Lukas’ evangelium nevner at Jesus åpnet Jesajas’ bokrull, leste fra den og rullet den sammen igjen. Og profeten Jeremia ble bedt om å skrive ned et budskap fra Gud i en bokrull. – Jeremia 36:2; Lukas 4:16–20.

Hvordan laget man bokruller? Stykker av materialer som lær, pergament eller papyrus ble limt sammen til en remse. Remsen kunne rulles rundt en stokk med teksten innover. Teksten var skrevet i smale spalter på remsen. Hvis remsen var lang, var det stokker i begge endene, slik at leseren kunne rulle ut med den ene hånden og inn med den andre til han fant det stedet han var ute etter.

«Fordelen med en bokrull var at den var så lang [ofte rundt ti meter] at den kunne romme en hel bok, samtidig som den var nokså liten når den var sammenrullet», står det i The Anchor Bible Dictionary. Det blir for eksempel anslått at Lukas’ evangelium må ha krevd en bokrull som var 9,5 meter lang. Noen ganger ble kantene øverst og nederst på bokrullen skåret til, pusset glatte med pimpstein og farget.

Da det israelittiske presteskapet ble innført, var det bare én som var øversteprest om gangen, og han var det livet ut. (4. Mosebok 35:25) Aron var den første som hadde denne stillingen. Vanligvis gikk oppgaven i arv fra far til eldste sønn. (2. Mosebok 29:9) Mange av Arons mannlige etterkommere var prester, men bare noen relativt få var øversteprester.

Da Israel ble underlagt fremmed herredømme, utnevnte og fjernet ikke-israelittiske herskere jødiske øversteprester som de selv ville. Det ser likevel ut til at de som ble utnevnt, nesten alltid ble valgt fra en bestemt gruppe av privilegerte familier, vanligvis fra Arons slektslinje. Uttrykket «overprestene» sikter tydeligvis til de viktigste medlemmene av presteskapet. Gruppen av overprester kan ha innbefattet prominente medlemmer av familiene til øversteprestene, øversteprester som var blitt avsatt, som Annas, og overhodene for de 24 presteavdelingene. – Matteus 2:4; Markus 8:31; Apostlenes gjerninger 4:6; 1. Krønikebok 24:1–19.