1, 2. (a) Hvorfor blir vi oppmuntret av dem som trofast forkynner i distrikter med lite interesse? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hva sa Jesus om det å forkynne «på sitt hjemsted»? (Se fotnoten.)

SERGIO OG OLINDA er et ektepar i 80-årene som bor i USA. De er begge pionerer. Men i det siste har vonde bein gjort det vanskeligere for dem å komme seg rundt. Likevel gjør de som de har gjort i flere tiår – om morgenen går de til et torg i en travel del av byen. De kommer fram klokken sju og stiller seg opp i nærheten av en bussholdeplass, hvor de tilbyr bibelsk litteratur til dem som går forbi. De fleste overser dem, men Sergio og Olinda blir værende på plassen sin og smiler til dem de får øyekontakt med. Klokken tolv går de sakte hjem igjen. Neste morgen, klokken sju, er de tilbake på samme plass. Dette trofaste ekteparet forkynner budskapet om Riket der på torget seks dager i uken, året rundt.

² Mange brødre og søstre rundt om i verden har i likhet med Sergio og Olinda forkynt på sitt hjemsted i flere tiår, selv om  det har vært liten respons. Kanskje du også har det? I så fall vil vi rose deg for at du holder ut. * Det at du trofast fortsetter å tjene Jehova, oppmuntrer mange – også erfarne trosfeller. Legg merke til hva noen kretstilsynsmenn sier om slike som deg. Én sier: «Når jeg samarbeider med slike trofaste brødre og søstre i tjenesten, føler jeg at deres eksempel gir meg energi.» En annen sier: «Deres trofasthet oppmuntrer meg til å stå på og holde motet oppe i min egen tjeneste.» En tredje sier: «Deres gode eksempel gjør meg varm om hjertet.»

3. Hvilke tre spørsmål skal vi se på, og hvorfor?

³ For å styrke vår beslutning om å fortsette å utføre det forkynnelsesarbeidet som Jesus ga oss i oppdrag å gjøre, skal vi i denne artikkelen se på disse tre spørsmålene: Hvorfor kan vi av og til føle oss motløse? Hvordan kan vi bære frukt? Og hva kan hjelpe oss til å fortsette å bære frukt med utholdenhet?

4. (a) Hvilken virkning hadde det på Paulus at de fleste jødene hadde en negativ innstilling? (b) Hvorfor følte Paulus det på den måten?

⁴ Hvis du noen gang har følt deg motløs når du har forkynt i et område hvor det ikke har vært noe særlig interesse, vil du kanskje kjenne deg igjen i det Paulus følte. I løpet av de rundt 30 årene han forkynte, hjalp han mange til å bli disipler av Kristus. (Apg 14:21; 2. Kor 3:2, 3) Men han lyktes ikke med å hjelpe mange jøder til å bli det. De fleste jødene avfeide Paulus, og noen av dem forfulgte ham til og med. (Apg 14:19; 17:1, 4, 5, 13) Hvilken virkning hadde jødenes negative innstilling på Paulus? Han skrev: «Jeg sier sannheten som en disippel av Kristus ... jeg har stor sorg og konstant smerte i mitt hjerte.» (Rom 9:1–3) Hvorfor følte Paulus det sånn? Fordi han hadde hjertet sitt i forkynnelsesarbeidet og virkelig brydde seg om dem han forkynte for. Derfor smertet det ham å se at jødene avviste Guds barmhjertighet.

5. (a) Hva er det som motiverer oss til å forkynne? (b) Hvorfor er det ikke rart at vi noen ganger blir litt motløse?

