1, 2. Hva lærte en bror om det å gi veiledning?

FOR mange år siden besøkte to eldste en søster som i en periode hadde vært borte fra møtene. Den ene viste søsteren en rekke vers som handlet om hvor viktige møtene er. Han syntes at besøket hadde gått bra, men da han og den andre eldste skulle gå, sa søsteren: «Dere har ingen anelse om hva jeg går igjennom.» Brødrene hadde gitt henne veiledning uten å spørre henne om hvordan det gikk med henne, og om hun hadde noen problemer. Derfor følte hun at veiledningen ikke var til hjelp for henne.

² Den eldstebroren som hadde vist søsteren versene, sier: «Der og da syntes jeg at søsteren var respektløs. Men da jeg tenkte over det, skjønte jeg at jeg hadde kommet med alle de riktige skriftstedene i stedet for å komme med alle de riktige spørsmålene. Jeg kunne for eksempel ha spurt: Hvordan har du hatt det i det siste? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg?» Eldstebroren lærte noe viktig av denne opplevelsen. I dag er han en god og medfølende hyrde.

3. Hvem i menigheten kan gi veiledning?

 ³ Som hyrder har de eldste ansvaret for å gi veiledning når det er behov for det. Men noen ganger må også andre i menigheten gi råd og veiledning. For eksempel kan en bror eller en søster gi bibelske råd til en venn. (Sal 141:5; Ordsp 25:12) En eldre søster kan «lære de yngre kvinnene» å gjøre slike ting som er nevnt i Titus 2:3–5. Og foreldre må jo ofte veilede og korrigere barna sine. Så  selv om denne artikkelen først og fremst er beregnet på de eldste i menighetene, kan vi alle ha nytte av den. Vi skal lære hvordan vi kan gi veiledning som er motiverende, og som «gjør hjertet glad». – Ordsp 27:9.

4. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

⁴ I denne artikkelen skal vi ta for oss fire spørsmål om det å gi veiledning: (1) Hvilket motiv bør man ha? (2) Er veiledningen virkelig nødvendig? (3) Hvem bør gi veiledningen? (4) Hvordan kan man gi veiledningen slik at den blir tatt godt imot?

5. Hvordan kan kjærlighet hjelpe en eldste til å gi veiledning som blir tatt godt imot? (1. Korinter 13:4, 7)

⁵ De eldste elsker sine brødre og søstre. Noen ganger viser de dette ved å advare en som har ‘slått inn på en feil kurs’. (Gal 6:1) Men før en eldste snakker med personen, kan han tenke over noe av det Paulus skrev om kjærlighet. «Kjærligheten er tålmodig og vennlig. ... Den tåler alt, tror alt, håper alt og utholder alt.» (Les 1. Korinter 13:4, 7.) Det å tenke grundig over disse versene vil hjelpe eldstebroren til å gi veiledningen med kjærlighet som motiv. Hvis den som får veiledningen, kan merke at eldstebroren bryr seg om ham, er det mer sannsynlig at han tar veiledningen til seg. – Rom 12:10.

6. Hvordan var Paulus et godt eksempel?

⁶ Paulus er et godt eksempel for de eldste i dag. Da de kristne i Tessalonika trengte veiledning, lot han ikke være å gi dem det. Men i de brevene han skrev til dem, roste han dem først for at de ‘arbeidet og strevde i tro og kjærlighet og holdt ut’. Han tok også hensyn til den situasjonen de var i – han visste at livet deres ikke var lett, og at de ble utsatt for forfølgelse. (1. Tess 1:3; 2. Tess 1:4) Og han sa at de var et godt eksempel for andre kristne. (1. Tess 1:8, 9) Så glade de må ha blitt for å få denne rosen av Paulus! Det var tydelig at Paulus var veldig glad i sine brødre og søstre. På grunn av dette kunne han i begge brevene til tessalonikerne komme med veiledning som ble tatt godt imot. – 1. Tess 4:1, 3–5, 11; 2. Tess 3:11, 12.

7. Hva kan få noen til å reagere negativt på veiledning?

⁷ Hva kan skje hvis vi ikke gir veiledning på den rette måten? En erfaren eldste sier: «Noen reagerer negativt på veiledning, ikke fordi det er noe galt med selve veiledningen, men fordi den ikke blir gitt på en kjærlig måte.» Hva lærer vi av det? Det er mye lettere å ta imot veiledning når det er kjærlighet som ligger bak, ikke irritasjon.

