Bibelen – en bok med nøyaktige profetier. Del 1

«Jeg skal gjøre deg til en stor nasjon»

I denne artikkelserien på åtte deler vil «Våkn opp!» drøfte et helt spesielt trekk ved Bibelen – dens profetier, eller forutsigelser. Artiklene vil gi deg svar på disse spørsmålene: Er Bibelens profetier bare dyktige menneskers verk? Er det noe som gjør at vi med sikkerhet kan si at disse forutsigelsene er inspirert av Gud? Vi oppfordrer deg til å undersøke kjensgjerningene.

TVIL og skeptisisme preger vår tid og gjenspeiler det syn noen har på Bibelen. Mange har dessverre aldri tatt seg tid til å undersøke den på en objektiv måte. De baserer sitt syn hovedsakelig på det andre sier. Vi håper at du har en annen holdning. I så fall vil vi invitere deg med på en reise tilbake i tid som vil kaste lys over kjensgjerninger som bekrefter Bibelens autentisitet.

Vår reise begynner med en mann som både kristne, jøder og muslimer setter høyt den dag i dag. Han var hebreer og levde fra 2018 til 1843 fvt. * Hans navn var Abraham. *

Abraham spilte en sentral rolle i noen av de første profetiene som er nedskrevet i Bibelen – profetier som også berører oss i dag. (Se rammen  «En velsignelse for ’alle jordens nasjoner’».) Ifølge den bibelske boken 1. Mosebok var dette noe av det som ble forutsagt: (1) Abrahams etterkommere skulle bli en mektig nasjon. (2) Før det skjedde, skulle de bli gjort til slaver i et fremmed land. (3) De skulle bli utfridd og innta Kanaans land. La oss nå se nærmere på disse forutsigelsene.

Tre iøynefallende profetier

Profeti nr. 1: «Jeg skal gjøre deg [Abraham] til en stor nasjon.» – 1. Mosebok 12:2.

Oppfyllelse: Abrahams etterkommere gjennom Isak og Jakob (også kalt Israel) ble til fortidens nasjon Israel – en suveren stat med egne konger.

Hva historien viser:

● Bibelen kommer med en detaljert beskrivelse av Abrahams stamtavle, som innbefatter hans etterkommere gjennom Isak, Jakob og Jakobs tolv sønner. Stamtavlen inneholder også navnene på alle de kongene som hersket i Israel eller Juda. Sytten av disse er nevnt i uavhengige, ikke-bibelske kilder, noe  som bekrefter sannheten i den bibelske beretningen om hvordan Abrahams etterkommere gjennom Isak og Jakob ble en nasjon. *

Profeti nr. 2: «Din [Abrahams] ætt kommer til å bli fastboende utlendinger i et land som ikke er deres, og de blir nødt til å tjene dem . . . Men i fjerde generasjon skal de vende tilbake hit.» – 1. Mosebok 15:13, 16.

Oppfyllelse: Som følge av at det oppstod hungersnød i Kanaan, kom fire generasjoner av Abrahams etterkommere til å bo i Egypt, først som utlendinger, men senere som slaver som ble satt til å lage teglstein av leire og strå. Vi skal nå ta for oss én slektslinje – slektslinjen til Abrahams sønnesønns sønn Levi, som flyttet til Egypt sammen med sin aldrende far. De fire generasjonene er (1) Levi, (2) hans sønn Kehat, (3) hans sønnesønn Amram og (4) hans sønnesønns sønn Moses. (2. Mosebok 6:16, 18, 20) I år 1513 fvt. førte Moses israelittene ut av Egypt. – Se  tidslinjen nedenfor og rammen  «Nøyaktige tidsangivelser».

Hva historien viser:

● Ifølge James K. Hoffmeier, professor i arkeologi med Det gamle testamente og Midtøsten som spesialfelt, viser både egyptiske skrifter og arkeologiske funn at semitter (for eksempel de gamle hebreere) fikk lov til å komme til Egypt med buskapen sin når det var hungersnød. Men stemmer det at israelittene ble slaver der og ble satt til å lage teglstein?

● Egyptiske opptegnelser nevner riktignok ikke israelittene spesielt, men egyptiske gravmalerier  og skriftruller bekrefter at egypterne brukte folk fra andre land til å lage teglstein av leire og strå. Disse opptegnelsene viser også at arbeidsfogder førte regnskap med teglsteinproduksjonen, noe som stemmer med det Bibelen sier. (2. Mosebok 5:14, 19) Hoffmeier sier: «Egyptiske kilder bekrefter at utlendinger ble tvunget til å utføre slavearbeid . . . i hele den perioden da undertrykkelsen av israelittene foregikk. Det at de gamle hebreere drog til Egypt . . . når det var hungersnød, og senere ble slaver, virker kort sagt troverdig.»

Profeti nr. 3: «Jeg vil gi . . . din ætt . . . hele Kanaans land.» – 1. Mosebok 17:8.

Oppfyllelse: Selv om det var Moses som førte israelittene ut av Egypt, var det Josva, Nuns sønn, som førte dem inn i Kanaans land i 1473 fvt.

 Hva historien viser:

● Selv om arkeologene oppgir forskjellige årstall, er det som betyr noe, «at israelittene gikk inn i Kanaan og bosatte seg der», skriver K.A. Kitchen, professor emeritus i egyptologi.

● Bibelen forteller at Josva «brente [den kanaaneiske byen] Hasor med ild». (Josva 11:10, 11) I ruinene av denne byen har arkeologene gravd ut tre kanaaneiske templer som var helt ødelagt. De fant også vitnesbyrd om at byen ble brent på 1400-tallet fvt. Dette stemmer overens med det Bibelen sier.

