1. Hvilken studiemetode brukte bror Russell og de han undersøkte Bibelen sammen med, og hvorfor var dette en god metode?

PÅ SLUTTEN av 1800-tallet begynte bror C.T. Russell og noen andre menn å møtes for å studere Guds Ord. De ville se om de kunne finne ut hva Bibelen egentlig lærer om Jehova Gud, Jesus Kristus, de dødes tilstand og gjenløsningen. Studiemetoden deres var enkel. En av dem stilte et spørsmål, og så undersøkte de alle de skriftstedene som hadde med det emnet å gjøre. Til slutt skrev de ned det de hadde funnet ut. Med Jehovas velsignelse oppdaget denne lille gruppen oppriktige kristne mange grunnleggende bibelske sannheter som vi setter høyt den dag i dag.

2. Hva kan noen ganger få oss til å trekke uriktige konklusjoner når vi prøver å forstå en bibelsk profeti?

² Men disse bibelstudentene oppdaget raskt at én ting er å finne ut hva Bibelen sier om et grunnleggende lærespørsmål, noe helt annet er å få en korrekt forståelse av en bibelsk profeti. Hvorfor er det slik? Én grunn er at bibelske profetier ofte er lettest å forstå mens de er i ferd med å bli oppfylt, eller etter at de har blitt oppfylt. En annen grunn er at for å forstå en profeti riktig må vi som regel se hele profetien under ett og ta i betraktning den sammenhengen den står i. Hvis vi fokuserer på bare én side ved profetien og ser bort fra resten, kan vi komme til å trekke feil konklusjon. Dette ser ut til å ha vært tilfellet når det gjelder en profeti i Joels bok. Vi skal nå se nærmere på denne profetien og drøfte hvorfor vi trenger å justere den forståelsen vi har hatt fram til nå.

3, 4. Hva har vi trodd fram til nå når det gjelder profetien i Joel 2:7–9?

 ³ Les Joel 2:7–9. Joel forutsier at en gresshoppesverm skal herje og ødelegge Israels land. Med tenner og kjever som løver kommer disse grådige insektene til å sluke alt de kommer over! (Joel 1:4, 6) I mange år har vi trodd at denne ustoppelige gresshoppesvermen er et bilde på Jehovas folk, som utrettelig utfører sitt forkynnelsesarbeid. Vi forsto det slik at dette arbeidet har ødeleggende virkninger på ‘landet’, eller de menneskene som de religiøse lederne har kontroll over. *

⁴ Hvis vi bare leste Joel 2:7–9, kunne denne forklaringen virke riktig. Men når vi ser nærmere på hele profetien, skjønner vi at den skal forstås på en annen måte. La oss se på fire grunner til dette.

5, 6. Hvilket spørsmål oppstår når vi leser det som står i (a) Joel 2:20? (b) Joel 2:25?

⁵ For det første: Legg merke til hva Jehova lover med hensyn til gresshoppeplagen: «Jeg skal drive ham som kommer fra nord [gresshoppene], langt bort fra dere.» (Joel 2:20) Hvis gresshoppene var et bilde på Jehovas vitner som i lydighet mot Jesu befaling forkynner og gjør mennesker til disipler, hvorfor ville Jehova da love å drive dem bort? (Esek 33:7–9; Matt 28:19, 20) Det er klart at det ikke er sine trofaste tjenere Jehova driver bort, men derimot noe eller noen som er fiendtlig innstilt til hans folk.

⁶ For det andre: Tenk over det som står i Joel 2:25. Der sier Jehova: «Jeg skal gi dere erstatning for de årene da den svermende gresshoppen, den vingeløse gresshoppen, den grådige gresshoppen og den umettelige gresshoppen spiste avlingene deres, min store hær som jeg sendte inn blant dere.» Legg merke til at Jehova lover å ‘gi erstatning’ for de skadene gresshoppene har forårsaket. Hvis gresshoppene var et bilde på Rikets forkynnere, ville det bety at det budskapet de forkynner, forårsaker skade. Men dette budskapet kan tvert imot redde liv, for det kan få noen onde mennesker til å angre og forandre seg. (Esek 33:8, 19) For en velsignelse dette vil være for dem!

7. Hva hjelper ordene «etter dette» i Joel 2:28, 29 oss til å forstå?

⁷ Les Joel 2:28, 29. For det tredje: Merk deg hvilken rekkefølge hendelsene i profetien finner sted i. Jehova sier: «Etter dette skal jeg utøse min ånd» – det vil si etter at gresshoppene har fullført sitt oppdrag. Hvis gresshoppene var forkynnere av Guds rike, hvorfor skulle Jehova da utøse sin ånd over dem etter at de har fullført sin forkynnelse? Faktum er at uten kraft fra Guds hellige ånd ville de på ingen måte ha klart å fortsette å forkynne i tiår etter tiår trass i motstand og til og med forbud.

