Noen tenåringsgutter som var på skoletur, ble anklaget for å ha begått seksuelle overgrep mot en annen gutt på skolen. De gikk alle på en prestisjefylt privatskole i Canada. Etter denne hendelsen skrev journalisten Leonard Stern i avisen Ottawa Citizen: «Intelligens, utdannelse og sosial status gjør ikke unge mennesker immune mot å ta dårlige avgjørelser moralsk sett.»

Stern skrev videre: «Man skulle tro at foreldres viktigste mål var å lære barna sine moralske verdier. Men i virkeligheten er mange foreldre mer opptatt av at barna skal ha akademisk eller materiell framgang.»

Skolegang er naturligvis viktig. Men ikke engang den beste utdannelse kan hjelpe en person til å bli kvitt urette ønsker og dårlige tilbøyeligheter. Hvor kan vi så få opplæring i hva som er rett og galt – opplæring som hjelper oss til å bli bedre mennesker?

Bibelen er som et speil. Når vi leser i den, ser vi begrensningene og svakhetene våre tydeligere. (Jakob 1:23–25) Bibelen kan også hjelpe oss til å gjøre nødvendige forandringer – til å utvikle egenskaper som bidrar til fred og harmoni. Noen slike egenskaper er godhet, vennlighet, tålmodighet, selvkontroll og kjærlighet. Kjærlighet blir til og med kalt «et bånd som forener på en fullkommen måte». (Kolosserne 3:14) Hvorfor er egenskapen kjærlighet så spesiell? Legg merke til hva Bibelen sier om den:

• «Kjærligheten er tålmodig og vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Den skryter ikke, blir ikke oppblåst av stolthet, oppfører seg ikke usømmelig, er ikke selvisk og lar seg ikke provosere. Den holder ikke regnskap med krenkelser. Den gleder seg ikke over det som er urett [ondt], men gleder seg ved sannheten. Den tåler alt ... og utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort.» – 1. Korinter 13:4–8.

• «Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste.» – Romerne 13:10.

• «Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mengde synder.» – 1. Peter 4:8.

Hvordan føler du deg når du er sammen med mennesker som er glad i deg? Trygg? Rolig? Avslappet? Ja, for du vet at de ønsker deg det beste, og at de aldri med vilje vil skade deg.

Kjærlighet kan også motivere folk til å gjøre forandringer, til og med i livsstilen, hvis det er bra for andre. For å ta et eksempel: Da en mann vi kan  kalle George, ble bestefar, ville han veldig gjerne være mye sammen med barnebarnet sitt. Men det var et problem. George var storrøyker, og svigersønnen hans ville ikke at han skulle røyke i nærheten av babyen. Hva gjorde George? Selv om han hadde røykt i 50 år, sluttet han med denne vanen for barnebarnets skyld. For en kraft kjærlighet har!

Kjærlighet er en egenskap som må læres. Foreldre har en viktig rolle når det gjelder å lære barna å vise kjærlighet. De gir barna mat og passer på dem, og de hjelper dem når de er syke eller skader seg. Gode foreldre snakker med barna og underviser dem. I tillegg korrigerer de barna sine, noe som innebærer å lære dem prinsipper for hva som er rett og galt. Og gode foreldre er gode eksempler for barna sine og blir på den måten forbilder for dem.

Dessverre er det noen foreldre som ikke tar dette ansvaret alvorlig. Betyr det at barna deres er dømt til å mislykkes? Overhodet ikke! Mange, også noen som har vokst opp under svært dårlige familieforhold, har klart å gjøre store forandringer i livet i voksen alder og har blitt omsorgsfulle og pålitelige mennesker. Som vi skal se i den neste artikkelen, gjelder dette også noen som andre har sett på som håpløse tilfeller!