Alpehornet – musikk fra et tre

IFLERE hundre år har noen av innbyggerne i De sveitsiske Alper brukt et unikt instrument for å kommunisere med andre – alpehornet. Det virker kanskje ikke særlig praktisk – noen alpehorn er dobbelt så lange som dem som spiller på dem. Alpehornet kan likevel bæres for hånd. Noen av dem består til og med av flere deler som kan tas fra hverandre og legges i en koffert. Alpehornet kan høres tydelig over en avstand på opptil ti kilometer tvers over dalene i Alpene!

 Å lage et alpehorn

Alpehornet er tradisjonelt blitt laget av gran og hører derfor naturlig hjemme i de vakre sveitsiske Alper. På grunn av naturkreftene får grantrær som vokser i bratte skråninger, en bueform ved roten.

Alpehornmakeren velger seg ut et tre, deler det forsiktig i to og huler så ut halvdelene ved hjelp av spesielle meisler. Denne prosessen alene kan ta opptil 80 timer! Så filer håndverkeren innsiden av treet og pusser den med sandpapir, slik at den blir glatt. Han limer sammen de to halvdelene og binder dem stramt sammen med bjørkenever. Han setter også på en trefot, som vil fungere som støtte for alpehornet når man spiller på det. Til slutt, etter at håndverkeren har tilpasset munnstykket og dekorert lydtrakten med et malt eller utskåret motiv, blir instrumentet påført en værbestandig lakk.

Tradisjonelle bruksområder

Gjetere har i generasjoner blåst i alpehorn fra engene oppe i høyden for å gi familien nede i dalen beskjed om at «alt står bra til». Men først og fremst brukte de det for å kalle på kuene når de skulle melkes. Sveitsiske melkebønder har lenge trodd at den melodiske lyden av alpehornet får kuene til å være rolige under melkingen.

Om vinteren, når kuene var tilbake på båsen i dalen, pleide mange gjetere å ta med seg alpehornet inn til byen og spille på det for å tjene litt penger og på den måten spe på inntekten. Historisk sett er alpehornet til og med blitt brukt for å kalle menn ut til krig.

Hvordan spiller man på det?

Ved første øyekast kan det se ut til å være enkelt å spille på alpehornet. Det har jo ingen hull, klaffer eller ventiler som man må håndtere. Men utfordringen ligger i å regulere luftstrømmen inn i røret, slik at man får fram den riktige tonen.

Alpehornet kan bare frambringe tolv naturtoner. Det er ikke mulig å spille alle melodier på dette instrumentet, men det finnes stykker som er skrevet spesielt for alpehorn, og en som er dyktig til å spille på alpehorn, kan få fram mange forskjellige vakre melodier.

Berømte komponister har tatt med lyden av alpehorn i sine orkesterpartiturer. Leopold Mozart – far til Wolfgang Amadeus Mozart – skrev for eksempel «Sinfonia Pastorella» for orkester og corno pastoritio – et slags alpehorn. Brahms etterlignet lyden av et sveitsisk alpehorn ved å bruke fløyter og horn, og Beethoven etterlignet alpehornet for å skape en atmosfære av livet på landet i «Pastoralesymfonien».

Betegnelsen alpehorn ble første gang brukt i Sveits i 1527, i en regnskapsbok som tilhørte klostret St. Urban. I dag, nesten 500 år senere, kan den behagelige lyden av alpehornet fremdeles høres over engene i de mektige sveitsiske Alper.

[Bilde på side 15]

Alpehornet kan tas fra hverandre og bæres for hånd