1, 2. (a) På hvilke måter kjemper mennesker for å få større frihet? (b) Hva har dette ofte ført til?

I DAG er mange opptatt av frihet og likhet. Folk i mange deler av verden ønsker å bli fri fra undertrykkelse, diskriminering og fattigdom. Andre vil ha ytringsfrihet og frihet til å ta egne valg. Det er et sterkt ønske hos folk overalt å kunne gjøre det de selv vil, og å leve slik de selv ønsker.

² Men å få oppfylt disse ønskene er en helt annen sak. På et politisk eller sosialt plan tyr mange til protester, demonstrasjoner, opprør eller til og med revolusjon. Men fører slike konfrontasjoner til at folk oppnår det de vil? Dessverre blir resultatet ofte tragedier og tap av menneskeliv. Dette bekrefter sannheten i kong Salomos inspirerte uttalelse: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» – Fork 8:9.

3. Hva kan vi gjøre for å oppnå ekte lykke og tilfredshet?

³ Den kristne disippelen Jakob viste hva som er nøkkelen til å finne ekte lykke og tilfredshet. Han skrev: «Den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som  fortsetter med det, han skal ... være lykkelig.» (Jak 1:25) Jehova, som har gitt oss denne fullkomne loven, vet best hva vi mennesker trenger for å være fullstendig lykkelige og tilfredse. Han ga de to første menneskene alt de trengte for å være lykkelige – deriblant ekte frihet.

4. Hva slags frihet hadde Adam og Eva? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁴ Når vi leser de to første kapitlene i 1. Mosebok, ser vi fort at Adam og Eva hadde den slags frihet som mennesker i dag bare kan håpe på – frihet fra nød, frykt og undertrykkelse. Adam og Evas liv var fullstendig fritt for bekymringer for mat, arbeid, sykdom og død. (1. Mos 1:27–29; 2:8, 9, 15) Betyr det at de hadde absolutt frihet? La oss se.

5. Hva må til for at alle skal kunne ha frihet?

⁵ Mange i dag tenker at for å være virkelig fri må man kunne gjøre alt man har lyst til, uansett hvilke konsekvenser det måtte få. Oppslagsverket The World Book Encyclopedia definerer frihet som «evnen til å treffe valg og sette dem ut i livet». Men det sies videre: «Fra en juridisk synsvinkel er folk frie hvis samfunnet ikke pålegger dem urettferdige, unødvendige eller urimelige restriksjoner.» I dette ligger det at det i praksis er nødvendig med visse restriksjoner eller grenser for at alle i samfunnet skal kunne ha frihet. Spørsmålet blir da: Hvem har rett til å bestemme hvilke grenser som er rettferdige, nødvendige og rimelige?

6. (a) Hvorfor er Jehova den eneste som har absolutt frihet? (b) Hva slags frihet kan menneskene ha, og hvorfor?

⁶ Når det gjelder frihet, bør vi huske at Jehova Gud er den eneste som har absolutt, ubegrenset frihet. Hvorfor er det bare han som har det? Fordi han er Skaperen av alt og er universets allmektige Overherre. (1. Tim 1:17; Åp 4:11) Kong David beskrev på en vakker måte den unike og opphøyde stillingen som bare Jehova har. (Les 1. Krønikebok 29:11, 12.) Alle skapninger i himmelen og på jorden har derfor frihet bare i relativ forstand – friheten deres har grenser. De må erkjenne at Jehova Gud, Den høyeste i universet, har full rett til å fastsette grenser som han mener er rettferdige, nødvendige og rimelige. Det var faktisk det Jehova gjorde for menneskene helt fra begynnelsen av.

7. Hva er noe av det som ligger instinktivt i oss, og som gir oss glede?

⁷ Selv om Adam og Eva i begynnelsen hadde stor frihet, var det satt visse grenser for dem. Noen av dem forholdt de seg til rent instinktivt, men de var likevel grenser. De visste for eksempel at de for å fortsette å leve måtte puste, spise og sove. Følte de at de mistet friheten fordi de måtte gjøre disse tingene? Nei, for Jehova sørget for at selv slike rutinemessige ting kunne gi dem glede og tilfredshet. (Sal 104:14, 15; Fork 3:12, 13) Hvem synes vel ikke det er herlig å trekke et dypt åndedrag med frisk luft, spise yndlingsmaten sin eller våkne opp etter en god natts søvn? Vi gjør alt dette med glede, uten å føle at det hemmer oss eller er tyngende. Adam og Eva følte uten tvil det samme.

