1. Hva har mange ofret, og hvorfor har de gjort det?

MILLIONER av Guds tjenere i dag har ofret noe. Mange brødre og søstre har valgt å la være å gifte seg. Ektepar har bestemt seg for å ikke få barn nå. Familier har gått inn for å leve enkelt. Alle har truffet disse avgjørelsene av én viktig grunn – de ønsker å gjøre så mye de kan i tjenesten for Jehova. De er tilfredse og stoler på at Jehova vil sørge for at de får alt det de virkelig trenger. Kommer de til å bli skuffet? Nei! Hvorfor kan vi være sikre på det? Én grunn er at Jehova velsignet Abraham, «far til alle ... som har tro». – Rom 4:11.

2. (a) Hvorfor var Abraham villig til å forlate Ur, ifølge Hebreerne 11:8–10, 16? (b) Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

² Abraham ga villig avkall på det komfortable livet han hadde i byen Ur. Hvorfor? Fordi han ventet på «den byen som har virkelige grunnvoller». (Les Hebreerne 11:8–10, 16.) Hva er denne «byen»? Hvilke utfordringer møtte Abraham mens han ventet på at den byen skulle bli bygd? Og hvordan kan vi være som Abraham og dem i vår tid som har fulgt hans eksempel?

3. Hva er den byen som Abraham ventet på?

³ Den byen som Abraham ventet på, er Guds rike. Dette riket består av Jesus Kristus og 144 000 salvede kristne. Paulus omtaler Riket som «en by som tilhører den levende Gud, nemlig det himmelske Jerusalem». (Hebr 12:22; Åp 5:8–10; 14:1) Jesus lærte disiplene sine å be om at  dette riket måtte komme, slik at Guds vilje kan skje både på jorden og i himmelen. – Matt 6:10.

4. Hva viser 1. Mosebok 17:1, 2, 6 om hvor mye Abraham visste om den byen, eller det riket, som Gud hadde gitt løfte om?

⁴ Kjente Abraham til detaljene om hvordan Guds rike ville være oppbygd? Nei. I mange hundre år var disse detaljene en ‘hellig hemmelighet’. (Ef 1:8–10; Kol 1:26, 27) Men Abraham visste at noen av etterkommerne hans skulle bli konger. Det hadde Jehova konkret lovt ham. (Les 1. Mosebok 17:1, 2, 6.) Abraham hadde så sterk tro på Guds løfter at det var som om han kunne se Den Salvede, Messias, som skulle være Konge i Guds rike. På grunn av det kunne Jesus si til jødene på sin tid: «Abraham, deres far, frydet seg over at han skulle se min dag, og han så den og gledet seg.» (Joh 8:56) Det er tydelig at Abraham visste at etterkommerne hans skulle være en del av et rike som Jehova sto bak, og han var villig til å vente på at Jehova oppfylte det løftet.

5. Hvordan vet vi at Abraham ventet på den byen som Gud er arkitekt for?

⁵ Hvordan viste Abraham at han ventet på den byen, eller det riket, som Gud er arkitekt for? For det første ble ikke Abraham borger av noe jordisk rike. Han forble nomade – han valgte å ikke slå seg ned på et bestemt sted – og han støttet aldri noen menneskelig konge. For det andre prøvde ikke Abraham å opprette sitt eget rike. Han fortsatte i stedet å være lydig mot Jehova og ventet på at han skulle oppfylle sitt løfte. Ved å gjøre det viste Abraham uvanlig stor tro på Jehova. La oss se på noen av de utfordringene han møtte, og på hva vi kan lære av hans eksempel.

6. Hva slags by var Ur?

⁶ Den byen Abraham forlot, var forholdsvis trygg, høyt utviklet og komfortabel. Den var beskyttet av en stor mur og av en vollgrav på tre sider. Folk i Ur kunne både skrive og regne. Og byen  var tydeligvis et handelssenter, for det er blitt funnet mange forretningsdokumenter på det stedet der den lå. Bolighus var bygd av teglstein, og veggene var pusset og hvitkalket. Noen av disse husene hadde 13–14 rom, som lå rundt en brolagt gårdsplass.

7. Hvorfor måtte Abraham stole på at Jehova ville beskytte ham og familien hans?

⁷ Abraham måtte stole på at Jehova ville beskytte ham og familien hans. Hvorfor? Husk at Abraham og Sara forlot det trygge og komfortable huset sitt i byen Ur for å bo i telt på de åpne markene i Kanaan. Abraham og familien hans var ikke lenger beskyttet av tykke murer og dype vollgraver. Det ville derfor være lett for fiender å angripe dem.

