ETTERLIGN DERES TRO ENOK
Gud hadde godkjent ham
ENOK hadde levd lenge. Det er kanskje vanskelig å forestille seg, men denne mannen hadde levd i hele 365 år – mer enn fire ganger lenger enn det som er vanlig for et menneske i dag! Men han var egentlig ikke så gammel sammenlignet med andre på hans tid. Den gangen, for over 5000 år siden, levde folk mye lenger enn de gjør i dag. Adam, det første menneske, hadde levd i over 600 år da Enok ble født, og deretter levde han i 300 år til! Noen av Adams etterkommere levde til og med enda lenger. Så i en alder av 365 år kan Enok ha sett ganske sprek ut, lik en mann som fortsatt hadde mye av livet foran seg. Men Enok hadde faktisk ikke det.
Enok var sannsynligvis i livsfare. Se ham for deg. Han er på flukt. Han har nettopp overbrakt et budskap fra Gud til mennesker som hater ham. Reaksjonen deres kverner i hodet på ham. Ansiktene deres var forvrengt av raseri. De forakter budskapet hans, og de hater den guden som har sendt ham. De kan ikke angripe Enoks Gud, Jehova, men de kan så absolutt angripe denne mannen! Kanskje Enok lurer på om han noen gang vil få se familien sin igjen. Tenker han på kona og døtrene? På sønnen Metusjalah? Eller på sønnesønnen Lamek? (1. Mosebok 5:21–23, 25) Er dette slutten?
Enok er en litt gåtefull skikkelse i Bibelen. Det er bare tre korte passasjer i Bibelen som forteller noe om ham. (1. Mosebok 5:21–24; Hebreerne 11:5; Judas 14, 15) Men disse versene inneholder egentlig nok informasjon til at vi kan danne oss et bilde av en mann med sterk tro. Har du en familie å ta deg av? Synes du det kan være vanskelig å forsvare det du vet er rett? I så fall kan du lære mye av Enoks tro.
«ENOK FORTSATTE Å VANDRE MED DEN SANNE GUD»
Det stod dårlig til med menneskene på Enoks tid. Han var den sjuende i rekken fra Adam. På den tiden var menneskene mye nærmere den fysiske fullkommenhet som Adam og Eva en gang hadde hatt og mistet, så det var derfor de fortsatt levde så lenge. Men de var i en elendig forfatning, både moralsk og åndelig. Samfunnet var gjennomsyret av vold, en trend som begynte i andre generasjon, da Kain drepte sin bror Abel. Det ser ut til at en av Kains etterkommere var ganske stolt av at han var mer voldelig og hevngjerrig enn Kain! I tredje generasjon oppstod det en ny form for ondskap. Folk begynte å påkalle Jehovas navn, men ikke som en ærbødig tilbedelseshandling. De brukte tydeligvis Guds hellige navn på en blasfemisk, respektløs måte. – 1. Mosebok 4:8, 23–26.
Denne formen for fordervet religion var på frammarsj på Enoks tid. Da Enok vokste opp, stod han altså overfor et valg. Skulle han tilpasse seg folk flest på den tiden? Eller skulle han søke den sanne Gud, Jehova, som hadde skapt himmelen og jorden? Det må ha gjort dypt inntrykk på ham å få høre om Abel, som hadde dødd som martyr fordi han tilbad Jehova på en måte som Han godkjente. Enok valgte også å tilbe Jehova. Første Mosebok forteller at ‘Enok fortsatte å vandre med den sanne Gud’. Dette viser tydelig at Enok skilte seg ut som en gudfryktig mann i en ugudelig verden. Han er den første i Bibelen som blir omtalt på en slik måte. 5:22
Det samme verset i Bibelen sier at Enok fortsatte å vandre med Jehova etter å ha blitt far til sønnen Metusjalah. Vi ser at Enok ble familiemann i en alder av 65 år. Han hadde en kone, som ikke er navngitt i Bibelen, og et ukjent antall «sønner og døtre». Hvis en far skal vandre med Gud mens han oppdrar og sørger for en familie, må han prøve å gjøre dette på Guds måte. Enok forstod at Jehova forventet av ham at han skulle være trofast mot sin kone. (1. Mosebok 2:24) Og han gjorde helt sikkert sitt beste for å lære barna sine om Jehova Gud. Hva førte det til?
