Mens Jesus var i himmelen, utviklet han egenskaper som gjorde ham til en god medarbeider. Derfor kunne han samarbeide godt med andre da han senere levde som menneske på jorden. Hva kan vi lære av å se nærmere på hans eksempel? Vi skal se på tre prinsipper som vil hjelpe oss til å bli gode medarbeidere og styrke enheten blant oss.

En god medarbeider er ydmyk. Han setter pris på dem han samarbeider med, og prøver ikke å framheve seg selv. Jesus lærte å ha en slik ydmyk innstilling av sin Far. Selv om det bare er Jehova som med rette kan kalles Skaper, ønsket han at andre skulle vite at hans Sønn hadde vært med på arbeidet. Det skjønner vi av at han sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde.» (1. Mos 1:26) Disse ordene må ha hjulpet Jesus til å forstå hvor ydmyk Jehova er. – Sal 18:35.

Jesus viste en lignende ydmykhet da han var på jorden. Når han ble rost for det han gjorde, ga han æren til Ham som fortjente den. (Mark 10:17, 18; Joh 7:15, 16) Jesus sørget for å ha et fredelig forhold til disiplene sine, og han så på dem som venner, ikke som slaver. (Joh 15:15) Han vasket til og med føttene deres for å lære dem å være ydmyke. (Joh 13:5, 12–14) Vi bør også sette pris på medarbeiderne våre og ikke sette  våre egne interesser foran deres. Når vi ‘viser hverandre ære’ og ikke er opptatt av hvem som får ros for resultatene, kan vi utrette mye mer. – Rom 12:10.

En ydmyk person er også klar over at ‘det blir gode resultater når det er mange rådgivere’. (Ordsp 15:22) Uansett hvor lang erfaring eller hvor gode evner vi har, må vi huske at det ikke er noe menneske som vet alt. Selv Jesus innså at det var ting han ikke visste. (Matt 24:36) Han var også interessert i hva de ufullkomne disiplene hans mente og tenkte. (Matt 16:13–16) Det er ikke rart at andre likte å samarbeide med ham! Når vi på samme måte innser våre begrensninger og hører på råd og forslag fra andre, får vi et fredelig forhold til dem, og ‘det blir gode resultater’.

Det er spesielt viktig at de eldste etterligner Jesu ydmykhet når de samarbeider. De må huske at den hellige ånd kan påvirke hvem som helst i eldsterådet. Når de har eldstemøter, bør de passe på at det er en atmosfære som gjør at alle føler seg fri til å si sin mening. Da vil de sammen kunne treffe avgjørelser som er til beste for hele menigheten.

En god medarbeider er rimelig mot dem han samarbeider med. Han er fleksibel og ikke sta. Jesus hadde mange muligheter til å se hvor rimelig hans Far er. For eksempel sendte Jehova ham til jorden for å redde menneskene fra den dødsdommen de egentlig fortjener. – Joh 3:16.

Jesus lot andre få sin vilje når det var nødvendig eller var på sin plass. Husk at han hjalp en fønikisk kvinne, selv om han egentlig hadde blitt sendt til Israels folk. (Matt 15:22–28) Og han hadde rimelige forventninger til disiplene sine. Etter at hans nære venn Peter offentlig hadde nektet for at han kjente ham, var Jesus villig til å tilgi ham. Senere ga han Peter stort ansvar. (Luk 22:32; Joh 21:17; Apg 2:14; 8:14–17; 10:44, 45) Jesu eksempel viser tydelig at vi må «la [vår] rimelighet bli kjent for alle mennesker», blant annet ved å være føyelige. – Fil 4:5.

Å være rimelig innebærer også at vi tilpasser oss andre, slik at vi kan samarbeide godt med alle slags mennesker. Jesus behandlet andre så godt at fiendene hans  anklaget ham for å være «venn med skatteoppkrevere og syndere» som likte å høre på det han forkynte. (Matt 11:19) Kan vi etterligne Jesus ved å få til et godt samarbeid med dem som er annerledes enn oss? Louis, en bror som har hatt med mange forskjellige mennesker å gjøre som kretstilsynsmann og betelitt, sier: «Jeg tenker på det å samarbeide med andre ufullkomne mennesker som en mur som skal settes sammen av steiner i forskjellig størrelse. Fordi steinene er forskjellige, kreves det mer arbeid å få muren rett, men det lar seg gjøre. Jeg prøver å tilpasse meg, slik at jeg gjør mitt for at muren skal bli jevn og fin.» For en flott innstilling!

Hvilke muligheter har vi til å vise rimelighet mot brødrene og søstrene i vår egen menighet? Blant annet når vi samarbeider med felttjenestegruppen vår. I gruppen kan det være forkynnere som har andre familieforpliktelser enn vi har, eller som er eldre eller yngre enn oss. Kan vi være rimelige ved å justere tempoet eller utføre den typen forkynnelse som de foretrekker, slik at de kan få større glede i tjenesten?

En god medarbeider ‘vil gjerne dele med andre’. (1. Tim 6:18) Da Jesus samarbeidet med Jehova, må han ha lagt merke til at hans Far ikke holdt ting for seg selv. Jesus «var der» da Jehova «sørget for at himmelen ble til», slik at han kunne lære av ham. (Ordsp 8:27) Senere var Jesus glad for å fortelle disiplene ‘alt det han hadde hørt av sin Far’. (Joh 15:15) Dette lærer oss at vi også bør være villige til å dele vår kunnskap og erfaring med dem vi samarbeider med. En god medarbeider vil selvfølgelig ikke holde tilbake nødvendig eller nyttig informasjon bare for å ha kontrollen. Han liker å dele det han selv har lært, med andre.

Vi kan også «dele med andre» ved å oppmuntre dem. Føles det ikke bra når noen legger merke til det vi gjør, og sier at de setter pris på det? Jesus var flink til å rose medarbeiderne sine. (Jevnfør Matteus 25:19–23; Lukas 10:17–20.) Han sa til og med at de kom til å «gjøre større gjerninger enn» ham. (Joh 14:12) Kvelden før han døde, roste han de trofaste apostlene ved å si: «Det er dere som har holdt ut sammen med meg når jeg har møtt prøvelser.» (Luk 22:28) Tenk deg så oppmuntret de må ha blitt da de hørte det! Det ga dem helt sikkert lyst til å stå på videre. Hvis vi også roser dem vi samarbeider med, blir de gladere og mer motivert til å gjøre sitt beste.

«En god medarbeider trenger ikke å være perfekt», sier en bror som heter Kayode, «men han sprer glede rundt seg og gjør arbeidet lettere for dem han samarbeider med.» Er du en slik medarbeider? Kanskje du kan spørre noen av dem du samarbeider med, om hva de synes om deg som medarbeider. Hvis de liker å arbeide sammen med deg, slik Jesu disipler likte å samarbeide med ham, kan du si det samme som apostelen Paulus: «Vi er ... medarbeidere som vil bidra til deres glede.» – 2. Kor 1:24.