8. Hvem er gresshoppene i Åpenbaringen 9:1–11 et bilde på? (Se forsidebildet.)

⁸ Les Åpenbaringen 9:1–11. For det fjerde: Tidligere knyttet vi gresshoppeplagen i Joels profeti til forkynnelsesarbeidet vårt på grunn av en lignende profeti i Åpenbaringen. Denne profetien beskriver en sverm av gresshopper som har menneskeansikter, og som har ‘noe som ser ut som kroner av  gull’, på hodet. (Åp 9:7) De piner «de menneskene [fiender av Gud] som ikke har Guds segl på pannen», i fem måneder, den gjennomsnittlige levetiden til en gresshoppe. (Åp 9:4, 5) I dette tilfellet er gresshoppene tydeligvis et bilde på Jehovas salvede tjenere. De forkynner frimodig Guds dommer mot denne onde verden, noe som er veldig ubehagelig for dem som støtter den.

9. Hvilke vesentlige forskjeller er det mellom de gresshoppene Joel så, og dem Johannes beskrev?

⁹ Det er riktignok likheter mellom profetien i Åpenbaringen og profetien i Joel, men det er også noen vesentlige forskjeller. Tenk over dette: I Joels profeti ødelegger gresshoppene vegetasjonen. (Joel 1:4, 6, 7) I Johannes’ syn i Åpenbaringen får gresshoppene beskjed om at de «ikke [skal] skade gresset på jorden eller noen grønne planter eller noe tre». (Åp 9:4) De gresshoppene Joel så, kom fra nord. (Joel 2:20) De som Johannes så, kom opp av en avgrunn. (Åp 9:2, 3) De gresshoppene Joel beskrev, blir drevet bort. I Åpenbaringen blir ikke gresshoppene drevet bort, men får lov til å fullføre arbeidet sitt. Det er ingenting som tyder på at Jehova er misfornøyd med dem. – Se rammen « Profetiene om gresshopper – ligner hverandre, men er forskjellige».

10. Nevn et bibelsk eksempel som viser at de gresshoppene Joel beskrev, ikke trenger å være et symbol på det samme som dem Johannes beskrev.

 ¹⁰ De vesentlige forskjellene mellom de to profetiene får oss til å trekke den konklusjon at det ikke er noen sammenheng mellom profetiene. Betyr dette at de gresshoppene Joel beskrev, ikke er et symbol på det samme som de gresshoppene vi leser om i Åpenbaringen? Ja. Det er ikke uvanlig at Bibelen lar ett og samme symbol ha forskjellig betydning i forskjellig sammenheng. Et eksempel: I Åpenbaringen 5:5 blir Jesus omtalt som «Løven av Judas stamme», mens 1. Peter 5:8 beskriver Djevelen som «en brølende løve». Som vi har sett, reiser den forståelsen vi har hatt fram til nå, noen spørsmål som gjør at vi må se etter en annen forklaring på Joels profeti. Hva kan den være?

11. Hvilke ledetråder som hjelper oss til å forstå hvem gresshoppene er et bilde på, finner vi i Joel 1:6 og 2:1, 8, 11?

¹¹ Når vi ser nærmere på hele Joels profeti under ett, ser vi at Joel forutsa et militært angrep. (Joel 1:6; 2:1, 8, 11) Jehova sa at han ville bruke sin «store hær» til å straffe de ulydige israelittene. (Joel 2:25) Denne invaderende hæren var babylonske soldater, og den blir med rette omtalt som «ham som kommer fra nord», for babylonerne skulle invadere Israel fra nord. (Joel 2:20) Hæren blir sammenlignet med en velorganisert gresshoppesverm. Joel sier om dem: «Hver og en [av soldatene] fortsetter i den retningen han skal. ... Inn i byen stormer de, på muren løper de. De klatrer opp på husene, går inn gjennom vinduene som tyver.» (Joel 2:8, 9) Kan du se det for deg? Det er soldater overalt. Det er ingen steder å gjemme seg. Ingen kan slippe unna babylonernes sverd!

12. Hvordan ble Joels profeti om gresshoppene oppfylt?

¹² I 607 fvt. invaderte babylonerne (kaldeerne) Jerusalem lik gresshopper. Bibelen forteller: «Kaldeerkongen ... drepte de unge mennene med sverdet ... og viste ingen medfølelse, verken med unge menn eller jomfruer, gamle eller skrøpelige. Gud ga alt i hans hånd. Han brente ned den sanne Guds hus, rev ned Jerusalems mur, satte fyr på alle festningstårnene i byen og ødela alt av verdi.» (2. Krøn 36:17, 19) Da babylonerne hadde invadert og ødelagt landet, kunne ikke folk si annet enn: «[Landet] er en ødemark uten mennesker og dyr, og det er blitt overgitt til kaldeerne.» – Jer 32:43.

