Da han var liten, snakket han med deg om alt. Nå som han er blitt tenåring, forteller han deg ikke noe som helst. Når du prøver å kommunisere, kommer han enten med knappe svar, eller han setter i gang en diskusjon som forvandler hjemmet deres til en kamparena.

Du kan lære å snakke med tenåringen din. Men tenk først over to faktorer som kan gjøre utfordringen større. *

Ønsket om frihet. For at tenåringen din skal bli en ansvarsbevisst voksen, må han billedlig talt gradvis flytte seg fra passasjersetet og over i førersetet og lære seg å kjøre på livets farefulle veier. Noen tenåringer ønsker seg riktignok større frihet enn de bør få. På den annen side er det noen foreldre som gir tenåringene mindre frihet enn de kanskje kunne gi dem. Den dragkampen som kan oppstå som følge av dette, kan skape store problemer både for foreldrene og for tenåringene. «Foreldrene mine prøver å detaljstyre hele livet mitt», klager den 16 år gamle Brad *. «Hvis ikke de har gitt meg større frihet før jeg fyller 18, flytter jeg!»

Abstrakt tenkning. Mindre barn tenker vanligvis i svart-hvitt eller i konkrete baner, men mange tenåringer kan oppfatte nyansene i en sak. Dette er en viktig side ved abstrakt tenkning, og det hjelper en ungdom til å utvikle sunn dømmekraft. Vi kan ta et eksempel. For et barn kan rettferdighet virke veldig enkelt: «Mor delte et kakestykke i to og gav det ene stykket til meg og det andre til broren min.» I dette tilfellet er rettferdighet blitt redusert til en matematisk formel. Men tenåringer forstår at det ikke er fullt så enkelt. Rettferdig behandling er tross alt ikke alltid lik behandling, og lik behandling er ikke alltid rettferdig. Abstrakt tenkning gjør det mulig for en tenåring å gi seg i kast med innfløkte spørsmål. Ulempen? Det kan også få ham til å begynne å argumentere med deg.

Prat sammen om løst og fast når det er mulig. Utnytt uformelle stunder. Noen foreldre har funnet ut at tenåringer har lettere for å åpne seg når de gjør praktiske ting eller kjører bil sammen med en av foreldrene – i situasjoner da de er sammen uten nødvendigvis å være ansikt til ansikt. – Bibelsk prinsipp: 5. Mosebok 6:6, 7.

Ikke si for mye. Det er ikke nødvendig å diskutere ethvert spørsmål til bunns. Si heller hva du mener – og la det bli med det. Tenåringen vil «høre» det meste av poenget ditt senere, når han er alene og kan tenke over det du har sagt. Gi ham mulighet til å gjøre det. – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 1:1–4.

Lytt – og vær fleksibel. Hør nøye etter – uten å avbryte – slik at du får ordentlig tak i hva som er problemet. Vær rimelig når du svarer. Hvis du holder deg strengt til regler, kan tenåringen bli fristet til å se etter smutthull. «Slik er det når barn lever to liv», advarer boken Staying Connected to Your Teenager. «I det ene livet forteller de foreldrene det de ønsker å høre, og i det andre gjør de som de selv vil, så snart de er ute av syne for foreldrene.» – Bibelsk prinsipp: Filipperne 4:5.

Bevar roen. «Når vi er uenige, tar mamma alt det jeg sier, ille opp», sier en tenåring som heter Kari. «Jeg blir så opprørt. Det hele baller på seg, og samtalen går over i krangel.» Istedenfor å overreagere kan du si noe som gjenspeiler det tenåringen føler. Si ikke: «Det der er da ikke noe å bry seg om!» Si heller: «Jeg skjønner at dette er noe du synes er vanskelig.» – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 10:19.

Ikke dikter, men rettled – så sant det er mulig. Tenåringens evne til å tenke abstrakt er som muskler som må trenes opp. Så når han står overfor et vanskelig valg, bør ikke du gjøre «treningen» for ham. Når dere drøfter saken, så gi ham anledning til å komme med egne forslag til mulige løsninger. Etter at dere har snakket om noen av dem, kan du si: «Dette er noen muligheter. Tenk over dem et par dager, og så kan vi snakkes om hvilken løsning du foretrekker, og hvorfor.» – Bibelsk prinsipp: Hebreerne 5:14.