JEHOVA fikk apostelen Paulus til å nevne ni egenskaper som den hellige ånd kan hjelpe oss til å utvikle. (Gal 5:22, 23) Paulus viste at disse vakre egenskapene til sammen utgjør «åndens frukt». * Denne frukten er en del av «den nye personlighet». (Kol 3:10) I likhet med et tre som bærer frukt når det har tilgang på vann, vil en person utvikle åndens frukt når den hellige ånd får virke fritt i livet hans. – Sal 1:1–3.

Det første Paulus nevnte da han beskrev åndens frukt, var kjærlighet. Hvor verdifull er denne egenskapen? Paulus sa at uten kjærlighet var han «intet». (1. Kor 13:2) Men hva er kjærlighet egentlig, og hvordan kan vi utvikle denne egenskapen og vise kjærlighet hver dag?

Det er vanskelig å gi en kort og konsis definisjon av kjærlighet, men den måten Bibelen beskriver kjærlighet på, hjelper oss til å forstå hva det innebærer å vise kjærlighet. Den sier for eksempel at kjærligheten er «langmodig og vennlig». Den sier også at kjærligheten «gleder seg ved sannheten», og at den «tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt». En som viser kjærlighet, føler seg nær knyttet til andre, bryr seg virkelig om dem og er en lojal venn. Kjærlighet har ingenting å gjøre med misunnelse, stolthet, usømmelig oppførsel, egoisme og en bitter og uforsonlig holdning. Slike negative ting fører aldri til noe bra. Vi ønsker å vise andre ekte kjærlighet, den form for kjærlighet som ‘ikke søker sine egne interesser’. – 1. Kor 13:4–8.

«Gud er kjærlighet.» (1. Joh 4:8) Alt Jehova har skapt, og alt han gjør, vitner om hans kjærlighet. Det aller kjærligste han har gjort for oss mennesker, er at han sendte Jesus til jorden for at han skulle lide og dø for oss. Apostelen Johannes skrev: «Ved dette ble Guds kjærlighet tilkjennegitt i vårt tilfelle, fordi Gud utsendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle vinne liv ved ham. Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer for våre synder.» (1. Joh 4:9, 10) På grunn av Guds kjærlighet kan vi få tilgivelse og ha håp om evig liv.

Jesus viste sin kjærlighet til menneskene ved villig å gjøre Guds vilje. Paulus skrev: «Så sier [Jesus] faktisk: ‘Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.’ ... Ved den nevnte ‘vilje’ er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» (Hebr 10:9, 10) Ikke noe menneske kunne ha vist større kjærlighet. Jesus sa: «Ingen har større kjærlighet enn denne: at en overgir sitt liv for sine venner.» (Joh 15:13, fotn.) Kan vi ufullkomne mennesker etterligne den kjærligheten  Jehova og Jesus har vist oss? Ja! Vi skal nå se på hvordan vi kan gjøre det.

Paulus kom med denne oppfordringen: «Bli ... etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet, liksom Kristus også elsket dere og gav seg selv for dere.» (Ef 5:1, 2) Vi ‘fortsetter å vandre i kjærlighet’ når vi lar denne egenskapen prege alle sider ved livet vårt. Vi viser kjærlighet ved det vi gjør, ikke bare ved det vi sier. Johannes skrev: «Små barn, la oss ikke elske med ord eller med tungen, men i gjerning og sannhet.» (1. Joh 3:18) Hvis vi elsker Gud og vår neste, vil vi for eksempel føle oss motivert til å gjøre våre medmennesker kjent med det «gode budskap om riket». (Matt 24:14; Luk 10:27) Vi vandrer også i kjærlighet når vi er tålmodige og vennlige og tilgir andre. Bibelen sier: «Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» – Kol 3:13.

Ekte kjærlighet må ikke forveksles med sentimentalitet. For eksempel vil en far eller mor som er sentimental, kanskje gjøre alt et gråtende barn forlanger, for å få det til å slutte å gråte. Men foreldre som virkelig elsker barnet sitt, vil være bestemte når det trengs. Og fordi Gud er kjærlighet, korrigerer han dem han elsker. (Hebr 12:6) Når vi vandrer i kjærlighet, vil også vi gi passende rettledning når det er behov for det. (Ordsp 3:11, 12) Men vi må huske på at vi selv også er ufullkomne og lett kan komme til å gjøre noe som er ukjærlig. Vi har alle sammen et forbedringspotensial når det gjelder å vise kjærlighet. Hvordan kan vi gjøre framskritt? La oss se på tre måter.

