Det finnes ikke noe fotografi av Jesus. Han sto aldri modell for et portrettmaleri eller en skulptur. Men opp gjennom århundrene har utallige kunstnere framstilt ham på forskjellige måter.

Disse kunstnerne kunne selvsagt ikke vite hvordan Jesus egentlig så ut. Kultur, religiøse oppfatninger og ønskene til dem som ga kunstnerne oppdrag, var ofte avgjørende for hvordan Jesus ble framstilt. Men maleriene og skulpturene påvirket manges syn på Jesus og hans lære og ga noen ganger folk et uklart bilde av hvordan han var.

Noen kunstnere har framstilt Jesus som tynn og svak med langt hår og pistrete skjegg eller har gitt ham et veldig trist uttrykk. Andre ganger har han blitt framstilt med en glorie, som et åndevesen eller som en som holdt avstand til andre. Men gir slike framstillinger et riktig bilde av Jesus? Hvordan kan vi finne ut av det? Én ting vi kan gjøre, er å undersøke vers i Bibelen som kaster lys over hvordan han kan ha sett ut. Dette kan også hjelpe oss til å få et klart bilde av hvordan han var.

I en bønn Jesus ba, tydeligvis i forbindelse med at han ble døpt, sa han: «En kropp gjorde du i stand til meg.» (Hebreerne 10:5, NO 2011; Matteus 3:13–17) Hvordan så den kroppen ut? Omkring 30 år tidligere hadde engelen Gabriel fortalt Maria at hun skulle bli gravid og «føde en sønn, ... Guds Sønn». (Lukas 1:31, 35) Så Jesus var et fullkomment menneske, slik Adam var da han ble skapt. (Lukas 3:38; 1. Korinter 15:45) Jesus må derfor ha vært en velbygd mann, og han lignet sannsynligvis på den jødiske moren sin, Maria.

Jesus hadde skjegg, for det var vanlig at jøder, i motsetning til romere, hadde skjegg. Det ble sett på som verdig og respektabelt å ha skjegg, og man lot det ikke være langt og ustelt. Vi kan være sikre på at Jesus trimmet skjegget og klipte håret. Det var bare de jødene som var nasireere, slik Samson var, som ikke klipte håret. – 4. Mosebok 6:5; Dommerne 13:5.

Jesus var snekker store deler av livet, og han hadde ikke de moderne verktøyene vi har i dag. (Markus 6:3) Han må derfor ha vært fysisk sterk. Ikke lenge etter at han ble døpt, gikk han inn i templet og jaget på egen hånd ut dem som drev handel, og dessuten sauene og kveget deres, og han «tømte ut pengevekslernes mynter og veltet bordene deres». (Johannes 2:14–17) For å kunne gjøre noe sånt må man være sterk og handlekraftig. Jesus brukte den kroppen Gud hadde gitt ham, til å utføre det oppdraget han hadde fått. Han sa: «Også for andre byer må jeg forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Lukas 4:43) Det krevde stor utholdenhet å reise gjennom Palestina til fots og forkynne dette budskapet.

Jesu varme ansiktsuttrykk og tiltalende måte å være på må ha gjort at de som slet og var «tynget av byrder», fikk lyst til å følge denne oppfordringen.  (Matteus 11:28–30) Hans vennlighet og varme ga tyngde til løftet om at man ville bli styrket hvis man var villig til å lære av ham. Også barn ønsket å være sammen med Jesus. Bibelen sier: «Han tok barna i armene sine.» – Markus 10:13–16.

Jesus opplevde vanskelige situasjoner før han døde, der ting føltes tungt, men han var ikke en melankolsk person. Han bidro for eksempel til at en bryllupsfest i Kana ble vellykket, ved å forvandle vann til vin. (Johannes 2:1–11) Og ved andre sammenkomster lærte han dem som var der, uforglemmelige sannheter. – Matteus 9:9–13; Johannes 12:1–8.

Framfor alt forkynte Jesus et godt budskap for folk og ga dem et håp om evig liv. (Johannes 11:25, 26; 17:3) Da 70 av Jesu disipler kom tilbake til Jesus etter å ha forkynt og fortalte ham hva de hadde opplevd, ble han «jublende glad» og sa: «Gled dere over at deres navn er blitt innskrevet i himlene.» – Lukas 10:20, 21.

Religiøse ledere på Jesu tid gjorde mye for å framheve seg selv og vise at de hadde myndighet. (4. Mosebok 15:38–40; Matteus 23:5–7) Men Jesus var ikke som dem. Han sa til apostlene at de ikke skulle herske over andre. (Lukas 22:25, 26) Jesus kom faktisk med denne advarselen: «Ta dere i akt for de skriftlærde, som gjerne vil gå omkring i lange kjortler og få hilsener på torgene.» – Markus 12:38.

Jesus, derimot, skilte seg ikke ut fra mengden, og det hendte også at han ikke ble gjenkjent. (Johannes 7:10, 11) Heller ikke blant de elleve trofaste apostlene skilte han seg ut. For at en folkemengde skulle skjønne hvem som var Jesus, da de kom for å ta ham, hadde forræderen Judas «avtalt et tegn» med dem – han skulle kysse Jesus. – Markus 14:44, 45.

Det er mange detaljer vi ikke kjenner til, men det er tydelig at Jesus ikke så ut slik han ofte har blitt framstilt. Men noe som er viktigere enn hvordan han egentlig så ut, er hvordan vi ser på ham i dag.

Noen få timer etter at Jesus hadde sagt disse ordene, var han død. (Johannes 14:19) Han ga sitt liv «som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20:28) Den tredje dagen ga Gud ham livet tilbake. Han «ble gjort levende i ånden», og Gud «lot ham bli tilkjennegitt» for noen av disiplene. (1. Peter 3:18; Apostlenes gjerninger 10:40) Hvordan så Jesus ut da? Tydeligvis ganske annerledes enn før, for selv de nærmeste vennene hans kjente ham ikke igjen med en gang. Maria Magdalena trodde han var en gartner, og de to disiplene som var på vei til Emmaus, trodde han var en fremmed. – Lukas 24:13–18; Johannes 20:1, 14, 15.

Hvordan bør vi se for oss Jesus i dag? Over 60 år etter at Jesus døde, fikk apostelen Johannes se Jesus i forskjellige syner. Johannes så ikke en døende mann på et kors. Nei, han så «kongers Konge og herrers Herre», Kongen i Guds rike, som snart skal seire over Guds fiender, både demoner og mennesker, og gi menneskeheten evige velsignelser. – Åpenbaringen 19:16; 21:3, 4.