BERETNINGEN i Matteusevangeliet sier: «Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer. Og han sa til dem: ‘Det står skrevet: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus», men dere gjør det til en røverhule.’» – Matt 21:12, 13.

Jødiske historiske verker viser at kjøpmenn i templet utnyttet kundene sine ved å kreve skyhøye priser. Misjna (Keritot 1:7) omtaler for eksempel et tilfelle fra det første århundre der prisen på et par duer som skulle ofres, var kommet opp i en gulldenar. For en ufaglært arbeider kunne det ta 25 dager å tjene dette beløpet. Duer var et offer som det var akseptabelt at fattige frambar. Likevel hadde prisen på selv disse fuglene blitt altfor høy. (3. Mos 1:14; 5:7; 12:6–8) Rabbineren Simeon ben Gamaliel ble så opprørt over dette at han reduserte tallet på obligatoriske ofre, noe som førte til at prisen på to duer umiddelbart falt til en hundredel av den tidligere prisen.

I lys av dette hadde Jesus god grunn til å kalle kjøpmennene i templet røvere, for de var grådige og utnyttet folk.