For det første: Be til Gud om å få hans ånd, som hjelper oss til å utvikle kjærlighet. Jesus sa at Jehova gir «hellig ånd til dem som ber ham». (Luk 11:13) Hvis vi ber om å få hellig ånd og ‘fortsetter å vandre ved ånd’, vil det vi gjør, bli mer og mer kjærlig. (Gal 5:16) Hvis du for eksempel er en eldste i menigheten, kan du be om at hellig ånd må hjelpe deg så du kan gi andre bibelsk veiledning på en kjærlig måte. Eller hvis du har barn, kan du be om at Gud må bruke sin ånd til å hjelpe deg så du kan oppdra dem på en kjærlig måte, uten å bli sint.

For det andre: Tenk over hvordan Jesus viste kjærlighet selv i situasjoner der han kunne ha blitt provosert. (1. Pet 2:21, 23) Det kan være spesielt viktig å tenke på Jesu eksempel hvis noen fornærmer oss eller behandler oss urettferdig. Da kan det være bra å spørre seg selv: Hva ville Jesus ha gjort? En søster som heter Leigh, merket at dette spørsmålet hjalp henne til å tenke seg om. Hun sier: «En gang sendte en kvinne på jobben en e-post til de andre med negative ting om meg og det arbeidet jeg gjorde. Det var veldig sårende. Men så spurte jeg meg selv: ‘Hvordan kan jeg etterligne Jesus nå?’ Etter å ha fundert over hva Jesus ville ha gjort, bestemte jeg meg for å la det passere og ikke gjøre noe nummer av det. Senere fikk jeg vite at hun hadde vært alvorlig syk og hadde det skikkelig tøft. Jeg kom fram til at hun nok egentlig ikke mente det hun hadde skrevet. Den kjærlighet Jesus viste selv når andre gjorde provoserende ting, motiverte meg til å vise henne en lignende kjærlighet.» Ja, hvis vi etterligner Jesus, vil vi alltid vise andre kjærlighet.

For det tredje: Gå inn for å vise selvoppofrende kjærlighet, som er det som kjennetegner sanne kristne. (Joh 13:34, 35) Bibelen oppfordrer oss til å ha samme innstilling som Jesus hadde. Ved å forlate himmelen «uttømte [han] seg selv» for vår skyld, og han var til og med villig til å dø for oss. (Fil 2:5–8)  Når vi etterligner Jesu selvoppofrende kjærlighet, vil våre tanker og følelser bli mer og mer lik hans tanker og følelser, og vi vil se på andres behov som viktigere enn våre egne. Har vi flere gode grunner til å vise kjærlighet?

Når vi viser kjærlighet, får det mange positive virkninger. Her er to av dem:

• ET INTERNASJONALT BRORSKAP: Vi vet at når vi besøker en menighet et hvilket som helst sted på jorden, vil brødrene og søstrene der ta hjertelig imot oss på grunn av den kjærligheten vi har til hverandre. Så fantastisk det er å vite at våre brødre verden over elsker oss! (1. Pet 5:9) Det er bare blant Guds folk man kan finne en slik kjærlighet.

• FRED: Fordi vi «bærer over med hverandre i kjærlighet», kan vi glede oss over å være forent av ‘fredens bånd’. (Ef 4:2, 3) Vi opplever virkelig denne freden på møtene og stevnene våre. Er du ikke enig i at den freden vi har, er unik i dagens splittede verden? (Sal 119:165; Jes 54:13) Når vi prøver å holde fred med andre, viser vi at vi virkelig elsker dem, og dette gleder vår Far, Jehova. – Sal 133:1–3; Matt 5:9.

Paulus skrev: «Kjærligheten oppbygger.» (1. Kor 8:1) Hvordan gjør den det? Paulus forklarer dette i 1. Korinter 13, et kapittel som noen kaller «Kjærlighetens høysang». For det første får kjærligheten oss til å gjøre det som er best for andre. (1. Kor 10:24; 13:5) Og fordi kjærligheten i tillegg er hensynsfull, omtenksom, tålmodig og vennlig, gjør den at familier og menigheter blir mer sammensveiset. – Kol 3:14.

Vår kjærlighet til Gud er den mest verdifulle og oppbyggende form for kjærlighet som finnes. Den forener alle slags mennesker – uansett bakgrunn, etnisk tilhørighet og språk – slik at de med glede tjener Jehova «skulder ved skulder». (Sef 3:9) Vi er derfor fast bestemt på at vi hver dag skal vise kjærlighet, denne verdifulle delen av åndens frukt.