Musikk – en gave

KAN du forestille deg et liv uten musikk? Ingen beroligende vuggeviser. Ingen romantiske serenader. Ingen livlige popsanger. Ingen mektige symfonier. Og ingen inspirerende melodier. De fleste ville nok synes at dette høres ut som en trist og kjedelig tilværelse.

Ja, musikk kan sette i sving praktisk talt hele spektret av menneskelige følelser. Musikk beroliger og oppildner oss, oppmuntrer og inspirerer oss, gjør oss vilt begeistret og rører oss til tårer. Fordi musikken vi hører, kan tale direkte til hjertet vårt, har den stor makt. Hvorfor har musikk så stor evne til å røre ved følelsene våre? Svaret er egentlig ganske enkelt: Musikk er en vakker gave fra Gud. (Jakob 1:17) Vi bør sette pris på denne gaven. Og sunn musikk er noe som alle – både unge og gamle – burde få mulighet til å glede seg over.

Musikkens historie går svært langt tilbake i tid. Arkeologiske funn tyder for eksempel på at afrikanske stammer spilte trommer, horn og bjeller flere hundre år før vår tidsregning. Oldtidens kinesere spilte panfløyter og et slags munnorgel med bambuspiper. Folkegruppene i Egypt, India, Israel og Mesopotamia spilte på harpe. Kanskje et av de mest spesifikke av de tidlige skriftlige vitnesbyrdene om musikk er det som står i 1. Mosebok 4:21 i Bibelen. Der leser vi at en mann som het Jubal, «ble stamfar til alle dem som spiller på harpe og pipe». Kong Salomo i Israel, som levde mange hundre år senere, var svært interessert i musikk og skaffet seg det aller beste trevirket som var å få, til framstilling av harper og andre strengeinstrumenter. – 1. Kongebok 10:11, 12.

For å kunne glede seg over instrumentalmusikk på den tiden måtte man spille et instrument selv eller høre på noen som spilte live. Men i vår tid er musikk tilgjengelig for millioner av mennesker ved bare et par tastetrykk eller museklikk. Alle former for musikk kan faktisk tas opp eller lastes ned og spilles av på lydmedier som får plass i lommen. En undersøkelse i USA i 2009 viste at barn og unge mellom 8 og 18 år hører på musikk og andre lydinnspillinger mer enn to timer om dagen i gjennomsnitt.

Denne trenden, som vi ser i mange land, kan bidra til å forklare hvorfor musikk og teknologier og innretninger som gjør det mulig å ta opp, spille av, lagre og distribuere musikk, er blitt viktige kommersielle produkter. Musikk er virkelig big business. Men har du lurt på hva som skal til for å lage en hitlåt?

[Ramme/bilde på side 3]

Musikk på nettet

NEDLASTING: Brukere betaler vanligvis for hver fil de laster ned, som så blir deres eiendom. Andre tegner abonnementer – ofte i forbindelse med mobilkontrakter eller andre kjøp – som gir dem rett til å laste ned musikkfiler og spille dem i kontraktperioden.

STREAMING: Lyttere kan spille digital musikk direkte uten å lagre filene. Mye musikkstreaming er gratis, men noe musikk med spesialisert innhold er bare tilgjengelig som abonnement.

[Oversikt/bilder på side 3]

(Se den trykte publikasjonen)

Opptaksmedier – litt historikk

1880-årene

Fonograf

1890-årene

Ståltråd

1940-årene

Spolebånd

1960-årene

Kassettbånd

1980-årene

CD

1990-årene

Digitale lydfiler (MP3, AAC, WAV osv.)