Bibelen gir oss bare små hint om dette. Den sier ikke noe om troen til Enoks sønn Metusjalah, som er den personen i den bibelske beretning som har levd lengst. Han døde i det året vannflommen kom. Men det Bibelen sier, er at Metusjalah ble far til Lamek. Lamek levde samtidig med sin bestefar Enok i over 100 år. Og Lamek vokste opp til å bli en mann med en bemerkelsesverdig tro. Han ble inspirert av Gud til å komme med en profeti om sin sønn Noah, og den profetien gikk i oppfyllelse etter vannflommen. I likhet med sin oldefar Enok skilte Noah seg ut som en mann som vandret med Gud. Noah fikk aldri treffe Enok. Men Enok etterlot seg en rik åndelig arv. Noah kan ha hørt om denne arven gjennom sin egen far, Lamek, gjennom bestefaren Metusjalah eller kanskje gjennom Jared, Enoks far, som døde da Noah var 366 år gammel. – 1. Mosebok 5:25–29; 6:9; 9:1.
Tenk hvor forskjellige Enok og Adam var. Adam – som var fullkommen – syndet mot Jehova, og det han etterlot seg, var opprør og elendighet. Enok – som var ufullkommen – vandret med Gud og etterlot etterkommerne sine et troens eksempel. Adam døde da Enok var 308 år. Sørget Adams familie over sin egoistiske forfader? Det vet vi ikke. Uansett, Enok «fortsatte å vandre med den sanne Gud». – 1. Mosebok 5:24.
Hvis du har ansvaret for en familie, er det fint å tenke over hva du kan lære av Enoks tro. Det er viktig å sørge for familien rent fysisk, men det er enda viktigere å sørge for den åndelig sett. (1. Timoteus 5:8) Det behovet dekker du ikke bare ved det du sier, men også ved det du gjør. Hvis du vil vandre med Gud slik Enok gjorde, ved å la deg lede av Guds inspirerte normer, vil også du kunne gi familien din en rik arv – et uvurderlig eksempel som den enkelte i familien kan følge.
ENOK ‘PROFETERTE OM DEM’
Som en troens mann i en ugudelig verden kan Enok ha følt seg ensom. Men la hans Gud, Jehova, merke til ham? Ja, det gjorde han. En dag kommuniserte Jehova med sin trofaste tjener. Gud gav Enok et budskap som han skulle kunngjøre for folk på den tiden. Dermed gjorde han Enok til profet, den første profeten som fikk et budskap som er nedskrevet i Bibelen. Dette vet vi fordi Judas, *
en av Jesu halvbrødre, ble inspirert av Gud til å skrive ned Enoks profetiske ord mange hundre år senere.Hva går Enoks profeti ut på? Den lyder slik: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» (Judas 14, 15) Det første du kanskje legger merke til, er at Enok snakket i fortid, som om Gud allerede hadde gjort det profetien beskriver. Det er et mønster som går igjen i mange profetier som ble uttalt senere. Tanken er denne: Profeten omtaler noe som skal skje i framtiden, som om det allerede har skjedd. Det gjør han for å understreke hvor sikkert det er at profetien kommer til å bli oppfylt! – Jesaja 46:10.
Hvordan var det for Enok å skulle overbringe dette budskapet til folk på hans tid? Legg merke til hvor kraftfullt budskapet var. Uttrykkene «ugudelige», «ugudelig» og «sjokkerende» blir brukt for å fordømme folket, handlingene deres og den måten de gjorde dem på. Profetien gjorde alle mennesker oppmerksom på at den verden de hadde bygd opp etter at Adam og Eva ble jaget ut av Eden, var fordervet tvers igjennom. Den skulle få en katastrofal ende når Jehova kom med sine «hellige myriader» – legioner av mektige engler i krigsformasjon – for å bringe ødeleggelse. Enok uttalte fryktløst dette budskapet fra Gud, og han gjorde det alene! Kanskje fulgte Lamek imponert med på det hans modige bestefar gjorde. Vi forstår i så fall godt hvorfor.
Enoks tro kan få oss til å spørre oss selv om vi ser på den verden vi lever i, slik Gud gjør. Det domsbudskapet Enok så modig forkynte, gjelder like mye verden i dag som verden på Enoks tid. I harmoni med Enoks advarsel førte Jehova en stor vannflom over den ugudelige verden på Noahs tid. Men den ødeleggelsen utgjør et mønster for en enda større ødeleggelse som vil komme. (Matteus 24:38, 39; 2. Peter 2:4–6) I dag som den gang står Gud klar med sine hellige myriader for å fullbyrde sin rettferdige dom over den ugudelige verden. Hver og én av oss må merke oss Enoks advarsel og gjøre andre kjent med den. Familie og venner kan ta avstand fra oss, og noen ganger kan vi føle at vi står alene. Men Jehova sviktet ikke Enok, og han vil heller aldri svikte sine trofaste tjenere i dag!
