Tatarene – i går, i dag og i morgen

HELT fra jeg var liten, har jeg hørt ordtaket: «Skraper du en russer, finner du en tartar», eller tatar. Jeg har alltid sett på meg selv som russer, men for ikke så lenge siden fortalte noen slektninger av meg at farfaren min var tatar. * Når jeg forteller vennene mine det, sier noen av dem at de også har tatariske røtter.

Det har vært interessant for meg å lære om berømte tatarer og deres prestasjoner innen kunst og idrett og på andre områder. Den berømte ballettdanseren og koreografen Rudolf Nurejev, for eksempel, som har satt dype spor i dansens verden, var født i en tatarisk familie i Russland. Det bor omkring sju millioner tatarer i landene i det tidligere Sovjetunionen. La meg fortelle hva jeg har funnet ut om tatarene.

Fortiden deres

Tatarene er blitt nevnt i forbindelse med mongolske og tyrkiske folkegrupper gjennom mange hundre år. På 1200-tallet deltok de i militære felttog som ble iverksatt av den mongolske lederen Dsjengis-khan. * Hans rike strakte seg over et enormt område, som i størrelse kan sammenlignes med det tidligere Sovjetunionen. I 1236 satte omkring 150 000 av krigerne hans kursen mot Europa, som begynner vest for Uralfjellene. Her angrep de først russiske byer.

Da mongolene ikke lenge etter dette erobret Russland, grunnla de en blandet mongolsk-tyrkisk stat, hvorav den vestlige delen er blitt kalt Gylne horde. Dens hovedstad, Saraj Batu, lå ved nedre Volga. Denne staten omfattet en del av Sibir og Uralfjellene foruten de fjerntliggende fjellkjedene Karpatene i Ukraina og Kaukasus i Georgia. Russiske fyrstedømmer måtte betale tributt til Gylne horde. På 1400-tallet ble Gylne horde splittet opp i mindre riker, for eksempel Krim, Astrakhan og Kazan.

Tatarstan og hovedstaden, Kazan

I dag bor det omkring fire millioner i den multinasjonale republikken Tatarstan, som ligger i den østligste delen av europeisk Russland. Den har et areal på 68 000 kvadratkilometer og har ry for å være den mest økonomisk utviklede føderale enheten i Russland. Tatarstan er en ledende russisk olje- og gassprodusent. Republikken framstiller fly og biler og har flere flyplasser.

Kazan, som ligger der elvene Volga og Kazanka møtes, er en moderne by med en million innbyggere. Den er en av flere storbyer  i Russland som har bygd vakre tunnelbanestasjoner. * Hver stasjon har et tema. Noen av stasjonene er i moderne design, mens andre har en orientalsk eller middelaldersk atmosfære. En av stasjonene i Kazan er dekorert med 22 mosaikkfreskoer som skildrer tradisjonelle tatariske eventyr.

Kazan føderale universitet ble grunnlagt i 1804 av den russiske tsaren Aleksander I og har et av Russlands største biblioteker. Det er et innflytelsesrikt utdannings- og kultursenter og har vært en forløper for andre universiteter i Tatarstan. Biblioteket har 5 millioner publikasjoner, deriblant 30 000 gamle håndskrifter, hvorav noen daterer seg fra 800-tallet.

Det er hyggelig å spasere på Bauman-gaten i byens sentrum. Området er fullt av spennende butikker og kafeer. Da min kone og jeg var på besøk i Kazan nylig, avsluttet vi byrunden med et avslappende cruise på Volga.

En av Kazans severdigheter er byens berømte kreml. Denne gamle borgen, med bygninger fra 1500-tallet, er den eneste tatariske borgen i Russland som er blitt bevart fram til i dag. Bak steinmurene til Kazans kreml ligger Sjumbekatårnet, regjeringsbygninger, en moské og en ortodoks kirke.

I år 2000 kom kreml i Kazan på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Om kvelden og natten ser arkitekturen til kremlkomplekset spesielt majestetisk ut, på grunn av lys som speiler seg i elven.

Folket og språket

Tatarene er den største av de tyrkiske folkegruppene i Russland, hvor de ifølge oppgitte tall utgjør drøyt 5,5 millioner av befolkningen. Men det er ikke kjent hvor mange det virkelig er av dem i dette enorme landet.

Språket tatarisk hører til den tyrkiske språkfamilien. Denne språkfamilien omfatter også aserbajdsjansk, basjkirsk, jakutisk,  kasakhisk, kirgisisk, nogaiisk, turkmensk, tuvinsk, tyrkisk og usbekisk. Noen av disse språkene er såpass like at folk som snakker dem, til en viss grad kan forstå hverandre.

Verden over er det mange millioner som snakker tyrkiske språk. På gatene i byene i hele Tatarstan blir det snakket både tatarisk og russisk, og begge språkene blir også brukt i aviser og bøker og på radio og TV. Teatre i Tatarstan spiller stykker på tatarisk som dreier seg om tatarisk historie, folklore og dagligliv.

