5, 7.

Denne korte oversikten over noen av de instrumentene som er nevnt i Bibelen, bekrefter at musikk hørte med til dagliglivet i det gamle Israel og sannsynligvis i andre oldtidssivilisasjoner også. Musikalske toner kunne høres på kongens slott, på steder for tilbedelse og i landsbyer og folks hjem.

[Bilde på side 15]

Et sistrum var et rasleinstrument

[Bilde på side 15]

Kong David var dyktig til å spille på harpe

[Bilde på side 15]

Tamburinen har vært brukt siden patriarkenes tid

[Bilde på side 15]

Trompeten ble brukt til å kunngjøre mange begivenheter

[Bilde på side 16]

Keramikkstatuett fra 700-tallet fvt. av en kvinne som holder et slaginstrument

[Bilde på side 16]

En mynt fra 100-tallet evt. med bilde av et strengeinstrument

[Bilde på side 16]

Innskriften på denne steinen fra det første århundre fvt. som er fra tempelmuren i Jerusalem, betyr: «Til trompetblåsernes område»

[Bilderettigheter på side 16]

Keramikkstatuett: Z. Radovan/BPL/Lebrecht; mynt: © 2007 by David Hendin. All rights reserved; tempelstein: Photograph © Israel Museum, Jerusalem; courtesy of Israel Antiquities Authority