Når du har lyst til å bli kjent med noen, er sannsynligvis det første du gjør, å spørre hva han eller hun heter. Hvis du skulle spurt Gud om det samme, hva ville han da ha svart?

«Jeg er Jehova, det er mitt navn.» – Jesaja 42:8.

Navnet er viktig for Gud. Det var ingen som ga Gud hans navn – han valgte det selv. Jehova har selv sagt: «Dette er mitt navn for evig, og ved dette navnet skal jeg huskes fra generasjon til generasjon.» (2. Mosebok 3:15) I Bibelen er det ingen av Guds titler, for eksempel Den Allmektige, Far, Herren og Gud, som forekommer oftere enn navnet hans, og Guds navn forekommer oftere enn noe annet personlig navn, for eksempel Abraham, Moses, David og Jesus. Dessuten er det Jehovas vilje at hans navn skal bli kjent. Bibelen sier: «La folk få vite at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» – Salme 83:18.

Navnet er viktig for Jesus. I den bønnen som blir kalt Fadervår, eller Herrens bønn, lærte Jesus sine disipler å be til Gud med ordene: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6:9) Jesus selv ba til Gud: «Far, herliggjør ditt navn.» (Johannes 12:28) Jesus gjorde det å herliggjøre Guds navn til det viktigste i livet, og av den grunn kunne han si i bønn: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent.» – Johannes 17:26.

Navnet er viktig for dem som kjenner Gud. Guds folk i fortiden forsto at deres beskyttelse og frelse var knyttet til Guds unike navn. «Jehovas navn er et sterkt tårn. Den rettferdige løper inn dit og blir beskyttet.» (Ordspråkene 18:10) «Alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Joel 2:32) Bibelen  viser at Guds navn skulle være et kjennetegn på dem som tjener ham. «Hvert folkeslag vandrer i sin egen guds navn, men vi skal vandre i vår Gud Jehovas navn for evig og alltid.» – Mika 4:5; Apostlenes gjerninger 15:14.

Navnet identifiserer Gud på en unik måte. Mange hebraiskkyndige mener at navnet Jehova betyr «han får ... til å bli». Jehova Gud ga et innblikk i hva navnet betyr, i en samtale han hadde med Moses. Jehova sa om seg selv: «Jeg skal bli hva jeg velger å bli.» (2. Mosebok 3:14) Guds navn viser altså at han ikke bare er Skaperen – den som har fått alt til å bli til. Navnet hans forteller også om hans evne til å få seg selv eller det han har skapt, til å bli hva som helst som er nødvendig for at hans vilje skal bli gjennomført. Selv om titler kan beskrive Guds stilling, myndighet eller makt, er det bare navnet hans, Jehova, som rommer alt det han er og kan bli.

Navnet viser at Gud er interessert i oss. Betydningen av Guds navn viser at han alltid kommer til å være lojal mot sitt skaperverk, noe som inkluderer oss. Og det at Gud har gjort sitt navn kjent for oss, viser at han ønsker at vi skal bli kjent med ham. Han tok tross alt initiativet til å fortelle hva navnet hans er, lenge før menneskene spurte om det. Det er tydelig at Gud ikke vil at vi skal se på ham som en vag og fjern guddom, men som en ekte Person, som vi kan ha et nært forhold til. – Salme 73:28.

Når vi bruker Guds navn, viser vi at vi er interessert i ham. For å illustrere det: Når du ønsker å bli kjent med noen, vil du gjerne at han eller hun skal bruke navnet ditt. Hvordan ville du ha følt det hvis den personen konsekvent nektet å bruke det? Etter hvert ville du sannsynligvis begynne å lure på om vedkommende egentlig ønsket å bli din venn. Slik er det også med Jehova Gud. Han har fortalt oss mennesker hva navnet hans er, og han oppmuntrer oss til å bruke det. Når vi gjør det, viser vi Jehova at vi ønsker å nærme oss ham. Ja, han legger til og med merke til «dem som tenker på [eller: «setter stor pris på», fotnote] hans navn.» – Malaki 3:16.

Det første man må gjøre for å bli kjent med Gud, er å finne ut hva navnet hans er. Men vi må ikke stoppe der. Vi må bli kjent med Personen bak navnet. Vi må finne ut hvordan han er.