Hvorfor så mye sinne?
Hvorfor så mye sinne?
ÅRSAKENE til sinne er sammensatte. Fagfolk kan bekrefte at sinne er noe man vet lite om. Men blant spesialister på mental helse er det likevel alminnelig enighet om at vi alle reagerer med sinne på visse «triggere».
Slike triggere kan være noe som virker frustrerende eller irriterende på oss, eller som vi synes er urettferdig. Det kan være at noen fornærmer oss, for eksempel ved å være uforskammet eller behandle oss på en respektløs måte. En innbilt trussel mot vår myndighet eller vårt omdømme kan også gjøre oss sinte.
Hva som kan utløse et slikt sinne, er naturligvis forskjellig fra person til person. Det avhenger av alder og kjønn og varierer til og med fra den ene kulturen til den andre. Reaksjonene er også forskjellige. Noen blir sjelden sinte og kommer fort over det hvis de blir fornærmet, mens andre raskt lar seg provosere og kan være sinte i mange dager, uker og måneder eller enda lenger.
Det finnes en mengde potensielle triggere i våre omgivelser. Dessuten kan det være at folk stadig lettere reagerer på dem. Hvorfor? Én grunn kan være den egoistiske «først-meg-selv»-holdningen som er så utbredt i dag. Bibelen sier: «I de siste dager skal . . . menneskene . . . være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, . . . egensindige, oppblåst av stolthet.» (2. Timoteus 3:1–5) Er ikke dette en god beskrivelse av den holdningen mange har i dag?
Jo, når selvopptatte mennesker ikke får det som de vil, blir de ofte sinte. Det er også en rekke andre grunner til at sinne kan være et stadig større problem. Vi skal se på noen av dem.
Foreldres eksempel
Hvordan våre foreldre er, har mye å si for hvordan vår personlighet utvikler seg i barndommen og ungdommen. Psykologen Harry L. Mills forklarer: «Helt fra vi er ganske små, lærer vi å gi uttrykk for sinne ved å etterligne det sinne vi er vitne til omkring oss.»
Hvis et barn vokser opp i et uvennlig miljø – et sted hvor man farer opp på grunn av bagateller – blir det i virkeligheten oppdratt til å reagere på livets problemer med sinne. Man kan sammenligne et slikt barn med en plante som er blitt vannet med forurenset vann. Planten kan nok vokse, men veksten kan bli hemmet, og planten får kanskje varige skader. Sinne er som forurenset vann, og barn som er blitt utsatt for sinne, får i mange tilfeller problemer med sitt sinne som voksen.
Overbefolkede byer
I år 1800 var det omkring 3 prosent av verdens befolkning som bodde i byer. I 2008 var det 50 prosent, og man regner med at det innen 2050 vil være hele 70 prosent. Etter hvert som flere og flere presser seg sammen i allerede overbefolkede byer, er det mer sannsynlig at det vil bli mer sinne og frustrasjon. Et eksempel er Mexico by, som er en av de største og tettest befolkede byene i verden.
Trafikkork er en stor stressfaktor. Denne byen, hvor det er omkring 18 millioner innbyggere og 6 millioner biler, «er kanskje verdens mest stressede hovedstad», skriver en journalist. «Det er tett trafikk, så gemyttene kommer lett i kok.»Overbefolkede byer er også årsak til andre stressfaktorer, som luft- og støyforurensning, boligmangel, kulturkollisjoner og høy kriminalitet. Når stressfaktorene øker, blir folk lett frustrerte og sinte og fortere utålmodige.
Økonomiske vanskeligheter
Sammenbruddet i verdensøkonomien har skapt omfattende stress og uro. I en rapport fra 2010 utarbeidet av Det internasjonale valutafondet og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sies det: «Verden over er det anslagsvis over 210 millioner arbeidsledige.» De fleste av dem som har mistet jobben, har dessverre ikke noe sikkerhetsnett.
Det er ikke stort bedre for dem som har en jobb. Ifølge ILO er jobbrelatert stress en
«global epidemi». «Folk er redd for jobben sin og tror ofte det verste», sier Lorne Curtis, som er bedriftsrådgiver i Ontario i Canada. Han sier videre at de som følge av det «inntar forsvarsposisjon og er mer tilbøyelige til å krangle med andre ansatte eller med sjefen».Fordommer og urettferdighet
Tenk deg hvordan du ville føle det hvis du skulle delta i et løp og fikk vite at du som den eneste deltakeren måtte konkurrere med føttene i lenker. Millioner av mennesker føler at de er i en slik situasjon, når de møter fordommer på grunn av sin hudfarge eller andre ting. Folk blir sinte når de støter på hindringer som begrenser deres muligheter til å få jobb, utdanning, bolig og andre nødvendige ting.