13. Forklar hva det som står i Jeremia 16:16, 18, betyr.

¹³ Omkring 200 år etter at Joel hadde skrevet sin profeti, brukte Jehova Jeremia til å forutsi noe annet om dette angrepet. Han sa at det ville bli foretatt en grundig leting etter de israelittene som gjorde onde ting – en leting som ville føre til at de ble tatt til fange. «‘Jeg sender bud etter mange fiskere’, sier Jehova, ‘og de skal fiske dem. Deretter skal jeg sende bud etter mange jegere, og de skal fange dem på hvert fjell og på hver høyde og i klippesprekkene. Først skal jeg gjengjelde dem fullt ut for deres urette handlinger og deres synder.’» Verken havene eller skogene ville kunne  skjule de israelittene som ikke angret, og hindre at de babylonske inntrengerne fant dem. – Jer 16:16, 18.

14. Når ble Joel 2:28, 29 oppfylt?

¹⁴ Joel kom også med gode nyheter, et budskap om gjenopprettelse. Landet skulle bli fruktbart igjen. (Joel 2:23–26) Og på et tidspunkt i framtiden skulle det bli rik tilgang på åndelig mat. Jehova sa: «Jeg [skal] utøse min ånd over alle slags mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere ... Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg ... utøse min ånd.» (Joel 2:28, 29) Denne utøsingen av Guds ånd skjedde ikke rett etter at israelittene hadde blitt ført tilbake fra Babylon til sitt hjemland. Den skjedde flere hundre år senere, på pinsedagen i år 33 evt. Hvordan vet vi det?

15. Hvilken forandring gjorde Peter da han siterte Joel 2:28, ifølge Apostlenes gjerninger 2:16, 17, og hva viser dette?

¹⁵ Under inspirasjon anvendte apostelen Peter Joel 2:28, 29 på noe spesielt som skjedde den pinsedagen. Rundt klokken ni den morgenen ble hellig ånd utøst på en mirakuløs måte som gjorde at de som fikk ånden, begynte å «snakke om Guds storslåtte gjerninger» på forskjellige språk. (Apg 2:11) Da Peter under inspirasjon siterte fra Joels profeti, brukte han litt andre ord enn Joel hadde gjort. Kan du se hvilken forandring han gjorde i ordlyden? (Les Apostlenes gjerninger 2:16, 17.) I stedet for å begynne sitatet med ordene «etter dette» sa Peter at «i de siste dager» – i denne sammenhengen de siste dager for den jødiske ordning – skulle Guds ånd bli utøst over «alle slags mennesker». Dette  viser at det gikk lang tid før Joels profeti ble oppfylt.

16. Hvilken virkning hadde Guds ånd på forkynnelsesarbeidet i det første århundre, og hva med vår tid?

¹⁶ Det var etter denne bemerkelsesverdige utøsingen av Guds ånd i det første århundre at forkynnelsesarbeidet virkelig begynte å skyte fart. Da Paulus skrev sitt brev til kolosserne, omkring år 61, kunne han si at det gode budskap ble forkynt «blant alle mennesker under himmelen», det vil si i hele den da kjente verden. (Kol 1:23) Ved hjelp av Jehovas mektige hellige ånd har forkynnelsesarbeidet fått et mye større omfang i vår tid – nå blir det forkynt helt «til jordens ender»! – Apg 13:47; se rammen ‘ Jeg skal utøse min ånd’.

17. Hvordan har vår forståelse av Joels profeti om gresshoppene endret seg?

¹⁷ Hva har forandret seg? Vi har nå en riktigere forståelse av profetien i Joel 2:7–9. Kort sagt handler ikke disse versene om vårt iherdige forkynnelsesarbeid, men om babylonernes invasjon av Jerusalem i 607 fvt.

18. Hva har ikke forandret seg når det gjelder Jehovas folk?

¹⁸ Hva har ikke forandret seg? Jehovas folk fortsetter å forkynne det gode budskap overalt, og de bruker alle mulige metoder. (Matt 24:14) Ingen restriksjoner som myndighetene måtte pålegge oss, kan hindre oss i å utføre vårt forkynnelsesoppdrag. Og med Jehovas velsignelse er vi mer aktive enn noen gang som modige forkynnere av det gode budskap om Riket! Vi fortsetter ydmykt å stole på at Jehova vil hjelpe oss til å forstå profetiene i Bibelen. Og vi har tillit til at han, når tiden er inne, vil ‘lede oss til hele sannheten’! – Joh 16:13.