1. Hvilken forandring har skjedd noen steder de siste tiårene?

I TUSENER av år har de fleste mennesker i verden hatt en eller annen form for religiøs tro. Men de siste tiårene har det skjedd en stor forandring. Færre og færre ser på seg selv som religiøse. I noen land betrakter flertallet av befolkningen seg som ikke-religiøse. * – Matt 24:12.

2. Hva kan være noen grunner til at så mange er ikke-religiøse?

² Hvorfor ser stadig flere på seg selv som ikke-religiøse? * Noen er først og fremst opptatt av fornøyelser eller av «livets bekymringer». (Luk 8:14) Noen har blitt ateister. Andre tror på Gud, men mener at religion er gammeldags og irrelevant og ikke stemmer med vitenskapen og logisk tenkning. De hører kanskje venner, lærere eller medieprofiler si at livet ble til ved evolusjon, men de hører sjelden logiske grunner for å tro på Gud. Andre tar avstand fra religion fordi de hører om religiøse ledere som er pengegriske og maktsyke. Og noen steder har myndighetene vedtatt lover som begrenser religiøs virksomhet.

3. Hva er hensikten med denne artikkelen?

³ Jesus vil at vi skal gjøre «mennesker fra alle nasjoner til disipler». (Matt 28:19) Hvordan kan vi hjelpe ikke-religiøse til å lære om Gud og bli glad i ham og til å bli disipler av Kristus? Vi må være klar over at en persons reaksjon  på budskapet vårt kanskje avhenger av hvor han har vokst opp. For eksempel vil folk med europeisk bakgrunn kanskje ikke reagere på samme måte som dem som kommer fra Asia. Hvorfor ikke? I Europa har mange en viss kjennskap til Bibelen og kjenner godt til tanken om en Gud som skal ha skapt alt. Men i Asia vet folk flest lite eller ingenting om Bibelen, og i noen asiatiske land er tanken om at det finnes en Skaper, helt fremmed for mange. Hensikten med denne artikkelen er å hjelpe oss til å nå hjertet til alle vi møter i tjenesten, uansett hvilken bakgrunn de har.

4. Hvorfor kan vi være positive?

⁴ Vær positiv. Hvert år er det mange ikke-religiøse som blir Jehovas vitner. Mange av dem hadde høy moral fra før og følte avsky for religiøst hykleri. Andre hadde ikke så høy moral, og mange hadde dårlige vaner de trengte å kvitte seg med. Vi kan være sikre på at vi med Jehovas hjelp vil finne dem som har «den rette innstillingen, slik at de [kan] få evig liv». – Apg 13:48; 1. Tim 2:3, 4.

5. Hva er det som ofte får folk til å reagere positivt på budskapet vårt?

⁵ Vær vennlig og taktfull. Når folk reagerer positivt på budskapet vårt, er det ofte ikke på grunn av hva vi sier, men på grunn av hvordan vi sier det. De setter pris på at vi er vennlige, taktfulle og oppriktig interessert i dem. Vi tvinger dem ikke til å høre på det vi har å si. I stedet prøver vi å forstå hvorfor de ser på religion slik de gjør. Vi vet for eksempel at noen ikke liker å snakke om religion med fremmede. Andre mener at det er upassende å spørre en annen om hva han tenker om Gud. Andre igjen synes det er flaut hvis noen skulle se dem lese i Bibelen, spesielt sammen med Jehovas vitner. Uansett ønsker vi å ta hensyn til hvordan de føler det. – 2. Tim 2:24, fotn.

6. Hvordan tilpasset Paulus seg dem han snakket med, og hvordan kan vi etterligne ham?

⁶ Hva kan vi gjøre hvis noen virker ukomfortable med at vi bruker slike ord som «Bibelen», «skapelse», «Gud» eller «religion»? Vi kan etterligne apostelen Paulus og tilpasse framgangsmåten vår til dem vi snakker med. Når Paulus snakket med jøder, resonnerte han ut fra Skriftene. Men da han snakket med greske filosofer på Areopagos, viste han ikke direkte til Skriftene. (Apg 17:2, 3, 22–31) Hvordan kan vi følge Paulus’ eksempel? Hvis vi snakker med en som ikke tror på Bibelen, kan det kanskje være best at vi ikke viser direkte til den. Hvis vi synes det virker som om en person ikke ville like at andre så ham lese i Bibelen sammen med oss, kan vi prøve å vise ham skriftsteder på en mer diskré måte, for eksempel ved å bruke en elektronisk enhet.

