1, 2. Hvordan viste Paulus at han var takknemlig for Guds ufortjente godhet?

 APOSTELEN Paulus kunne med rette si: «[Guds] ufortjente godhet mot meg har ikke vist seg å være forgjeves.» (Les 1. Korinter 15:9, 10.) Paulus var fullt klar over at han, som tidligere hadde forfulgt de kristne, ikke hadde gjort seg fortjent til Guds store barmhjertighet.

² Mot slutten av sitt liv skrev Paulus til sin medarbeider Timoteus: «Jeg er takknemlig mot Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg kraft, fordi han betraktet meg som trofast ved å sette meg til en tjeneste.» (1. Tim 1:12–14) Hva slags tjeneste var det han siktet til? Han sa til de eldste i menigheten i Efesos: «Jeg regner ikke min sjel som noe som er dyrebart for meg, hvis jeg bare kan fullføre mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus, å avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap om Guds ufortjente godhet.» – Apg 20:24.

3. Hvilken spesiell tjeneste ble Paulus satt til? (Se det første bildet i artikkelen.)

 ³ Hvilket ‘godt budskap’ som framhevet Jehovas ufortjente godhet, var det Paulus forkynte? Han sa til de kristne i Efesos: «Dere ... har hørt om den forvaltergjerning over Guds ufortjente godhet som er blitt gitt meg med henblikk på dere.» (Ef 3:1, 2) Paulus hadde fått i oppdrag å forkynne det gode budskap for ikke-jøder for at også de skulle kunne være blant dem som skulle bli kalt til å herske sammen med Kristus i det messianske rike. (Les Efeserne 3:5–8.) Ved at Paulus utførte sin tjeneste med stor iver, var han et godt eksempel for kristne i dag og viste at Guds ufortjente godhet mot ham ikke hadde vært «forgjeves».

4, 5. Hvorfor kan vi si at det «gode budskap om riket» er det samme som «det gode budskap om Guds ufortjente godhet»?

⁴ Jehovas folk i endens tid har fått i oppdrag å forkynne «dette gode budskap om riket ... på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matt 24:14) Dette budskapet er også «det gode budskap om Guds ufortjente godhet», for alle de velsignelsene vi håper å oppleve under Rikets styre, vil være et resultat av den godhet Jehova vil vise gjennom Kristus. (Ef 1:3) Paulus viste at han var takknemlig for Jehovas ufortjente godhet, ved å forkynne med iver. Hva med oss? Gjør vi det samme? – Les Romerne 1:14–16.

⁵ I den forrige artikkelen lærte vi hvordan vi som syndere nyter godt av Jehovas ufortjente godhet på mange måter. Vi skylder derfor alle mennesker å gjøre alt vi kan for å fortelle dem hvordan Jehova viser kjærlighet, og hvordan de selv kan erfare hans kjærlighet. Vi skal nå se på noen sider ved Guds ufortjente godhet som vi bør hjelpe andre til å sette pris på.

6, 7. Hvorfor kan vi si at vi ved å forklare gjenløsningen for folk forkynner det gode budskap om Guds ufortjente godhet?

⁶ I denne verden, der så mye er tillatt, er synd nærmest blitt et ukjent begrep, så det er mange som ikke forstår at menneskene trenger gjenløsningen. Samtidig er det flere og flere som kan se at livsstilen deres ikke gir ekte lykke. Mange forstår ikke hva synd er, og hvordan den berører oss, før de snakker med Jehovas vitner, og først da skjønner de hva vi må gjøre for ikke å være slaver av synden. Oppriktige mennesker blir glade for å lære at Jehovas store kjærlighet og ufortjente godhet fikk ham til å sende sin Sønn til jorden for å kjøpe oss fri fra synden og dermed også fra døden. – 1. Joh 4:9, 10.

