1. Hvordan bør vi se på det at vi kan be til Jehova?

 VI HAR fått et fantastisk privilegium – vi får lov til å be til Skaperen av hele universet. Tenk at vi kan fortelle Jehova om alt som ligger oss på hjertet, når som helst og på et hvilket som helst språk, uten å gjøre en avtale på forhånd. Vi kan be til vår kjærlige Far fra en sykehusseng eller fra en fengselscelle og være sikre på at han vil lytte til oss. Vi ønsker ikke å ta dette privilegiet som en selvfølge.

2. Hvordan viste kong David at han så på det å kunne be som en stor ære?

² Kong David så på det å kunne be til sin himmelske Far som en stor ære. Han sa til Jehova: «Måtte min bønn være som røkelse som er gjort i stand til deg.» (Sal 141:1, 2) På Davids tid var man veldig nøye med hvordan man laget den hellige røkelsen som prestene brukte i den sanne tilbedelse. (2. Mos 30:34, 35) Det at David nevnte røkelse, viser at han ønsket å tenke nøye over hva han skulle si når han ba til Jehova. Det ønsker vi også. Vi vil at Jehova skal glede seg over bønnene våre.

3. Hvilken holdning bør vi ha når vi ber til Jehova, og hvorfor?

³ Når vi ber til Jehova, passer vi på at vi ikke snakker på en altfor familiær måte, men at vi er respektfulle. Tenk på de imponerende synene som Jesaja, Esekiel, Daniel og Johannes fikk. Synene er forskjellige,  men har noe til felles. De framstiller Jehova som en stor og mektig Konge. Jesaja så «Jehova sitte på en høy og opphøyd trone». (Jes 6:1–3) Esekiel så at Jehova satt på sin himmelvogn «omgitt av stråleglans, som en regnbue». (Esek 1:26–28) Daniel så «Den Gamle av Dager» i hvite klær, og det kom flammer av ild ut fra den tronen han satt på. (Dan 7:9, 10) Og Johannes så Jehova sitte på en trone som var omgitt av en vakker smaragdgrønn regnbue. (Åp 4:2–4) Beskrivelsene av Jehovas herlighet og prakt minner oss om at bønn er et stort privilegium, og om at vi må be til ham med dyp respekt. Men hva bør bønnene våre handle om?

4. Hva lærer vi av den første delen av mønsterbønnen? (Matteus 6:9, 10)

⁴ Les Matteus 6:9, 10. I Bergprekenen lærte Jesus disiplene hvordan de kunne be på en måte som gleder Gud. Etter at Jesus hadde sagt «slik skal dere da be», nevnte han først viktige ting som har direkte med Jehovas hensikt å gjøre: at Jehovas navn må bli helliget, at Riket må komme – noe som vil innebære at alle Guds motstandere blir fjernet – og at Guds strålende hensikt med jorden og menneskene må bli gjennomført. Når vi ber om slike ting, viser vi at Jehovas vilje er viktig for oss.

5. Hvilke andre ting kan vi be om?

⁵ I den siste delen av mønsterbønnen viste Jesus at vi også kan be om personlige ting. Vi kan be til Jehova om at han må gi oss den maten vi trenger i dag, at han må tilgi oss syndene våre, at han må hjelpe oss til å stå imot fristelser, og at han må redde oss fra den onde. (Matt 6:11–13) Når vi ber om slike ting, viser vi at vi forstår at vi er helt avhengige av Jehova, og at vi ønsker å få hans godkjennelse.

6. Er det som er nevnt i mønsterbønnen, det eneste vi kan be om? Forklar.

⁶ Jesus mente ikke at disiplene  skulle si nøyaktig det samme som i mønsterbønnen hver gang de ba. Jesus ba selv om andre ting som var viktige for ham i forskjellige situasjoner. (Matt 26:39, 42; Joh 17:1–26) Bønnene våre kan også handle om ting vi er opptatt av eller bekymret for. Når vi skal ta en avgjørelse, kan vi be om innsikt og hjelp til å forstå hva vi bør gjøre. (Sal 119:33, 34) Når vi skal gå i gang med en vanskelig oppgave, kan vi be om visdom og evnen til å vurdere ting riktig. (Ordsp 2:6) Foreldre kan be for barna sine, og barn kan be for foreldrene sine. Og vi kan og bør be for dem vi studerer med, og dem vi forkynner for. Men bønnene våre bør selvfølgelig ikke bare handle om ting vi ønsker å få hjelp med.

