DON, et av Jehovas vitner i Canada, gjør en spesiell innsats for å snakke med folk som bor på gaten. Han forteller om en av dem: «Peter, en hjemløs mann, var en av de mest møkkete personene jeg noen gang hadde sett i bakgatene. Han var frastøtende og hadde en egen evne til å holde folk på avstand. Gang på gang avviste han dem som forsøkte å være vennlige mot ham.» Men Don var tålmodig, og i mer enn 14 år prøvde han med jevne mellomrom å være god mot denne hjemløse mannen.

En dag spurte Peter Don: «Hvorfor gidder du? Alle andre lar meg være i fred. Hvorfor bryr du deg egentlig?» På en taktfull måte brukte Don tre skriftsteder for å nå Peters hjerte. Først spurte han Peter om han var klar over at Gud har et personlig navn, og ba ham lese det som står i Salme 83:18, direkte fra Bibelen. For å vise Peter hvorfor han brydde seg, fikk Don ham deretter til å lese Romerne 10:13, 14, der det står at «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». Til slutt leste Don Matteus 9:36, og etterpå ba han Peter om å lese dette selv. I det verset står det: «Da [Jesus] så folkeskarene, følte han medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde.» Etter å ha lest dette spurte Peter med tårer i øynene: «Er jeg en av disse sauene?»

Peter begynte å gjøre forandringer. Han vasket seg, trimmet skjegget og tok på seg de penere klærne som Don ga ham. Peter fortsatte å være ren og velstelt.

Peter skrev dagbok. De første delene av dagboken var dyster lesning, men det han senere skrev, var annerledes. En gang skrev han: «I dag lærte jeg hva Guds navn er. Når jeg ber nå, kan jeg be til Jehova. Det er fantastisk å vite hva han heter. Don sier at Jehova kan være min personlige Venn, som  alltid har tid til å høre på meg, uansett når og uansett hva det gjelder.»

Det siste Peter skrev, var til søsknene hans. Han skrev:

«Jeg føler meg ikke bra i dag. Jeg tror alderen har innhentet meg. Men selv om dette skulle være min siste dag, vet jeg at jeg kommer til å se vennen min [Don] igjen i paradiset. Hvis dere leser dette, har jeg gått bort. Men hvis dere ser en mann i begravelsen min som ikke ser ut til å passe inn, må dere snakke med ham, og vær så snill og les denne lille blå boken. Den sier at jeg en gang kommer til å treffe vennen min igjen i paradiset. Jeg tror på dette av hele mitt hjerte. Kjærlig hilsen deres bror Peter.» *

Etter begravelsen fortalte Peters søster Ummi: «For omkring to år siden tok Peter kontakt med meg. For første gang på flere år virket han glad. Han smilte til og med.» Ummi sa til Don: «Jeg skal lese den boken, for hvis den kunne nå inn til broren min, må det ha vært noe spesielt med den.» Hun tok også imot den nyere boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? og gikk med på å drøfte den sammen med et av Jehovas vitner.

Også vi kan se mer enn det ytre, vise ekte kjærlighet og være tålmodige med alle slags mennesker. (1. Tim 2:3, 4) Når vi gjør det, kan det være at vi klarer å nå inn til mennesker som i likhet med Peter kanskje ikke er så tiltalende i menneskers øyne, men som har et godt hjerte. Vi kan være sikre på at Gud, som «ser hvordan hjertet er», vil få sannheten til å vokse i hjertet til dem som har en rett innstilling. – 1. Sam 16:7; Joh 6:44.