● En annen kanaaneisk by av interesse er Gibeon, som lå omkring ti kilometer fra Jerusalem. Arkeologer identifiserte byen da de fant rundt 30 krukkehanker som byens navn var inngravert på. Oldtidens gibeonitter, i motsetning til innbyggerne i Hasor, stiftet fred med Josva. Han satte dem til å arbeide med å «dra opp vann». (Josva 9:3–7, 23) Hvorfor gjorde han det? Det som står i 2. Samuelsbok 2:13 og Jeremia 41:12, viser at Gibeon hadde rikelig med vann. I samsvar med den bibelske beretning sier Archaeological Study Bible, New International Version: «Det mest bemerkelsesverdige trekket ved Gibeon er faktisk den rikelige tilgangen på vann: én stor kilde og sju mindre.»

● Bokstavelig talt flere titall bibelske personers eksistens blir bekreftet av uavhengige kilder. Blant disse personene er, som tidligere nevnt, 17 konger som nedstammet fra Abraham og hersket i Israel eller Juda. Vi kan nevne Akab, Akas, David, Hiskia, Manasse og Ussia. Det er tydelig at det at det fantes kongelige dynastier, er et kraftig argument til støtte for at en nasjon som ble kalt Israel, både gikk inn i og bosatte seg i Kanaans land.

● I 1896 fant forskere Mernefta-stelen i Teben i Egypt. På dette relieffet blir farao Merneftas felttog inn i Kanaan omkring 1210 fvt. omtalt i skrytende ordelag. Relieffet er den første kjente ikke-bibelske kilden som omtaler Israel, og denne omtalen av Israel er noe som ytterligere støtter at denne nasjonen har eksistert.

Verdien av detaljerte opplysninger

Som vi har sett, kommer Bibelen med mange detaljerte opplysninger om folk, steder og hendelser. Slike opplysninger gjør det mulig å kryssjekke Bibelen mot ikke-bibelske kilder og derved få bekreftet oppfyllelsen av bibelske profetier. Når det gjelder Abraham og hans ætt, viser kjensgjerningene at Guds løfter ble oppfylt – Abrahams etterkommere ble en nasjon, de ble gjort til slaver i Egypt, og de inntok senere Kanaans land. Alt dette får oss til å tenke på noe bibelskribenten Peter ydmykt skrev: «Aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» – 2. Peter 1:21.

I de århundrene som fulgte etter at Israel hadde inntatt Kanaans land, tok nasjonens historie en dramatisk vending, noe som fikk tragiske følger. Disse følgene ble også forutsagt av bibelskribenter. Vi skal se nærmere på det i det neste nummeret av dette bladet.

[Fotnoter]

[Ramme på side 17]

 EN VELSIGNELSE FOR «ALLE JORDENS NASJONER»

Gud lovte at mennesker av alle nasjoner skulle velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. (1. Mosebok 22:18) Den viktigste grunnen til at Gud gjorde Abrahams ætt til en nasjon, var at den skulle frambringe Messias, som skulle gi sitt liv for hele menneskeheten. * Guds løfte til Abraham angår derfor også deg! Johannes 3:16 sier: «For Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.»

[Fotnote]

[Ramme på side 17]

 NØYAKTIGE TIDSANGIVELSER

Et eksempel på verdien av Bibelens nøyaktige tidsangivelser finner vi i 1. Kongebok 6:1, som oppgir det tidspunktet da kong Salomo begynte å bygge på templet i Jerusalem. Vi leser: «I det fire hundre og åttiende året [479 hele år] etter at Israels sønner hadde dratt ut av Egypts land, i det fjerde året etter at Salomo var blitt konge over Israel, i måneden siv, det vil si den andre måneden, gikk han i gang med å bygge huset for Jehova.»

Ifølge Bibelens kronologi var det fjerde året av Salomos regjeringstid 1034 fvt. Når vi regner 479 hele år bakover, kommer vi til at 1513 fvt. var det året da Israel drog ut av Egypt.

[Ramme på side 18]

ABRAHAM – EN HISTORISK PERSON

● Leirtavler fra tidlig i det andre årtusen fvt. nevner byer med navn som svarer til navnene på Abrahams slektninger. Noen av disse byene er Peleg, Serug, Nakor, Tarah og Karan. – 1. Mosebok 11:17–32.

● I 1. Mosebok 11:31 leser vi at Abraham og hans familie drog ut fra «kaldeernes Ur». Ruinene av denne byen er blitt funnet i det sørøstlige Irak. Bibelen forteller også at Abrahams far, Tarah, døde i byen Karan, sannsynligvis i det nåværende Tyrkia, og at Abrahams kone, Sara, døde i Hebron, en av de eldste byene i Midtøsten som fremdeles er bebodd. – 1. Mosebok 11:32; 23:2.

[Oversikt på sidene 16 og 17]

(Se publikasjonen)

 TIDSLINJE – ABRAHAMS ÆTT OG ISRAELS UTGANG AV EGYPT

Fire generasjoner av Abrahams etterkommere

Levi

Kehat

Amram

Moses

(fvt.)

1843 Abraham dør

1728 Jakob flytter til Egypt med sin familie

1711 Jakob dør

1657 Josef dør

1593 Moses blir født

1513 Moses fører Israel ut av Egypt

1473 Moses dør. Josva fører israelittene inn i Kanaans land

Dommertiden

1117 Samuel salver Saul til Israels første konge

1107 David blir født

1070 David blir konge i Israel

1034 Salomo begynner å bygge templet

[Bilde på side 17]

Denne seiersstelen, med innskriften «Davids hus», er én av de kildene som nevner konger som var etterkommere av Abraham og regjerte i Israel eller Juda

[Rettigheter]

© Israel Museum, Jerusalem/The Bridgeman Art Library International