8. Hvilken konkret befaling ga Gud Adam og Eva, og hvorfor?

⁸ Jehova ga Adam og Eva konkret befaling om å befolke jorden og ta vare på den. (1. Mos 1:28) Tok denne befalingen  på noen måte fra dem friheten? Absolutt ikke! Den ble gitt for at menneskene skulle få spille en rolle i Skaperens hensikt, som går ut på at hele jorden skal gjøres til et paradis der fullkomne mennesker skal bo i all evighet. (Jes 45:18) I vår tid går man ikke imot Jehovas vilje om man velger å være ugift eller velger å ikke få barn. Det er likevel vanlig at folk gifter seg og får barn, selv om det byr på utfordringer. (1. Kor 7:36–38) Hvorfor? Fordi det å gifte seg og få barn gjør at man, under normale omstendigheter, føler glede og tilfredshet. (Sal 127:3) Adam og Eva kunne ha opplevd at ekteskapet og familien ga dem glede og lykke i all evighet.

9. Hvorfor var ikke Guds befaling i 1. Mosebok 2:17 urettferdig, unødvendig eller urimelig?

⁹ Jehova ga Adam og Eva også en annen befaling, og han kom med en klar advarsel om hvilken straff de ville få hvis de ikke fulgte den. Han sa: «Treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mos 2:17) Var denne befalingen på noen måte urettferdig, unødvendig eller urimelig? Tok den fra Adam og Eva friheten? På ingen måte. En rekke bibelkommentatorer bemerker at befalingen var logisk og fornuftig. En av dem sier for eksempel: «Det som ligger i Guds befalinger i [1. Mosebok 2:16, 17], er at det bare er Gud som vet hva som er godt ... for menneskene, og at det bare er Gud som vet hva som ikke er godt ... for dem. For å kunne glede seg over det som er ‘godt’, må menneskene stole på Gud og være lydige mot ham. Hvis de er ulydige, vil de selv måtte avgjøre hva som er godt ... og hva som ikke er godt.» Dette er en byrde som menneskene ikke klarer å bære selv.

10. Hvorfor bør vi ikke tenke at det å ha en fri vilje er det samme som å ha rett til å bestemme hva som er godt og ondt?

¹⁰ Mange som i dag leser Jehovas befaling til Adam, mener at Adam ble nektet friheten til å gjøre det han ville. De forveksler det å ha en fri vilje med det å ha rett til å bestemme hva som er godt, og hva som er ondt. Adam og Eva hadde frihet til å velge om de ville være lydige mot Gud eller ikke. Men det er bare Jehova som har rett til å bestemme i absolutt forstand hva som er godt, og hva som er ondt, slik «treet til kunnskap om godt og ondt» symboliserte. (1. Mos 2:9) Vi må innrømme at vi ikke alltid vet hva valgene våre vil føre til, og heller ikke om utfallet av dem alltid vil være til vårt beste. Det er grunnen til at vi så ofte ser at folk tar valg som fører til lidelse, katastrofe eller tragedie, selv om de har hatt aldri så gode intensjoner. (Ordsp 14:12) Ja, vi mennesker har begrensninger. Gjennom den befalingen Jehova ga Adam og Eva, lærte han dem i sin kjærlighet hvordan de skulle bruke sin frihet. Hvordan reagerte de?

11, 12. Hvorfor viste Adam og Evas valg seg å bli katastrofalt? Illustrer.

¹¹ Som vi vet, valgte Adam og Eva å være ulydige. Satan påsto: «Deres øyne [vil] bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt», og Eva syntes dette var så fristende at hun ikke klarte å stå imot. (1. Mos 3:5) Førte det valget Adam og Eva tok, til at de fikk større  frihet på noen måte? Nei, det gjorde ikke det. Valget deres førte ikke til det Satan hadde sagt. De erfarte snart at det at de hadde ignorert Jehovas befaling og gått sine egne veier, fikk katastrofale følger. (1. Mos 3:16–19) Hvorfor fikk det slike følger? Ganske enkelt fordi Jehova ikke har gitt menneskene frihet til selv å bestemme hva som er godt, og hva som er ondt. – Les Ordspråkene 20:24; Jeremia 10:23.

