Spørsmål fra leserne
I den engelske reviderte utgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter (2013-utgaven) er Salme 144:12–15 gjengitt slik at teksten beskriver Guds folk. I den forrige utgaven viste disse versene tilbake til de onde ‘fremmede’, som er nevnt i vers 11. Hvorfor har ordlyden blitt justert?
Den hebraiske teksten gir rom for begge gjengivelsene. Den reviderte ordlyden er basert på følgende faktorer:
Den reviderte ordlyden kan forsvares leksikalsk og grammatikalsk. Det som avgjør hvilken forbindelse det er mellom Salme 144:12–15 og versene foran, er betydningen av det første ordet i vers 12, som er det hebraiske ordet asjer. Asjer kan gjengis på en rekke måter. Det kan for eksempel oversettes med den relative subjunksjonen «som» eller med «de som». Det ble gjengitt med «de som» i vers 12 i den forrige utgaven. Det gjorde at de gode tingene som er nevnt i versene 12 til 14, gjaldt de onde, som er nevnt i versene foran. Men asjer kan også angi resultat eller konsekvens og oversettes med «for at», «slik at» eller «da». Det er gjengivelsen «da» som er brukt i vers 12 i 2013-revisjonen og i andre bibeloversettelser.
Den reviderte ordlyden passer godt med resten av salmen. Når vers 12 begynner med «da», oppfattes de velsignelsene som er nevnt i versene 12 til 14, som velsignelser som de rettferdige får, de som ber om å bli befridd og reddet fra de onde (vers 11). Denne justeringen påvirker også vers 15, som nå inneholder to parallelle tanker, for de to gangene det står «lykkelig er det folk», siktes det nå til samme folk – Jehovas folk. Ha også i tankene at den opprinnelige hebraiske teksten ikke hadde noe tegnsetting, for eksempel anførselstegn. Derfor må oversetterne avgjøre hva som er den riktige betydningen, ved å ta i betraktning den hebraiske poetiske stilen, sammenhengen og beslektede skriftsteder.
Den reviderte ordlyden stemmer med andre skriftsteder som lover velsignelser for Guds trofaste folk. Den justerte gjengivelsen av ordet asjer gjør at salmen nå reflekterer det velfunderte håpet som skribenten, David, hadde om at Gud, etter å ha befridd nasjonen Israel fra dens fiender, skulle velsigne folket med lykke og velstand. (3. Mos 26:9, 10; 5. Mos 7:13; Sal 128:1–6) Det står for eksempel i 5. Mosebok 28:4: «Velsignet skal din livsfrukt være og frukten av din jord og frukten av ditt husdyr, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe.» Mens Davids sønn Salomo regjerte, opplevde nasjonen faktisk en fred og velstand uten like. Sider ved Salomos styre peker dessuten fram mot Messias’ styre. – 1. Kong 4:20, 21; Sal 72:1–20.
Den justerte ordlyden i Salme 144 forandrer ikke vår forståelse av Bibelens lære. Men den får hele salmen til å reflektere tydeligere det håpet Jehovas tjenere har hatt gjennom lang tid – at Gud skal fjerne de onde og deretter innføre varig fred og velstand for de rettferdige. – Sal 37:10, 11.