7. Hva må vi kanskje gjøre for å følge Paulus’ eksempel, som er beskrevet i 1. Korinter 9:20–23?

⁷ Prøv å forstå, og lytt. Vi må prøve å forstå hva som kan ha påvirket dem vi treffer, til å tenke og føle slik de gjør. (Ordsp 20:5) Tenk igjen på Paulus’ eksempel. Han hadde vokst opp blant jøder. Når han forkynte for ikke-jøder, som visste lite eller ingenting om Jehova og Skriftene, måtte han tilpasse tjenesten sin etter det. For at vi bedre skal kunne forstå dem som bor i distriktet vårt, må vi kanskje gjøre undersøkelser eller be erfarne forkynnere i menigheten om råd. – Les 1. Korinter 9:20–23.

8. Hva er én måte å starte en samtale om Bibelen på?

 ⁸ Målet vårt er å finne dem «som fortjener å høre budskapet». (Matt 10:11) For å finne dem må vi prøve å få folk til å si sin mening og så lytte nøye til det de sier. En bror i England spør folk om hva de mener om hvordan man kan få et lykkelig ekteskap, hvordan man skal oppdra barn, eller hvordan man kan takle urettferdighet. Etter å ha hørt på det de svarer, sier han: «Hva mener du om dette rådet, som er nesten 2000 år gammelt?» Uten å nevne ordet «Bibelen» viser han dem så noen velvalgte skriftsteder på telefonen sin.

9. Hvordan kan vi hjelpe dem som vanligvis ikke vil snakke om Gud?

⁹ Vi kan nå hjertet til dem som vanligvis ikke vil snakke om Gud, ved å komme inn på noe som de allerede er interessert i. Mange er for eksempel fascinert av naturen. Så vi kan kanskje si noe slikt som dette: «Du vet sikkert at mange oppfinnelser har blitt gjort ved at man har kopiert ting som allerede fantes i naturen. De som lager mikrofoner, for eksempel, studerer ører, og de som lager kameraer, studerer øyne. Har du gjort deg noen tanker om hvordan naturen ble til? Skjedde det ved evolusjon, ved skapelse eller på en annen måte?» Etter å ha lyttet oppmerksomt til svaret kan vi kanskje si: «Når forskere lærer av måten ørene og øynene er designet på, kan vi jo lure på hvem de egentlig lærer av. Jeg synes det er interessant å lese det en poet i gammel tid skrev: ‘Han som skapte øret, kan ikke han høre? Han som formet øyet, kan ikke han se? ... Det er han som gir menneskene kunnskap.’ Flere forskere har kommet til en lignende konklusjon.» (Sal 94:9, 10) Så kan vi vise en video fra jw.org^® som vi finner under «Intervjuer og opplevelser» i serien «Tanker om hvordan livet ble til». (Se under PUBLIKASJONER > VIDEOER.) Eller vi kan tilby dem brosjyren Ble livet skapt? eller brosjyren Livets opprinnelse – fem spørsmål verdt å stille.

10. Hvilken annen framgangsmåte kan vi bruke for å starte en samtale med en som ikke har lyst til å snakke om Gud?

¹⁰ De fleste ønsker seg en god framtid. Men mange er redde for at jorden kommer til å gå under eller bli ubeboelig. En kretstilsynsmann i Norge forteller at mange  som ikke har lyst til å snakke om Gud, ikke har noe imot å snakke om verdensforholdene. Etter å ha hilst på en person spør han gjerne: «Tror du det er mulig for oss mennesker å få en god framtid? Hvem kan i så fall gi oss det – politikere, forskere eller noen andre?» Etter å ha hørt nøye på svaret leser eller siterer han et skriftsted som viser at vi har grunn til å håpe på en lys framtid. Noen synes det er fint å høre om Bibelens løfte om at jorden skal bestå i all evighet, og at gode mennesker skal få bo på den for evig. – Sal 37:29; Fork 1:4.

11. Hvorfor bør vi variere presentasjonene våre, og hvordan kan vi følge Paulus’ eksempel, som er beskrevet i Romerne 1:14–16?

¹¹ Det er bra om vi varierer presentasjonene våre. Hvorfor det? Fordi folk er forskjellige. Det som appellerer til én, kan kanskje støte bort en annen. Noen har ikke noe imot å snakke om Gud eller Bibelen, mens andre lettere reagerer positivt hvis vi ikke går rett på sak. Uansett bør vi benytte oss av de mulighetene vi har til å snakke med alle slags mennesker. (Les Romerne 1:14–16.) Samtidig må vi huske på at det er Jehova som får sannheten til å vokse i hjertet til dem som har den rette innstillingen. – 1. Kor 3:6, 7.

12. Hva kan vi gjøre for å hjelpe mennesker som kommer fra asiatiske land, og som ikke har tenkt over om det finnes en Skaper?