Teksten på plakater i utstillingsvinduer og på gateskilt i Kazan og andre byer er på både russisk og tatarisk. Russisk har mange ord av tatarisk opprinnelse. I Sovjetunionen gikk man over fra å skrive tatarisk med arabiske bokstaver til å bruke latinske bokstaver i 1928. Siden 1939 er tatarisk blitt skrevet med en form for kyrilliske bokstaver som ligner på de russiske.

Nasjonale tradisjoner

Tatarene levde tidligere av jakt og husdyrhold. Den dag i dag omfatter den tradisjonelle kokekunsten mange kjøttretter. Et eksempel er belesj, en yndlingsrett i mange tatariske familier. Den lages vanligvis som en pai, som fylles med poteter, kjøtt, løk og krydder. Dette bakes i ovnen i cirka to timer. Deretter  blir «paien» satt på spisebordet og skåret opp mens alle ser på og det fortsatt ryker av den.

Av tatarenes nasjonale høytidsdager er den eldste og mest berømte sannsynligvis sabantuj. Den bygger på en hedensk skikk som gikk ut på at folk bad sammen og ofret til solguden og forfedrenes ånder. De trodde at slike ofre ville sikre at slektslinjen fortsatte, at dyrene deres fikk avkom, og at jorden deres gav sin grøde.

Tatarer elsker hester. Hester er en viktig del av deres tradisjonelle kultur, noe som har sammenheng med deres fortid som nomader. Kazan har en av verdens fineste hesteveddeløpsbaner, med tolv staller og en veterinærklinikk. Hestene har til og med svømmebasseng!

Hva framtiden vil bringe

Koranen sier: «Og Vi har skrevet ned i Salmene, efter Formaningen, ’Mine rettferdige tjenere skal arve jorden’.» (Sure 21, Profetene, vers 105, ifølge Einar Bergs oversettelse) Dette er etter alt å dømme hentet fra Davids salmer, som ble nedskrevet i Bibelen over 1500 år tidligere. Salme 37:29 lyder: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.»

Hvilken nasjon og etnisk gruppe vil disse lykkelige, rettferdige menneskene komme fra? En profeti i Indjil (skrifter i Det nye testamente) svarer: «En stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål.» (Åpenbaringen 7:9) Så herlig livet vil bli når alle på jorden utgjør et multinasjonalt og fargerikt brorskap! *

[Fotnoter]

[Ramme på side 25]

GUDS NAVN PÅ TATARISK

I boken Dinnər Tarixb (Verdens religioner), som er skrevet av den tatariske forfatteren M. Khuzjajev, sies det at Adam ble skapt av Jakhve Allah, eller Jehova Gud. Og i den tatariske utgaven av Pentateuken (de fem første bøkene i moderne bibler) er det en fotnote til 1. Mosebok 2:4 som sier om Guds navn: «Det er mulig at oldtidens hebreere uttalte dette navnet ’Jahveh’.»

[Ramme på side 26]

JEHOVAS VITNER I TATARSTAN

Jehovas vitner i Russland arrangerer kurs i tatarisk, fordi de har et sterkt ønske om å gjøre folk kjent med det gode budskap om Guds rike. En kvinne i Tatarstan forteller: «Det at jeg har fått lære om Gud på morsmålet mitt, har rørt meg til tårer.»

I 1973 begynte en liten gruppe tatariske Jehovas vitner å ha bibelske møter på tatarisk. I 1990-årene begynte Jehovas vitner å utgi bibelsk litteratur på tatarisk. * Så, i 2003, ble den første tatariskspråklige menigheten av Jehovas vitner opprettet, i Naberezjnyje Tsjelny i Tatarstan. I dag er det 8 tatariskspråklige menigheter og 20 slike grupper rundt omkring i Russland.

I 2008 ble det holdt et områdestevne på tatarisk, med deltakere fra Astrakhan, Volga-regionen, Uralfjellene, Vest-Sibir og det nordligste Russland. I Tatarstan er det nå 36 menigheter og grupper, som holder møtene sine på tatarisk, russisk eller russisk tegnspråk, og de har over 2300 forkynnere, som lærer folk sannheten om Gud.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 27]

EN IDRETTSMANN BLIR BIBELLÆRER

Pjotr Markov er født i en landsby i Tatarstan i 1948. I 30 år var han godt kjent for sine prestasjoner i bryting og vektløfting. En gang løftet han en vekt på 32 kilo 130 ganger. Nå, etter at han er blitt et av Jehovas vitner, er han kjent for å snakke med folk om Gud på tatarisk og russisk og for å hjelpe dem til å mestre livets problemer.

Ved å gjøre det etterligner Pjotr vår omsorgsfulle Skaper, som blir beskrevet slik i Jesaja 40:11: «Som en hyrde skal han gjete sin flokk. Med sin arm skal han samle lammene; og ved sin barm skal han bære dem. Dem som gir die, skal han føre med varsomhet.»

[Bilde]

Pjotr underviser nå andre i Bibelen

[Kart på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

RUSSLAND

URALFJELLENE

MOSKVA

St. Petersburg

REPUBLIKKEN TATARSTAN

Kazan

Volga

[Bilde på side 25]

Kazans kreml ved elven Kazanka

[Rettigheter]

© Michel Setboun/CORBIS

[Bilde på side 26]

«Belesj» er en av yndlingsrettene til mange tatariske familier