Apostelen Paulus beskriver Jehova * som «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». (2. Korinter 1:3, 4) Bibelen forsikrer oss altså om at Gud kan hjelpe alle, og at ingen tragedie er så stor at vår himmelske Far ikke kan trøste oss.

Men vi må selvfølgelig gjøre noe selv hvis vi ønsker å bli trøstet av Gud. Hvordan kunne for eksempel en lege hjelpe oss hvis vi aldri bestilte en time hos ham? Profeten Amos spør: «Går to sammen uten at de har møttes etter avtale?» (Amos 3:3) Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» – Jakob 4:8.

Hvordan kan vi være sikre på at Gud vil nærme seg oss? For det første fordi han gang på gang har sagt at han vil hjelpe oss. (Se  rammen.) For det andre fordi vi har overbevisende vitneutsagn fra mennesker som Gud har trøstet – ekte mennesker, både fra vår tid og fra fortiden.

En som opplevde mange tragedier, var kong David, og i likhet med mange i dag søkte han hjelp hos Gud. «Hør mine inntrengende bønners røst når jeg roper til deg om hjelp», bønnfalt han Jehova. Fikk han svar? Ja. David sa videre: «Jeg er blitt hjulpet, så mitt hjerte jubler.» – Salme 28:2, 7.

Jesus har fått en nøkkelrolle i Guds hensikt når det gjelder å gi trøst. Gud gav Jesus blant annet i oppgave å «forbinde dem som har et sønderknust hjerte», og «trøste alle de sørgende». (Jesaja 61:1, 2) Som forutsagt var Jesus spesielt oppmerksom på mennesker som ‘slet og var tynget av byrder’. – Matteus 11:28–30.

Jesus trøstet folk ved å gi dem kloke råd, behandle dem vennlig og noen ganger ved å helbrede syke. En gang bønnfalt en spedalsk ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» Motivert av medfølelse svarte Jesus: «Jeg vil. Bli ren.» (Markus 1:40, 41) Og den spedalske ble helbredet.

 I dag er ikke Guds Sønn på jorden, slik at han kan trøste oss personlig. Men hans Far, Jehova, «all trøsts Gud», hjelper fortsatt dem som trenger det. (2. Korinter 1:3) Tenk over fire metoder som Gud bruker for å gi trøst.

• Bibelen. «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» – Romerne 15:4.

• Guds hellige ånd. Kort tid etter at Jesus døde, gikk den kristne menighet inn i en periode med fred. Hvorfor? «Den vandret i Jehovas frykt og i den hellige ånds trøst.» (Apostlenes gjerninger 9:31) Den hellige ånd, Guds virksomme kraft, er veldig sterk. Gud kan bruke den til å trøste hvem som helst i en hvilken som helst situasjon.

• Bønn. Bibelen kommer med dette rådet: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner.» – Filipperne 4:6, 7.

• Trosfeller kan være et trøstende sikkerhetsnett av ekte venner. Apostelen Paulus omtalte medarbeiderne sine som «en styrkende hjelp» i tider med «nød og trengsel». – Kolosserne 4:11; 1. Tessaloniker 3:7.

Men du lurer kanskje på hvordan alt dette fungerer i praksis. Vi skal nå se litt nærmere på erfaringene til noen som har opplevd de problemene som ble nevnt i den forrige artikkelen. Også du kan erfare at Gud fortsatt holder dette hjertevarmende løftet: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.» – Jesaja 66:13, NO 2011.