¹² Over hele verden treffer mange forkynnere mennesker fra Asia, deriblant noen som kommer fra steder hvor myndighetene har lagt begrensninger på religiøs virksomhet. I en rekke asiatiske land er det mange som aldri har tenkt alvorlig over om det finnes en Skaper. Noen er nysgjerrige og takker ja til et direkte tilbud om et bibelstudium, men andre er ikke så åpne for nye tanker og ideer til å begynne med. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem? Noen erfarne forkynnere oppnår gode resultater ved å starte en vennlig samtale om hverdagslige ting, vise personlig interesse og så, hvis det passer, fortelle om hvordan de selv har fått et bedre liv ved å følge et konkret bibelsk prinsipp.

13. Hva kan gjøre folk interessert i Bibelen? (Se forsidebildet.)

¹³ I mange tilfeller er det den praktiske visdommen i Bibelen som gjør at folk blir interessert. (Fork 7:12) En søster i New York som besøker mandarintalende, sier: «Jeg prøver å vise folk interesse og lytte til dem. Hvis jeg får vite at de nylig har kommet til landet, kan det være at jeg spør: ‘Har du rukket å komme i orden? Har du fått deg jobb? Synes du at folk her er greie mot deg?’» Noen ganger åpner dette en mulighet for å komme inn på noe som står i Bibelen. Når det passer, kan det være at søsteren legger til: «Hva mener du er viktig for å komme godt ut av det med andre? Kan jeg få vise deg et ordspråk fra Bibelen? Det lyder: ‘Å starte en krangel er som å åpne en sluse. Trekk deg tilbake før krangelen bryter løs.’ Tror du dette rådet kan hjelpe oss til å komme godt overens med andre?» (Ordsp 17:14) Slike samtaler kan hjelpe oss til å finne dem som kan være interessert i å få besøk igjen.

14. Hvordan går en bror i Det fjerne østen fram for å hjelpe dem som sier at de ikke tror på Gud?

¹⁴ Hva med dem som sier til oss at de ikke tror på Gud? En bror som har mye erfaring i å forkynne for ikke-religiøse i Det fjerne østen, forteller: «Når en person  her sier: ‘Jeg tror ikke på Gud’, mener han som regel at han ikke tror på de tradisjonelle gudene. Jeg pleier å si at jeg er enig i at de fleste guder er menneskeskapte og ikke er virkelige. Ofte leser jeg Jeremia 16:20, der det står: ‘Kan et menneske lage seg guder? Det han lager, er ikke virkelige guder.’ Så spør jeg: ‘Hvordan kan vi skille mellom en virkelig gud og menneskeskapte guder?’ Jeg hører godt etter når personen svarer, og så leser jeg Jesaja 41:23, hvor det står: ‘Fortell oss hva som skal skje i framtiden, så vi kan vite at dere er guder.’ Så viser jeg et eksempel på at Jehova har forutsagt framtiden.»

15. Hva kan vi lære av en bror i Øst-Asia?

¹⁵ En bror i Øst-Asia forteller hva han ofte gjør når han går på gjenbesøk: «Jeg viser til eksempler på Bibelens visdom, på oppfylte bibelske profetier og på lover som styrer universet. Så forklarer jeg hvordan alt dette vitner om at det finnes en levende og vis Skaper. Når en person godtar muligheten for at Gud eksisterer, begynner jeg å vise ham hva Bibelen sier om Jehova.»

16. Hvorfor trenger de vi studerer med, å få tro på Gud og Bibelen, ifølge Hebreerne 11:6, og hvordan kan vi hjelpe dem til å få det?

¹⁶ Når vi leder bibelstudier med personer som har en ikke-religiøs bakgrunn, må vi kontinuerlig styrke deres tro på at Gud eksisterer. (Les Hebreerne 11:6.) Og vi må hjelpe dem til å få tro på Bibelen. Dette kan kreve at vi repeterer visse punkter flere ganger. Kanskje vi under hvert studium må drøfte beviser for at Bibelen er Guds Ord. Vi kan for eksempel kort vise at Bibelen inneholder oppfylte profetier, er vitenskapelig og historisk korrekt og inneholder praktisk visdom.

17. Hvilken virkning kan vår kjærlighet ha på andre?

¹⁷ Vi hjelper andre – både religiøse og ikke-religiøse – til å bli disipler av Kristus ved å vise dem kjærlighet. (1. Kor 13:1) Når vi underviser dem, er målet vårt å vise at Gud elsker oss mennesker og vil at vi skal elske ham. Hvert år blir tusener som tidligere hadde liten eller ingen interesse for religion, døpt fordi de har fått kjærlighet til Gud. Så vær positiv og vis alle slags mennesker kjærlig interesse. Lytt til dem. Prøv å forstå dem. Lær dem ved ditt eksempel å bli disipler av Kristus.