Nei, verken Bibelen eller historien viser at de kristne gjorde noe slikt.

Den måten dette verset er gjengitt på i mange bibeloversettelser, har fått noen til å tro at dåp på vegne av de døde ble praktisert på Paulus’ tid. Her er et eksempel: «Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?» – Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

Men legg merke til uttalelsene til to bibelkommentatorer. Gregory Lockwood, doktor i teologi, sa at mange mener at Paulus snakker om dåp som ble foretatt «på vegne av personer som allerede var døde». Men det ville i så fall være «en form for dåp som, så vidt man kjenner til, ikke har noe grunnlag i historien eller Bibelen». Professor Gordon D. Fee skrev i tråd med det: «Det finnes ingen historiske eller bibelske eksempler på slik dåp. Man finner ingen omtale av dette i NT [Det nye testamente], og man kjenner ikke til en slik praksis i noen av de andre kirkene eller i noe ortodokst kristent samfunn i de århundrene som fulgte like etter.»

Bibelen sier at de som følger Jesus, skulle gjøre «mennesker fra alle nasjoner til disipler». De skulle «døpe dem ... og lære dem å holde alt det» han hadde befalt. (Matt 28:19, 20) Før en person kunne bli en døpt disippel, måtte han lære om, tro på og være lydig mot Jehova og hans Sønn. En som var død og lå i graven, kunne ikke gjøre det. Og en levende kristen kunne ikke gjøre det for ham. – Fork 9:5, 10; Joh 4:1; 1. Kor 1:14–16.

Så hva mente Paulus?

Noen av de kristne i Korint sa at de døde ikke får en oppstandelse. (1. Kor 15:12) Paulus argumenterte mot det synspunktet. Han sa at han sto «ansikt til ansikt med døden hver eneste dag» fordi han møtte mange farer. Men han var sikker på at han kom til å bli oppreist som en mektig åndeskapning etter at han var død, slik Jesus ble. – 1. Kor 15:30–32, 42–44.

Korinterne måtte forstå at det å være en salvet kristen betydde at de ville møte daglige prøvelser og måtte dø før de kunne bli oppreist til liv i himmelen. Når de ble «døpt til Kristus Jesus», ble de også «døpt til hans død». (Rom 6:3) Denne symbolske dåpen betydde at de begynte å leve et liv som ville føre til at de etter hvert døde i bokstavelig forstand og ble oppreist til liv i himmelen.

Over to år etter at Jesus hadde blitt døpt i vann, sa han til to av apostlene sine: «Den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.» (Mark 10:38, 39) Jesus ble ikke døpt i vann på det tidspunktet. Det han siktet til, var at hans trofaste livsløp ville resultere i at han døde. Paulus skrev at de salvede skulle lide «sammen med Kristus. Derfor [skulle de] også bli herliggjort sammen med ham». (Rom 8:16, 17; 2. Kor 4:17) Også de måtte dø for å kunne bli oppreist til liv i himmelen.

Paulus’ uttalelse kan derfor med rette gjengis på denne måten: «Hva skal de gjøre, de som lar seg døpe i den hensikt å dø, hvis de døde slett ikke blir oppreist? Hvorfor lar de seg da døpe i den hensikt å dø?»