«Fortsett ... å tilgi hverandre villig, selv om noen har en grunn til å komme med en klage mot en annen.» – KOLOSSERNE 3:13.

Vi gjør alle feil. Vi fornærmer kanskje andre, og de kan fornærme oss. Det betyr at vi trenger å tilgi og å bli tilgitt. Når vi tilgir, slutter vi å være bitre på den som har fornærmet oss. Vi minner ikke andre på feilene eller svakhetene deres, og vi følger rådet: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.» (Romerne 12:17) Men hva om vi har blitt dypt såret og ikke klarer å slutte å tenke på det som har skjedd? Da bør vi på en respektfull måte snakke med personen på tomannshånd. Målet bør være å skape fred, ikke å vinne en krangel. – Romerne 12:18.

«Vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.» – FILIPPERNE 2:3.

Når vi er ydmyke og respektfulle, liker andre å være sammen med oss. De vet at vi kommer til å være vennlige og omtenksomme, og at vi ikke vil såre dem med vilje. Men hvis vi ser  på oss selv som bedre enn andre, eller hvis vi alltid vil gjøre ting på vår måte, skaper vi konflikter og dårlig stemning. Folk vil unngå oss, og vi vil ha få eller ingen venner.

«Gud [gjør ikke] forskjell på folk, men han tar imot alle som har dyp respekt for ham og gjør det som er rett, uansett hvilken nasjon de tilhører.» – APOSTLENES GJERNINGER 10:34, 35.

Vår Skaper favoriserer ikke noen på grunn av deres nasjonalitet, språk, sosiale status eller hudfarge. «Fra ett menneske lot han hver nasjon av mennesker bli til.» (Apostlenes gjerninger 17:26) Det betyr at alle mennesker er brødre og søstre. Når vi behandler andre med respekt og vennlighet, føles det godt både for dem og for oss, og Skaperen blir fornøyd med oss.

«Kle dere i ... mildhet.» – KOLOSSERNE 3:12.

Når vi er milde, får vi andre til å slappe av. Det blir lett for dem å snakke med oss, og også korrigere oss, for de vet at vi uansett vil være rolige. Og hvis noen blir sint på oss, kan vår milde reaksjon få personen til å roe seg. «Et mildt svar demper voldsomt sinne, men harde ord får vrede til å flamme opp», sier Ordspråkene 15:1.

«Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» – APOSTLENES GJERNINGER 20:35.

Mange i dag er grådige og tenker bare på seg selv. Men det er de som er gavmilde, som er mest lykkelige. (Lukas 6:38) Gavmilde mennesker er lykkelige fordi de elsker mennesker mer enn ting. Deres kjærlighet får dem til å være takknemlige og også vise det når noen er gavmilde mot dem. (Kolosserne 3:15) Spør deg selv: «Hvem liker jeg å være sammen med – de som er gjerrige og utakknemlige, eller de som er gavmilde og takknemlige?» Hva er poenget? Vær en slik person som du vil at andre skal være. – Matteus 7:12.