I den artikkelen lærte vi at det egentlig bare er ett sentralt spørsmål som berører alle mennesker og engler: helligelsen av Jehovas store navn. Det finnes også andre spørsmål som er knyttet til dette sentrale spørsmålet. Et av dem gjelder Jehovas overherredømme – altså om Jehovas styre er det beste. Og et annet gjelder menneskenes integritet – altså om mennesker vil være lojale mot Jehova. Begge disse spørsmålene er aspekter ved det sentrale spørsmålet om helligelsen av Jehovas navn.

Hvorfor legger vi nå vekt på at det sentrale spørsmålet handler om Jehovas navn og helligelsen av det? La oss se på tre grunner.

For det første: Satan angrep Jehovas navn, eller rykte, i Edens hage. Det spørsmålet Satan stilte Eva, antydet at Jehova holdt noe godt tilbake fra menneskene, og at de instruksene Adam og Eva fikk, var urimelige. Og Satan sa det motsatte av det Jehova hadde sagt, og framstilte ham dermed som en løgner. Han førte altså skam over Jehovas navn. Han ble «Djevelen», som betyr «baktaler». (Joh 8:44) Fordi Eva trodde på Satans løgner, var hun ulydig mot Gud og gjorde opprør mot hans overherredømme. (1. Mos 3:1–6) Helt fram til i dag har Satan svertet Jehovas navn ved å spre løgner om hvem Jehova er. Det er mer sannsynlig at man vil være ulydig mot Jehova, hvis man tror på disse løgnene. Så for Guds folk er baktalelsen av Jehovas hellige navn den verste urettferdigheten som har blitt begått. Dette er hovedårsaken til alle lidelsene og all ondskapen i verden.

For det andre: Jehova vil renvaske sitt navn, og rense det for all vanære. Det er det viktigste av alt for Jehova, og det er til det beste for alle hans skapninger. Derfor sier han: «Jeg skal hellige mitt store navn.» (Esek 36:23) Og Jesus viste hva alle Jehovas trofaste tjenere må være mest opptatt av i bønnene sine, da han sa: «La ditt navn bli helliget.» (Matt 6:9) Bibelen understreker gang på gang hvor viktig det er å ære Jehovas navn. Her er noen eksempler: «Gi Jehova den ære hans navn fortjener.» (1. Krøn 16:29; Sal 96:8) «Lovpris hans herlige navn med sang.» (Sal 66:2) «Jeg vil ære ditt navn for evig.» (Sal 86:12) En av de gangene Jehova selv talte fra himmelen, var i templet i Jerusalem, der Jesus sa: «Far, herliggjør ditt navn.» Jehova svarte: «Jeg har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.» – Joh 12:28. a

For det tredje: Jehovas hensikt vil alltid være knyttet til hans navn, eller rykte. Tenk over dette: Hvordan vil situasjonen være etter den siste prøven etter Jesu tusenårsrike? Vil det fortsatt finnes noen splittelse  når det gjelder det sentrale spørsmålet, helligelsen av Jehovas navn? For å få svar på det spørsmålet kan vi tenke på de to beslektede aspektene – menneskenes integritet og det universelle overherredømmet. På det tidspunktet vil ikke menneskene lenger trenge å bevise at de er trofaste. De vil være fullkomne og fullt ut prøvd. De vil ha fått evig liv. Det vil heller ikke være nødvendig å bevise at Jehovas måte å styre på er den beste. Alle i himmelen og på jorden kommer til å være forent og godta Jehovas styre. Men hva med Jehovas navn?

Jehovas navn vil da ha blitt fullstendig helliget og renvasket. Men Jehovas navn vil fortsette å være det aller viktigste for alle hans trofaste tjenere i himmelen og på jorden. Hvorfor? Fordi de vil se at Jehova fortsetter å gjøre utrolige ting. Tenk over dette: Når Jesus ydmykt overgir Riket til Jehova, kommer Jehova til å «være alt for alle». (1. Kor 15:28) Etter det kommer menneskene på jorden til å «få Guds barns herlige frihet». (Rom 8:21) Og Jehova vil fullstendig oppfylle sin hensikt om å gjøre alle sine barn i himmelen og på jorden til én stor, forent familie. – Ef 1:10.

Hvordan vil alt dette berøre Jehovas familie i himmelen og på jorden? Vi kommer fortsatt til å ha et sterkt ønske om å lovprise Jehovas navn. Salmisten David ble inspirert til å skrive: «Måtte Jehova Gud ... bli lovprist ... Måtte hans herlige navn bli lovprist for evig.» (Sal 72:18, 19) I all evighet vil vi fortsette å finne nye og spennende grunner til å gjøre det.

Jehovas navn står for hele hans personlighet. Navnet hans minner oss først og fremst om hans kjærlighet. (1. Joh 4:8) Vi kommer alltid til å huske at Jehova skapte oss på grunn av kjærlighet, at han sørget for gjenløsningsofferet på grunn av kjærlighet, og at han viste at han har rett til å styre, på grunn av kjærlighet. Og vi vil fortsette å se hvordan Jehova viser sine skapninger stor kjærlighet. I all evighet vil vi ha et ønske om å få et stadig nærere forhold til ham som vår Far og lovprise hans herlige navn. – Sal 73:28.