GLIMT FRA GAMMEL TID
Platon
Platon (ca. 427–347 fvt.) var en hedensk gresk filosof. Han ble født i Aten i en aristokratisk familie og fikk en utdanning som var vanlig blant velstående grekere. Han var sterkt påvirket av den berømte filosofen Sokrates og av tilhengerne til filosofen og matematikeren Pythagoras.
ETTER å ha reist rundt i middelhavsområdet og engasjert seg i politikk i Syrakus, en gresk by på Sicilia, reiste Platon tilbake til Aten, hvor han grunnla Akademiet. Det blir ofte omtalt som Europas første universitet og ble et senter for matematisk og filosofisk forskning.
HVORFOR ANGÅR DETTE DEG?
Platons lære har hatt stor innflytelse på millioner av menneskers religiøse oppfatninger, også blant dem som bekjenner seg til kristendommen. Mange av disse tror med urette at denne læren er basert på Bibelen. Platons mest kjente læresetning er den som går ut på at mennesket har en udødelig sjel som lever videre etter det fysiske legemes død.
«Sjelens udødelighet er et av Platons favorittemner.» – Body and Soul in Ancient Philosophy
Platon var svært opptatt av livet etter døden. Boken Body and Soul in Ancient Philosophy sier at «sjelens udødelighet er et av Platons favorittemner». Han var helt overbevist om at «sjelen overlever sin nåværende inkarnasjon for å bli tilbørlig belønnet eller straffet» i det hinsidige, alt etter hvordan mennesket levde mens det var på jorden. *
HVORDAN BLE PLATONS LÆRE UTBREDT?
Platons akademi var i virksomhet i 900 år, fra 387 fvt. til 529 evt., og det satte dype spor etter seg. Platonsk tenkning ble populær i land som var under gresk og romersk herredømme. Den jødiske filosofen Filon fra Alexandria antok platonismen, og det samme gjorde mange religiøse ledere i kristenheten. Det førte til at hedenske filosofiske forestillinger, deriblant læren om sjelens udødelighet, etter hvert fikk innpass i jødedommen og religionene i kristenheten.
«All kristen teologi baserer seg, i hvert fall til en viss grad, på samtidig gresk filosofi, i første rekke platonismen», skriver The Anchor Bible Dictionary, «men noen kristne tenkere . . . fortjener tittelen kristne platonister.» Sammenlign hva kildene nedenfor sier.
Hva Platon sa: «Vårt virkelige jeg, som vi kaller den udødelige sjel, drar [ved døden] til gudene der nede for å bli stilt til regnskap . . . en trøstende tanke for den gode, men skremmende for den onde.» – Platon – Samlede verker, bind VIII.
Hva Bibelen sier: Sjelen er selve mennesket eller livet til et menneske. Også dyrene er sjeler. Når et menneske eller et dyr dør, slutter sjelen å eksistere. * Tenk over det som står i disse skriftstedene:
-
«Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.» – 1. Korinter 15:45
-
«Gud sa videre: ‘La jorden frambringe levende sjeler etter deres slag, husdyr og andre dyr som beveger seg, og jordens ville dyr.’» – 1. Mosebok 1:24.
-
«La min sjel dø.» – 4. Mosebok 23:10.
-
«Den sjel som synder – den skal dø.» – Esekiel 18:4.
Det er helt tydelig at Bibelen ikke lærer at sjelen lever videre når kroppen dør. Så spør deg selv: Er det jeg tror, basert på Bibelen eller på Platons filosofi?
^ avsn. 7 Platon populariserte forestillingen om den udødelige sjel, men han var ikke den første som trodde på den. Denne forestillingen hadde i sine ulike former i lang tid gjennomsyret hedenske religioner, blant annet i Egypt og Babylon.
^ avsn. 12 Bibelen lærer at de døde på en måte sover, i påvente av en oppstandelse. (Forkynneren 9:5; Johannes 11:11–14; Apostlenes gjerninger 24:15) Såkalte udødelige sjeler kan ikke dø og har følgelig ikke behov for noen oppstandelse.