⁷ Paulus skrev om Jehovas elskede Sønn: «Ved hjelp av ham har vi utfrielsen ved en løsepenge ved dennes blod, ja tilgivelsen for våre overtredelser, i samsvar med hans [Jehovas] ufortjente godhets rikdom.» (Ef 1:7) Kristi gjenløsningsoffer er det største beviset for at Gud elsker oss, og viser hvor rik, eller stor, hans ufortjente godhet er. For en lettelse det er å vite at hvis vi viser tro på Jesu offer, så vil vi få tilgivelse for våre synder og en ren  samvittighet! (Hebr 9:14) Dette er virkelig et godt budskap å dele med andre!

8. Hvorfor trenger syndige mennesker å bli forlikt med Gud?

⁸ Vi har det ansvar å fortelle våre medmennesker at de kan få et vennskapsforhold til sin Skaper. Før en person viser tro på Jesu offer, betrakter Gud ham som sin fiende. Apostelen Johannes skrev: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh 3:36) Så godt det er å vite at Kristi offer gjør det mulig å bli forlikt med Gud! Paulus skrev: «Dere som en gang var fremmedgjort og fiender fordi deres sinn var rettet mot de gjerninger som var onde, har han nå forlikt med seg selv igjen ved hjelp av hans kjødelige legeme ved hans død.» – Kol 1:21, 22.

9, 10. (a) Hvilket ansvar har Kristus gitt sine salvede brødre? (b) Hvordan hjelper de «andre sauer» de salvede?

⁹ Kristus har gitt sine salvede brødre på jorden det Paulus kaller «forlikelsens tjeneste». Paulus forklarte dette da han skrev til salvede kristne i det første århundre: «Alt er fra Gud, som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, nemlig å gjøre kjent at Gud ved Kristus forlikte en verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han overgav ordet om forlikelsen til oss. Vi er derfor ambassadører i Kristi sted, som om Gud kom med inntrengende anmodninger gjennom oss. Som stedfortredere for Kristus ber vi: ‘Bli forlikt med Gud.’» – 2. Kor 5:18–20.

¹⁰ De «andre sauer» ser det som et privilegium å hjelpe de salvede i denne tjenesten. (Joh 10:16) De tjener som Kristi envoyeer, eller utsendinger, og utfører mesteparten av det arbeidet som går ut på å lære folk Bibelens sannhet og hjelpe dem til å få et personlig forhold til Jehova. Dette er en viktig side ved det å avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap om Guds ufortjente godhet.

11, 12. Hvorfor er det et godt budskap for folk å få vite at de kan be til Jehova?

¹¹ Mange som ber til Gud, gjør det fordi det får dem til å føle seg bedre, ikke fordi de tror at Gud hører bønnene deres. De trenger å få vite at Jehova hører bønner. Salmisten David skrev: «Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme. Misgjerninger har vist seg å være mektigere enn jeg. Våre overtredelser kommer du selv til å dekke over.» – Sal 65:2, 3.

¹² Jesus sa til disiplene: «Hvis dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.» (Joh 14:14) «Noe» må naturligvis bety noe som er i harmoni med Jehovas vilje. Johannes forsikrer oss: «Dette er den tillit vi har til ham, at uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» (1. Joh 5:14) Så godt det er å kunne lære andre at bønn langt fra er noen mental krykke, men gjør det mulig å tre fram for Jehovas «ufortjente godhets trone»! (Hebr 4:16) Ved å lære dem å be på den rette måten, til den rette Personen og om de rette tingene kan vi hjelpe dem til å nærme seg Jehova og  finne trøst når de har det vanskelig. – Sal 4:1; 145:18.

13, 14. (a) Hvilke fantastiske privilegier kommer de salvede til å få i framtiden? (b) Hvilke store ting skal de salvede gjøre for menneskene?

¹³ Jehova vil fortsette å vise ufortjent godhet etter at den nåværende, onde verdensordning har fått sin ende. Paulus skrev om det enestående privilegiet som Jehova har gitt de 144 000, som er kalt til å herske sammen med Kristus i hans himmelske rike: «Gud, som er rik på barmhjertighet, har på grunn av sin store kjærlighet, som han elsket oss med, gjort oss levende sammen med Kristus, selv da vi var døde i overtredelser – ved ufortjent godhet er dere blitt frelst – og han har oppreist oss sammen og gitt oss sete sammen i de himmelske regioner i forening med Kristus Jesus, for at han i de kommende tingenes ordninger kunne vise sin ufortjente godhets overveldende rikdom i sin velvilje mot oss i forening med Kristus Jesus.» – Ef 2:4–7.