8. Hva bør en eldste spørre seg selv om før han gir veiledning?

⁸ De eldste bør ikke være for raske til å gi veiledning. En eldste bør først spørre seg selv: «Trenger jeg virkelig å si noe? Er jeg sikker på at det han eller hun gjør, er galt? Har et bibelsk bud blitt brutt? Eller har vi bare forskjellige meninger?» De eldste bør passe på at de ikke «snakker uten å tenke seg om». (Ordsp 29:20) Hvis en eldste ikke er sikker på om han trenger å gi en person veiledning, kan han drøfte med en annen eldste om det  er en bibelsk grunn til å gi veiledning. – 2. Tim 3:16, 17.

9. Hva lærer vi av Paulus når det gjelder å gi veiledning om klær og utseende? (1. Timoteus 2:9, 10)

⁹ La oss se på et eksempel. Sett at en eldste reagerer på klesstilen eller noe annet ved utseendet til en bror eller søster. Han kan spørre seg selv: «Er det en bibelsk grunn til at jeg bør si noe?» Siden han vet at han må være objektiv, rådfører han seg kanskje med en annen eldste eller en annen moden bror eller søster. Det kan være at de gjennomgår Paulus’ veiledning om klær og utseende sammen. (Les 1. Timoteus 2:9, 10.) Paulus nevnte noen generelle prinsipper som går ut på at de kristne må kle seg på en måte som er passende, beskjeden og likevektig. Men han laget ikke en liste over hva man kan og ikke kan gå med. Han var klar over at de kristne kan følge sin personlige smak, så lenge de ikke bryter Bibelens normer. Så når de eldste skal avgjøre om det er nødvendig å si noe, må de vurdere om broren eller søsteren virkelig kler seg på en måte som ikke er i samsvar med Paulus’ veiledning.

10. Hva må vi huske når det gjelder de valgene andre tar?

¹⁰ Det er viktig å huske at selv om to modne kristne tar forskjellige valg, kan begge valgene være riktige. Vi bør ikke prøve å tvinge trosfellene våre til å mene det samme som oss. – Rom 14:10.

11, 12. Hvilke spørsmål bør en eldste stille seg hvis det er behov for veiledning, og hvorfor?

¹¹ Hvis det er tydelig at det er nødvendig å gi veiledning, er det neste spørsmålet: Hvem bør gi den? Før en eldste gir veiledning til en gift søster eller en mindreårig, bør han snakke med familieoverhodet, som kanskje vil foretrekke å ta seg av saken selv. * Eller det kan være at familieoverhodet ønsker å være til stede når eldstebroren gir veiledningen. Og som nevnt i  avsnitt 3 kan det noen ganger være best at det er en eldre søster som gir veiledning til en yngre søster.

¹² Det er også noe annet en eldste bør tenke på. Han kan spørre seg selv: «Er jeg den beste til å gi veiledningen, eller blir den tatt bedre imot hvis den kommer fra en annen?» En bror eller søster som for eksempel sliter med lav selvfølelse, reagerer kanskje bedre på veiledning fra en eldste som har hatt det samme problemet, enn fra en som ikke  har hatt det. Den eldstebroren som også har slitt med dette, vil sannsynligvis vise større medfølelse og si ting som blir tatt godt imot. Men alle eldste har ansvaret for å oppmuntre og motivere sine brødre og søstre til å gjøre de forandringene som er nødvendige ifølge Bibelen. Det viktigste er at veiledningen blir gitt hvis det er behov for det.

13, 14. Hvorfor er det viktig at en eldste lytter?

¹³Vær flink til å lytte. Når en eldste forbereder seg til å gi veiledning, bør han spørre seg selv: «Hva vet jeg om den situasjonen min bror eller søster er i? Hva foregår i livet hans eller hennes? Møter han eller hun noen utfordringer som jeg ikke vet om? Hva er det mest behov for akkurat nå?»