Andre former for urettferdighet kan på lignende måte gjøre folk fortvilet og være årsak til følelsesmessig smerte. De fleste av oss har sikkert en eller annen gang opplevd hvor vondt det er å bli urettferdig behandlet. For over 3000 år siden skrev den vise kong Salomo: «Se, de undertryktes tårer – men de hadde ikke noen som trøstet dem.» (Forkynneren 4:1) Når urettferdigheten tar overhånd og det er lite trøst å få, kan en lett bli frustrert og sint.
Underholdningsindustrien
Det er blitt foretatt over tusen undersøkelser for å fastslå hvilken virkning TV-vold og vold i andre medier har på barn. James P. Steyer, grunnleggeren av Common Sense Media, et uavhengig, ikke-kommersielt medietilsyn, sier: «En generasjon som til stadighet er blitt utsatt for rå, realistisk vold, vokser opp med større aksept for aggresjon og brutalitet og med mindre medfølelse.»
Det er naturligvis ikke slik at de fleste ungdommer som pleier å se på voldshandlinger på TV, blir voldsforbrytere. Men underholdningsmediene framstiller ofte voldsomt sinne som en akseptabel måte å takle motgang på, noe som har ført til at det har vokst fram en ny generasjon som er blitt ufølsom for vold.
Påvirkning fra onde ånder
Bibelen viser at det er en usynlig kraft som står bak mye av det skadelige sinne vi er vitne til i dag. Hvordan? Ved begynnelsen av menneskenes historie vendte en opprørsk åndeskapning seg mot Den Allmektige Gud. Denne onde åndeskapningen blir kalt Satan, som på hebraisk betyr «motstander». (1. Mosebok 3:1–13) Senere fikk Satan andre engler til å slutte seg til ham i opprøret.
Disse ulydige englene, som kalles demoner, eller onde ånder, har fått sitt virkeområde begrenset til jordens nærhet. (Åpenbaringen 12:9, 10, 12) Og de har «stor vrede», for de vet at de bare har en kort tidsperiode igjen. Så selv om vi ikke kan se disse onde åndene, merker vi virkningene av deres handlinger. Hvordan?
Satan og hans demonhorder utnytter våre syndige tilbøyeligheter ved å friste oss til å gjøre oss skyldige i «fiendskap, strid, skinnsyke, vredesutbrudd, tretting, splittelser, . . . misunnelse . . . og lignende ting». – Galaterne 5:19–21.
Motstå trangen
I betraktning av alt dette er det ikke vanskelig å skjønne at mange blir frustrert når de prøver å takle dagliglivets bekymringer.
Trangen til å bli sint og avreagere kan virke uimotståelig. Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å se hvordan vi kan beherske vårt sinne.
[Ramme på side 5]
DET KAN VÆRE AT DU HAR ALVORLIGE PROBLEMER, HVIS . . .
▶ du blir sint når du må stå i kø i butikken.
▶ du ofte krangler med dem du jobber sammen med.
▶ du av og til ligger våken om natten og tenker på ting som har irritert deg i løpet av dagen.
▶ det er vanskelig for deg å tilgi dem som har såret deg.
▶ du ofte mister besinnelsen.
▶ du ofte blir skamfull eller angrer når du har vært sint. *
[Fotnote]
^ avsn. 36 Basert på opplysninger fra MentalHelp.net.
[Ramme på side 6]
HVA STATISTIKKEN VISER
Et britisk institutt for mental helse har offentliggjort følgende statistikk i rapporten Boiling Point–Problem Anger and What We Can Do About It:
84 % føler seg mer stresset på jobben enn de gjorde for fem år siden.
65 % av de kontoransatte har erfart raserianfall på kontoret.
45 % av de ansatte mister stadig besinnelsen mens de er på jobb.
Opptil 60 % av alt jobbfravær skyldes stress.
33 % av britene er ikke på talefot med naboene.
64 % er enten «sterkt enig i» eller «enig i» at folk generelt blir sintere.
32 % sier at de har en nær venn eller en i familien som har problemer med å styre sitt temperament.
[Bilde på side 5]
Hvilken virkning kan dine vredesutbrudd ha på barna dine?
[Bilde på side 6]
Former underholdningsindustrien ditt syn på sinne og aggresjon?