¹⁴ Det er vanskelig å forestille seg de fantastiske velsignelsene Jehova vil la de salvede kristne få del i når de sitter på troner for å herske sammen med Kristus i himmelen. (Luk 22:28–30; Fil 3:20, 21; 1. Joh 3:2) Særlig overfor dem vil Jehova «vise sin ufortjente godhets overveldende rikdom». De vil utgjøre «det nye Jerusalem», Kristi brud. (Åp 3:12; 17:14; 21:2, 9, 10) De vil sammen med Jesus sørge for «legedom for nasjonene» ved å lede lydige mennesker til frihet fra synd og død og hjelpe dem til å bli fullkomne. – Les Åpenbaringen 22:1, 2, 17.

15, 16. Hvordan kommer Jehova til å vise de «andre sauer» ufortjent godhet i framtiden?

¹⁵ I Efeserne 2:7 står det at Gud skal vise sin ufortjente godhet «i de kommende tingenes ordninger». Det er ikke tvil om at i Jehovas nye tingenes ordning på jorden vil alle oppleve Jehovas «ufortjente godhets overveldende rikdom». (Luk 18:29, 30) Et av de største uttrykkene for Jehovas enestående godhet på jorden vil være at mennesker blir oppreist fra døden. (Job 14:13–15; Joh 5:28, 29) Trofaste menn og kvinner som levde i gammel tid og døde før Kristi offerdød, og også alle de av de «andre sauer» som dør trofast i de siste dager, vil få livet tilbake, slik at de kan fortsette å tjene Jehova.

¹⁶ Millioner av mennesker som har dødd uten å ha lært Gud å kjenne, vil også få en oppstandelse. De vil få mulighet til å vise om de støtter Jehovas overherredømme. Johannes skrev: «Jeg så de døde, de store og de små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet. Men en annen bokrull ble åpnet; det er livets bokrull. Og de døde ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger. Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger.» (Åp 20:12, 13) De som blir oppreist, må selvfølgelig lære om og leve etter prinsippene i Bibelen. I tillegg må de følge de nye retningslinjene som vil bli åpenbart i de «bokrullene» som forklarer hva Jehova krever av dem som skal leve i den nye  verden. Det at innholdet i disse bokrullene blir åpenbart, vil være enda et uttrykk for Jehovas ufortjente godhet.

17. Hva bør vi ha i tankene når vi forkynner?

¹⁷ Nå som enden er så nær, er det viktigere enn noen gang at vi forkynner det gode budskap om Riket! (Mark 13:10) Det er ingen tvil om at det gode budskap framhever Jehovas ufortjente godhet. Vi bør ha dette i tankene når vi er ute i tjenesten. Målet vårt når vi forkynner, er å ære Jehova. Det kan vi gjøre ved å vise folk at alle velsignelsene vi vil få i den nye verden, er uttrykk for Jehovas store godhet.

18, 19. Hvordan framhever vi Jehovas ufortjente godhet?

¹⁸ Når vi forkynner for andre, kan vi forklare at under Kristi rikes styre vil menneskene nyte godt av gjenløsningsofferet fullt ut og gradvis bli gjort fullkomne. Bibelen sier: «Skapningen selv ... skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» (Rom 8:21) Det er bare på grunn av Jehovas enestående godhet at dette vil bli mulig.

¹⁹ Vi har det privilegiet å fortelle alle som vil høre, om det spennende løftet som står i Åpenbaringen 21:4, 5: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» Og Jehova, han som sitter på tronen, sier: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Han sier også: «Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.» Når vi ivrig forkynner dette gode budskapet for andre, framhever vi virkelig Jehovas ufortjente godhet!