¹⁴ De som gir veiledning, må huske prinsippet i Jakob 1:19. Der står det: «Hver og en skal være rask til å høre, sen til å tale og sen til å bli sint.» En eldste tror kanskje at han har oversikt over situasjonen, men har han egentlig det? I Ordspråkene 18:13 får vi denne påminnelsen: «En som svarer før han får høre sakens fakta, er tåpelig og vil bli ydmyket.» Det er best å høre om situasjonen fra personen selv. Det betyr at man må lytte før man sier noe. Den eldstebroren som ble sitert i innledningen til denne artikkelen, lærte jo hvor viktig dette er. Han skjønte at han i stedet for å begynne besøket med å lese de skriftstedene han hadde forberedt, burde ha spurt søsteren: «Hvordan har du hatt det i det siste? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg?» Hvis de eldste tar seg tid til å sette seg inn i en situasjon, er det mer sannsynlig at de klarer å hjelpe og oppmuntre sine brødre og søstre.

15. Hvordan kan de eldste følge prinsippet i Ordspråkene 27:23?

¹⁵Bli godt kjent med brødrene og søstrene. Som vi var inne på i innledningen, innebærer det å gi god veiledning mer enn å bare lese noen bibelvers eller komme med et forslag eller to. Våre brødre og søstre må merke at vi bryr oss om dem, at vi forstår dem, og at vi ønsker å hjelpe dem. (Les Ordspråkene 27:23.) De eldste bør gå inn for å bli nære venner med de andre i menigheten.

16. Hva vil gjøre det lettere for de eldste å gi veiledning?

¹⁶ De eldste ønsker ikke å være kalde og upersonlige og få brødrene og søstrene til å føle at de bare vil snakke med dem når det er behov for å gi veiledning. Nei, de snakker ofte med dem og viser dem oppriktig omtanke når de har det vanskelig. «Ved å gjøre det bygger man opp et nært forhold», sier  en erfaren eldste. «Når man så er nødt til å gi veiledning, er det mye lettere å gjøre det.» Og for den som blir veiledet, er det mye lettere å ta veiledningen til seg.

17. Når er det spesielt viktig at en eldste er tålmodig og vennlig?

¹⁷Vær tålmodig og vennlig. Det er spesielt viktig å være tålmodig og vennlig når noen reagerer negativt på bibelsk veiledning. En eldste må passe på at han ikke blir irritert hvis personen ikke tar godt imot veiledningen eller ikke vil følge den. Bibelen forutsa om Jesus: «Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en ulmende veke.» (Matt 12:20) I sine private bønner kan eldstebroren derfor be for den som har fått veiledning. Han kan be Jehova om at han må hjelpe broren til å forstå hvorfor han måtte få veiledning, og til å følge den. Broren trenger kanskje tid til å tenke over det som ble sagt. Hvis eldstebroren er tålmodig og vennlig, vil ikke den han prøver å hjelpe, så lett henge seg opp i måten veiledningen ble gitt på. Han vil kunne konsentrere seg om det som ble sagt. Veiledningen må selvfølgelig alltid være basert på Bibelen.

18. (a) Hva bør vi huske på i forbindelse med det å gi veiledning? (b) Hva snakker foreldrene på bildet om, ut fra det som står i rammen?

¹⁸Lær av feilene dine. Fordi vi er ufullkomne, vil vi ikke klare å følge forslagene i denne artikkelen helt perfekt. (Jak 3:2) Vi kommer til å gjøre feil, men når vi gjør det, bør vi prøve å lære av dem. Hvis våre brødre og søstre kan merke at vi elsker dem, vil det sannsynligvis være lettere for dem å tilgi oss når vi sier eller gjør noe som sårer dem. – Se også rammen « Til foreldre».

19. Hvordan kan vi gi veiledning som «gjør hjertet glad»?

¹⁹ Som vi har sett, er det ikke alltid lett  å gi veiledning på en god måte. Vi er ufullkomne, og det er også de vi gir veiledning. Husk de prinsippene vi har drøftet i denne artikkelen. Pass på at du har det rette motivet for å gi veiledningen. Tenk også over om veiledningen virkelig er nødvendig, og om du er den rette til å gi den. Før du kommer med veiledningen, er det viktig at du stiller spørsmål og hører godt etter, slik at du kan forstå hva personen kjemper med. Prøv å se situasjonen fra hans eller hennes perspektiv. Vær mild og vennlig, og bygg opp et nært forhold til dine brødre og søstre. Og husk hva som er målet: Vi ønsker at den veiledningen vi gir, ikke bare skal være til nytte, men også ‘gjøre hjertet glad’. – Ordsp 27:9.