7. Hvorfor må vi lovprise Jehova i bønnene våre?

⁷ Vi må huske å lovprise Jehova i bønnene våre. Jehova fortjener mer enn noen annen å bli lovprist. Han er «god og tilgir villig». Han er også «en barmhjertig og medfølende Gud, sen til vrede og rik på lojal kjærlighet og trofasthet». (Sal 86:5, 15) Ja, vi har mange grunner til å lovprise Jehova for den han er, og for det han gjør.

8. Hva er noe av det vi kan takke Jehova for? (Salme 104:12–15, 24)

⁸ I tillegg til å lovprise Jehova i bønnene våre ønsker vi å takke ham for alt han gir oss. Vi kan for eksempel takke ham for de nydelige fargene blomstene har, for at vi kan spise så mye forskjellig deilig mat, og for den gleden vi føler når vi er sammen med gode venner. Vår kjærlige Far gir oss dette og mye annet bare for å gjøre oss glade. (Les Salme 104:12–15, 24.) Vi glemmer heller ikke å takke Jehova for all den åndelige maten han gir oss, og for det enestående håpet vi har for framtiden.

9. Hva kan hjelpe oss til å huske å takke Jehova? (1. Tessaloniker 5:17, 18)

⁹ Det kan være lett å glemme å takke Jehova for alt han gjør for oss. Hva kan hjelpe oss til å huske å gjøre det?  Kanskje vi kan lage en liste over konkrete ting vi har bedt om, og sjekke den med jevne mellomrom for å se hvordan Jehova har besvart bønnene våre. Så kan vi takke ham for den hjelpen han har gitt oss. (Les 1. Tessaloniker 5:17, 18.) Vi vet jo hvor glade vi selv blir når andre takker oss for noe vi har gjort. På samme måte varmer det Jehovas hjerte når vi takker ham for det han har gjort for oss. (Kol 3:15) Men det er også noe annet viktig vi må huske å takke Jehova for.

10. Hvorfor bør vi takke Jehova for at han sendte Jesus til jorden? (1. Peter 2:21)

¹⁰ Les 1. Peter 2:21. Vi må takke Jehova for at han sendte sin elskede Sønn til jorden for å undervise oss. Vi lærer så mye om Jehova og hvordan vi kan gjøre hans vilje, ved å studere Jesu liv. Når vi viser tro på Jesu offer, kan vi ha et nært og personlig vennskap med Jehova og ha fred med ham. – Rom 5:1.

11. Hvilken rolle spiller Jesus i forbindelse med bønnene våre?

¹¹ Vi takker Jehova for at vi kan be til ham gjennom hans Sønn. Når vi ber i Jesu navn, lytter Jehova til bønnene våre. Det er også gjennom Jesus han besvarer dem. Jesus sa: «Uansett hva dere ber om i mitt navn, så vil jeg gjøre det, for at Faren skal bli æret i forbindelse med Sønnen.» – Joh 14:13, 14.

12. Hva er enda en grunn til at vi bør takke Jehova for hans Sønn?

¹² Jehova tilgir syndene våre på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. Bibelen omtaler Jesus som vår «øversteprest» som sitter «på høyre side av Majestetens trone i himmelen». (Hebr 8:1) Han er «en hjelper hos vår Far». (1. Joh 2:1) Så takknemlige vi er for at Jehova har gitt oss en Øversteprest som «ber for oss», og som viser «medfølelse med oss i våre svakheter»! (Rom 8:34; Hebr 4:15) Uten Jesu offer kunne vi ufullkomne mennesker ikke ha vendt oss til Jehova i bønn. Du er sikkert enig i at vi aldri kan takke Jehova nok for den dyrebare gaven han har gitt oss – sin elskede Sønn.

13. Hvordan viste Jesus kvelden før han døde, at han elsket disiplene?

¹³ Kvelden før Jesus døde, ba han en lang bønn for disiplene sine. Han ba sin Far om å «våke over dem på grunn av den onde». (Joh 17:15) Jesus elsket virkelig disiplene sine. Selv om det var rett før han skulle gjennomgå en vanskelig prøvelse, tenkte han mye på hvordan det skulle gå med dem.