¹² Vi kan illustrere dette med en pilot som flyr et fly. For å komme trygt fram må han vanligvis følge en flyrute som er godkjent på forhånd. Piloten kan bruke navigasjonsinstrumenter om bord og være i kontakt med kontrolltårn underveis, slik at han kan komme fram til bestemmelsesstedet. Men hvis en pilot velger å ignorere anvisningene og å fly en rute han selv har lyst til å fly, kan det få katastrofale følger. I likhet med en slik pilot ville Adam og Eva gjøre tingene på sin egen måte. De brydde seg ikke om de anvisningene Gud hadde gitt dem. Hva førte det til? Det ble en tragisk krasjlanding, for å si det sånn. Det førte til synd og død for dem selv og for etterkommerne deres. (Rom 5:12) I sin streben etter å kunne bestemme selv mistet de den ekte friheten de hadde fått.

13, 14. Hvordan kan vi få ekte frihet?

¹³ Mange tenker at jo mer frihet man har, jo bedre har man det, men faktum er at ubegrenset frihet er et tveegget sverd. Det er riktignok mange fordeler ved å ha frihet, men vi tør knapt forestille oss hvordan verden hadde vært hvis det ikke fantes noen som helst grenser å forholde seg til. The World Book Encyclopedia sier: «Lovene i ethvert organisert samfunn utgjør et komplisert mønster av friheter og restriksjoner som er balansert opp mot hverandre.» Ja, et samfunn har lover som både beskytter og begrenser folks frihet. Dette blir fort komplisert. Det  kan vi se av de utallige lovene som menneskene har laget, og av at det trengs så mange advokater og dommere til å tolke og anvende dem.

¹⁴ Som en kontrast til dette pekte Jesus Kristus på en enkel måte vi kan få ekte frihet på. Han sa: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh 8:31, 32) Det Jesus sa om hvordan vi kan få ekte frihet, innebærer to krav: For det første må vi godta den sannheten han forkynte, og for det andre må vi bli hans disipler. Men hva er det vi blir frigjort fra? Jesus sa videre: «Enhver som gjør synd, er en slave av synden. Hvis ... Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri.» – Joh 8:34, 36.

15. Hvorfor kan den friheten Jesus lovte, gjøre oss virkelig frie?

¹⁵ Den friheten som Jesus lovte sine disipler, er langt bedre enn den sosiale eller politiske friheten som de fleste ønsker seg i dag. Da Jesus sa: «Hvis ... Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri», snakket han om å bli fri fra det verste slaveriet og den verste undertrykkelsen som menneskene noen gang har opplevd – det å være «en slave av synden». Synden får oss ikke bare til å gjøre gale ting, men den kan også hindre oss i å gjøre det vi vet er rett, og i å gjøre vårt beste. På den måten er vi slaver av synden, noe som fører til frustrasjon, smerte, lidelse og til slutt død. (Rom 6:23) Apostelen Paulus følte dyp fortvilelse over dette slaveriet. (Les Romerne 7:21–25.) Det er først når vi blir kvitt syndens lenker, at vi kan få ekte frihet, den frihet som Adam og Eva en gang hadde.

16. Hvordan kan vi bli virkelig frie?

¹⁶ Det at Jesus sa: «Hvis dere blir i mitt ord», viser at det er visse krav vi må oppfylle, eller visse grenser vi må holde oss innenfor, for at han skal kunne frigjøre oss. Som innviede kristne har vi sagt nei til oss selv og valgt å godta de grensene som Jesus har fastsatt for sine disipler. (Matt 16:24) Som Jesus lovte, vil vi i framtiden bli virkelig frie når verdien av hans gjenløsningsoffer fullt ut blir anvendt til gagn for oss.

17. (a) Hva vil gi oss et virkelig meningsfylt og godt liv? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁷ Når vi følger Jesu lære som disipler av ham, får vi et virkelig meningsfylt og godt liv. Det åpner også muligheten for å bli fullstendig frigjort fra slaveriet under synd og død. (Les Romerne 8:1, 2, 20, 21.) Den neste artikkelen viser hvordan vi kan bruke den friheten vi har nå, på en klok måte, slik at vi i all evighet kan bringe ære til Jehova, den Gud som gir ekte frihet.