«FORFLYTTET SÅ HAN IKKE SKULLE SE DØDEN»
Hvordan gikk det med Enok? På sett og vis er det som skjedde rundt hans død, enda mer gåtefullt enn hans liv. Beretningen i 1. Mosebok sier ganske enkelt: «Enok fortsatte å vandre med den sanne Gud. Så var han ikke mer, for Gud tok ham bort.» (1. Mosebok 5:24) På hvilken måte tok Gud bort Enok? Apostelen Paulus forklarte senere: «Ved tro ble Enok forflyttet så han ikke skulle se døden, og han var ikke å finne noe sted, fordi Gud hadde forflyttet ham; for før han ble forflyttet, fikk han det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud.» (Hebreerne 11:5) Hva mente Paulus med ordene «forflyttet så han ikke skulle se døden»? Noen bibeloversettelser sier at Gud tok Enok opp til himmelen. Men det kan ikke stemme. Bibelen viser at Jesus Kristus var den første som ble oppreist til liv i himmelen. – Johannes 3:13.
Hebreerne 11:13) Hans fiender lette sikkert etter ham, men han var «ikke å finne noe sted». Det var kanskje fordi Jehova hadde fjernet liket av ham, slik at Enoks fiender ikke kunne skjende det eller bruke det til å fremme falsk religion. *
I hvilken forstand ble så Enok «forflyttet», slik at han ikke så døden? Jehova forflyttet sannsynligvis Enok fra livet til døden og skånte ham på den måten for en eventuell smertefull død. Men først fikk Enok vite at Gud hadde godkjent ham. Hvordan? Like før sin død kan Enok i et syn fra Gud ha fått se jorden som et paradis. Etter at han hadde fått dette tydelige tegnet på Jehovas godkjennelse, sovnet han inn i døden. Paulus skrev om Enok og andre trofaste menn og kvinner: «I tro døde alle disse.» (La oss med dette resonnementet i tankene prøve å forestille oss hvordan Enoks liv kan ha endt. Se for deg dette mulige scenarioet: Enok er på flukt. Han er nesten helt utmattet. De som forfølger ham, er rasende på grunn av det domsbudskapet han har forkynt for dem. Enok finner et skjulested der han kan hvile seg litt, men han er klar over at han ikke kan unnslippe forfølgerne stort lenger. En voldsom død er faretruende nær. Mens han hviler, ber han til Gud. Så kommer det en dyp fred og ro over ham. Enok blir ført langt bort i et syn – et syn som er så levende at det er som om han virkelig er der.
Tenk deg at et syn åpenbarer seg for ham. Der ser han en verden som er helt annerledes enn den verden han kjenner. For ham ser den ut til å være like vakker som Edens hage, men det er ingen kjeruber der som hindrer mennesker i å komme inn i den. Det er utallige menn og kvinner der – og alle er unge og friske og i full vigør. Alle lever i fred. Det finnes ikke spor av det hatet og den religiøse forfølgelsen som Enok kjenner så altfor godt. Han føler seg trygg på at han er elsket av Jehova og har hans godkjennelse. Han er sikker på at det er her han hører hjemme. Idet freden senker seg over ham, lukker han øynene og glir inn i en dyp, drømmeløs søvn.
Og i den tilstanden har han vært til dags dato. Han sover i døden, trygt bevart i Jehova Guds ubegrensede minne! Som Jesus Kristus senere lovte, vil den dagen komme da alle de som er i Guds minne, skal høre hans røst, komme fram fra gravene og slå øynene opp i en vakker og fredelig ny verden. – Johannes 5:28, 29.
Kunne du tenke deg å være der da? Tenk så spennende det blir å kunne hilse på Enok og få lære mer om alt det han opplevde! Da vil han kunne fortelle om vårt tenkte scenario fra hans siste øyeblikk stemmer med virkeligheten. Uansett er det noe svært viktig vi bør lære av ham allerede nå. Etter at Paulus hadde omtalt Enok, sa han: «Uten tro er det umulig å behage [Gud].» (Hebreerne 11:6) Dette er virkelig en god grunn til å etterligne Enoks mot og tro!
^ avsn. 14 Noen bibelkommentatorer hevder at Judas siterte fra det apokryfiske skriftet Enoks bok, men dette er et fantasifullt skrift av ukjent opprinnelse som med urette blir tilskrevet Enok. Boken inneholder en nøyaktig gjengivelse av Enoks profeti, men gjengivelsen er muligens basert på en gammel, tapt kilde – enten i form av et dokument eller en muntlig overlevering. Judas kan ha brukt den samme gamle kilden eller fått høre om Enok av Jesus, som i sin himmelske tilværelse hadde vært vitne til Enoks livsløp.
^ avsn. 20 Dette er trolig grunnen til at Jehova gjorde det samme med Moses’ og Jesu legeme. – 5. Mosebok 34:5, 6; Lukas 24:3–6; Judas 9.