8. Hva opplevde Abraham på et tidspunkt?

⁸ Abraham gjorde Guds vilje, men på et tidspunkt ble det vanskelig for ham å skaffe familien mat. Det ble alvorlig matmangel i det landet som Jehova hadde sendt ham til. Situasjonen ble så ille at Abraham bestemte seg for å flytte til Egypt med familien sin og bo der en stund. Men etter at han hadde kommet til Egypt, opplevde han at farao, herskeren i landet, tok fra ham hans kone. Forestill deg hvor bekymret Abraham må ha vært før Jehova fikk farao til å gi ham Sara tilbake. – 1. Mos 12:10–19.

9. Hvilke problemer opplevde Abraham i familien?

⁹ Abraham opplevde også problemer i sin egen familie. Hans elskede kone, Sara, kunne ikke få barn. I mange år måtte de leve med denne skuffelsen. Med tiden ga Sara tjenestekvinnen sin, Hagar, til Abraham så han og Sara kunne få barn ved hjelp av henne. Men da Hagar ble gravid med Ismael, begynte hun å se ned på Sara. Det førte til at Sara ydmyket henne, og hun rømte fra Sara. – 1. Mos 16:1–6.

10. Hvordan ble Abrahams tillit til Jehova satt på prøve i forbindelse med Ismael og Isak?

¹⁰ Sara ble til slutt gravid og fødte Abraham en sønn som han ga navnet Isak. Abraham var glad i begge sønnene sine, Ismael og Isak. Men fordi Ismael behandlet Isak dårlig, ble Abraham nødt til å sende Ismael og Hagar bort. (1. Mos 21:9–14) Senere ba Jehova Abraham om å ofre Isak. (1. Mos 22:1, 2; Hebr 11:17–19) I begge tilfellene måtte Abraham stole på at Jehova ville sørge for at det gikk bra med sønnene hans.

11. Hvorfor måtte Abraham vente tålmodig på Jehova?

¹¹ Gjennom hele denne tiden måtte Abraham lære å vente tålmodig på Jehova. Han var sannsynligvis over 70 år da han og familien forlot Ur. (1. Mos 11:31 til 12:4) Og i omkring hundre år bodde han i telt mens han reiste rundt i Kanaan. Abraham døde da han var 175 år. (1. Mos 25:7) Men han fikk ikke oppleve at Jehova oppfylte sitt løfte om å gi det landet der han bodde som utlending, til etterkommerne hans. Og han levde ikke lenge nok til å få se at byen, Guds rike, ble til. Likevel sies det at Abraham døde «etter et langt og godt liv». (1. Mos 25:8) Til tross for alle de utfordringene Abraham møtte, bevarte han en sterk tro og var fornøyd med å vente på Jehova. Hvorfor klarte han det? Fordi Jehova gjennom hele Abrahams liv beskyttet ham og behandlet ham som en venn. – 1. Mos 15:1; Jes 41:8; Jak 2:22, 23.

12. Hva venter vi på, og hva skal vi nå ta for oss?

 ¹² I likhet med Abraham venter vi på den byen som har virkelige grunnvoller. Men vi venter ikke på at den skal bli bygd. Guds rike ble opprettet i 1914 og hersker allerede i himmelen. (Åp 12:7–10) Det vi venter på, er at Riket skal begynne å herske over hele jorden. Mens vi venter på at det skal skje, må vi takle mange situasjoner som ligner på dem Abraham og Sara opplevde. Har Jehovas tjenere i vår tid klart å følge Abrahams eksempel? De livshistoriene som har stått i Vakttårnet, viser at mange i likhet med Abraham og Sara har vist tro og tålmodighet. La oss ta for oss noen av disse livshistoriene og se hva vi kan lære.

13. Hva lærer du av livshistorien til bror Walden?

¹³ Vær villig til å ofre noe. Hvis vi skal sette Guds by, Riket, først i livet, må vi etterligne Abraham, som villig ofret noe for å gjøre Guds vilje. (Matt 6:33; Mark 10:28–30) En som gjorde det, var bror Bill Walden. * I 1942 gikk Bill på et amerikansk universitet og var nesten ferdig med sin utdannelse som byggingeniør da han begynte å studere sammen med Jehovas vitner. En av professorene hadde ordnet med at Bill skulle få en jobb når han var ferdig utdannet, men Bill takket nei. Han forklarte at han hadde bestemt seg for å ikke satse på en karriere i arbeidslivet, men i stedet bruke mer tid på å tjene Gud. Kort tid senere ble Bill innkalt til militærtjeneste. Han nektet respektfullt å gjøre militærtjeneste, og det førte til at han fikk en bot på 10 000 dollar og ble dømt til fem års fengsel. Han ble løslatt etter tre år. Senere ble han invitert til å gå på Gilead-skolen og tjente som misjonær i Afrika. Bill giftet seg så med Eva, og de tjente sammen i Afrika, noe som innebar  ofre. Med tiden flyttet de tilbake til USA for å ta seg av Bills mor. Bill avslutter livshistorien sin med å si: «Jeg blir rørt til tårer når jeg tenker på at jeg har hatt det fantastiske privilegium å bli brukt av Jehova i over 70 år i tjenesten for ham. Jeg takker ham ofte for at han hjalp meg til å satse på denne tjenesten.» Kan du bruke livet ditt i heltidstjenesten?