14. Hvordan kan vi vise at vi elsker våre brødre og søstre?

¹⁴ I likhet med Jesus vil vi ikke bare fokusere på våre egne behov, men også huske å be for våre brødre og søstre. Når vi gjør det, viser vi Jehova at vi virkelig er glad i dem, og vi er lydige mot Jesu bud om at vi skal elske hverandre. (Joh 13:34) Vi kan ha full tillit til at det er til hjelp for våre brødre og søstre at vi ber for dem. Bibelen sier at «et rettferdig menneskes inderlige bønn har stor virkning». – Jak 5:16.

15. Hvorfor trenger trosfellene våre at vi ber for dem?

¹⁵ Trosfellene våre trenger at vi ber  for dem, for de møter mange utfordringer, for eksempel sykdom, naturkatastrofer, krig og forfølgelse. Vi kan også be for de selvoppofrende brødrene og søstrene som er med på nødhjelpsarbeid. Kjenner du noen som er i en vanskelig situasjon for tiden? Kan du nevne dem ved navn i dine personlige bønner? Når vi ber Jehova om å hjelpe våre brødre og søstre til å holde ut, viser vi at vi har ekte kjærlighet til dem.

16. Hvorfor bør vi be for dem som tar ledelsen blant oss?

¹⁶ De som tar ledelsen i menigheten, er veldig takknemlige for at andre ber for dem. Og slike bønner gjør virkelig en forskjell. Det visste Paulus. Han skrev: «Be for meg også, så jeg kan få hjelp til å si de rette tingene når jeg skal tale, slik at jeg frimodig kan gjøre kjent det gode budskaps hellige hemmelighet.» (Ef 6:19) De mange brødrene som tar ledelsen blant oss i dag, gjør en stor innsats. Ved å be Jehova om å velsigne arbeidet deres viser vi at vi elsker dem.

17, 18. Når kan vi bli spurt om å be høyt sammen med andre, og hva bør vi huske på?

¹⁷ Det hender at vi ber høyt sammen med andre. Det kan for eksempel være at en søster som leder et bibelstudium, spør den søsteren som er med henne, om å be. Hun som er med, kjenner kanskje ikke den som studerer, særlig godt. Derfor foretrekker hun kanskje å be den avsluttende bønnen. Da er det lettere for henne å vite hvordan hun kan tilpasse bønnen til den interessertes behov.

¹⁸ En bror kan bli spurt om å be på et frammøte eller på et møte i menigheten. Brødre som får dette privilegiet, bør ha i tankene hva som er hensikten med at de skal be en bønn i den situasjonen. Bønner skal ikke brukes til å veilede menigheten eller gi opplysninger. På de fleste møtene er det satt av  totalt fem minutter til sang og bønn, så den broren som skal be, bør ikke bruke «mange ord», særlig ikke ved begynnelsen av møtet. – Matt 6:7.

19. Hva vil hjelpe oss til å holde oss åndelig våkne?

¹⁹ Etter hvert som Jehovas dag nærmer seg, blir det viktigere og viktigere at vi prioriterer bønn. Jesus sa: «Hold dere derfor våkne, og be hele tiden inderlige bønner, så dere kan bli reddet fra alt dette som skal skje.» (Luk 21:36) Ja, det at vi ber ofte og inderlig, vil hjelpe oss til å holde oss åndelig våkne, slik at vi er klare den dagen Jehova griper inn.

20. Hvordan kan bønnene våre være som velluktende røkelse?

²⁰ Hva har vi lært i denne artikkelen? Vi har sett at det er et stort privilegium å få lov til å be til Jehova. Bønnene våre bør først og fremst handle om det som har direkte med Jehovas hensikt å gjøre. Vi takker også for Guds Sønn og det han gjør som Konge og Øversteprest, og vi ber for trosfellene våre. I tillegg kan vi selvfølgelig be om å få dekket våre fysiske og åndelige behov. Når vi tenker nøye over hva vi sier i bønnene våre, viser vi at vi er takknemlige for dette fantastiske privilegiet. Da vil bønnene våre glede Jehova, ja, de vil være som velluktende røkelse. – Ordsp 15:8.