14, 15. Hva lærer du av det bror og søster Apostolidis opplevde?

¹⁴ Ikke forvent at livet vil være problemfritt. Abrahams eksempel lærer oss at man møter problemer selv om man bruker hele livet på å tjene Jehova. (Jak 1:2; 1. Pet 5:9) Dette var noe Aristotelis Apostolidis opplevde. * Han ble døpt i 1946 i Hellas, og i 1952 forlovet han seg med Eleni, en søster som hadde de samme målene som han hadde. Men Eleni ble syk, og det viste seg at hun hadde en svulst på hjernen. Svulsten ble fjernet, men bare noen få år etter at de hadde giftet seg, kom svulsten tilbake. Legene opererte Eleni på nytt, men hun ble delvis lam og fikk problemer med å snakke. Hun fortsatte å være en ivrig forkynner til tross for sykdommen og til tross for at Jehovas vitner ble forfulgt av myndighetene på den tiden.

¹⁵ Aristotelis tok seg av sin kone i 30 år. I løpet av denne tiden tjente han som eldste, var med i stevnekomiteer og hjalp til med å bygge en stevnehall. I 1987 ble Eleni skadet i en ulykke mens hun forkynte. Hun lå i koma i tre år, og så døde hun. Aristotelis oppsummerer livshistorien sin slik: «I årenes løp har mange påkjenninger, vanskelige utfordringer og uforutsette hendelser gjort det nødvendig å være spesielt målbevisst og standhaftig. Men Jehova har alltid gitt meg den nødvendige styrke til å overvinne disse problemene.» (Sal 94:18, 19) Jehova elsker virkelig dem som gjør alt de kan for ham til tross for at de har problemer.

16. Hvilket godt råd ga bror Knorr sin kone?

 ¹⁶ Fokuser på framtiden. Abraham fokuserte på de velsignelsene Jehova ville gi ham i framtiden, og det hjalp ham til å mestre de utfordringene livet bød på. Søster Audrey Hyde prøvde å ha den samme positive innstillingen selv om den første mannen hennes, Nathan H. Knorr, døde av kreft og den andre mannen hennes, Glenn Hyde, fikk Alzheimers sykdom. * Hun sier at noe bror Knorr sa til henne bare noen uker før han døde, var til hjelp for henne. Hun forteller: «Nathan minnet meg om følgende: ‘Etter døden er vårt håp gjort fast, og vi vil derfor aldri behøve å lide igjen.’ Så oppfordret han meg: ‘Se framover, for det er der belønningen din er.’ ... Så la han til: ‘Hold deg opptatt. Prøv å bruke livet ditt til å gjøre noe godt for andre. Det vil hjelpe deg til å finne glede.’» For et flott råd det er å holde seg opptatt med å gjøre noe godt for andre og å ‘glede seg i håpet’! – Rom 12:12.

17. (a) Hvorfor har vi god grunn til å fokusere på framtiden? (b) Hva vil vi få oppleve hvis vi har den innstillingen som er beskrevet i Mika 7:7?

¹⁷ I dag har vi større grunn enn noen gang til å fokusere på framtiden. Det som skjer i verden, viser tydelig at vi befinner oss i den siste delen av de siste dager for denne verdensordningen. Snart trenger vi ikke lenger å vente på at den byen som har virkelige grunnvoller, skal begynne å herske over hele jorden. En av de mange velsignelsene vi vil oppleve, er å få tilbake dem vi har mistet i døden. Da vil Jehova lønne Abraham for hans tro og tålmodighet ved å gi ham og familien hans livet tilbake her på jorden. Kommer du til å være der for å ta imot dem? Det kan du hvis du i likhet med Abraham er villig til å ofre noe for Guds rike, hvis du bevarer din tro til tross for problemer, og hvis du lærer deg å vente tålmodig på Jehova. – Les Mika 7:7.