⁵ I likhet med Paulus forkynner vi for folk fordi vi har oppriktig omtanke for dem. (Matt 22:39; 1. Kor 11:1) Vi vet av egen erfaring hvor mange velsignelser som venter dem som bestemmer seg for å tjene Jehova. Når vi tenker på dem som er i distriktet vårt, tenker vi kanskje: «Om vi bare kunne hjelpe dem til å se hva de går glipp av!» Vi fortsetter derfor å oppmuntre dem til å lære sannheten om Jehova og hans hensikt med menneskene. Vi sier på en måte til dem vi forkynner for: «Vi har en fantastisk gave til deg. Vær så snill å ta imot den.» Så når folk ikke vil ta imot denne gaven, er det ikke rart om vi føler ‘smerte i vårt hjerte’, slik Paulus gjorde. Vi føler det ikke slik fordi vi mangler tro, men fordi vi har hjertet vårt i forkynnelsesarbeidet. Så selv om vi skulle føle oss motløse iblant, holder vi ut. Elena, som har vært pioner i over 25 år, sier noe som mange av oss kan kjenne seg igjen i: «Jeg synes det er vanskelig å forkynne. Men det finnes ikke noe annet arbeid jeg heller vil gjøre.»

6. Hvilket spørsmål trenger vi svar på, og hva skal vi derfor se nærmere på?

⁶ Hvorfor kan vi være sikre på at vår tjeneste bærer frukt uansett hvor vi  forkynner? For å svare på dette viktige spørsmålet skal vi nå se nærmere på to illustrasjoner som Jesus fortalte, der han snakket om hvor viktig det er å ‘bære frukt’. (Matt 13:23) Den første handler om et vintre.

7. (a) Hvem er vindyrkeren, vintreet og grenene i Jesu illustrasjon et bilde på? (b) Hvilket spørsmål ønsker vi svar på?

⁷ Les Johannes 15:1–5, 8. Legg merke til at Jesus sa til apostlene: «Min Far blir æret når dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.» Jesus sa at Jehova er «vindyrkeren», at han selv er «det sanne vintre», og at disiplene er «grenene». * Hva er så den «frukt» som Kristi disipler må bære? I denne illustrasjonen sa ikke Jesus direkte hva denne frukten er, men han nevnte en viktig detalj som hjelper oss til å finne svaret.

8. (a) Hvorfor kan ikke frukten i denne illustrasjonen være et bilde på nye disipler? (b) Hva kan sies om de kravene Jehova stiller?

⁸ Jesus sa om sin Far: «Han tar bort hver gren på meg som ikke bærer frukt.» Med andre ord ser Jehova på oss som sine tjenere bare hvis vi bærer frukt. (Matt 13:23; 21:43) Så i denne illustrasjonen kan ikke den frukten som hver kristen må bære, sikte til personer som man hjelper til å bli disipler. (Matt 28:19) Det ville i så fall bety at trofaste vitner som ikke lykkes med å hjelpe noen til å bli disipler, er som de grenene som ikke bærer frukt. Men en slik konklusjon er utenkelig! Vi kan jo ikke tvinge noen til å bli disipler. Og det ville være i strid med Jehovas kjærlige personlighet å diskvalifisere noen som sine tjenere for å ha latt være å gjøre noe som uansett var umulig for dem. Jehova ber oss aldri om å gjøre noe vi ikke kan klare. – 5. Mos 30:11–14.

9. (a) Hvordan bærer vi frukt? (b) Hvilken illustrasjon skal vi se nærmere på, og hvorfor?

⁹ Hva er så den frukten vi må bære? Frukten må være noe som det er mulig for oss alle å gjøre. Hva dreier det seg først og fremst om? Forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. * (Matt 24:14) Jesu illustrasjon om såmannen bekrefter denne konklusjonen. La oss se nærmere på den illustrasjonen.

10. (a) Hva er såkornet og jorden i Jesu illustrasjon et bilde på? (b) Hva produserer et hvetestrå?

¹⁰ Les Lukas 8:5–8, 11–15. I illustrasjonen om såmannen er såkornet «Guds ord», eller budskapet om Guds rike, og jorden er menneskers symbolske hjerte. Såkornet som falt i god jord, slo rot og spirte og ble til et strå. Så bar strået frukt – «100 ganger mer enn det som var sådd». La oss si at strået var et hvetestrå. Hva slags frukt produserer et hvetestrå? Produserer det små hvetestrå? Nei, det produserer nye såkorn, som etter hvert kan vokse til å bli hvetestrå. I denne illustrasjonen ga ett såkorn hundre nye såkorn. Hva lærer denne delen av illustrasjonen oss om vår tjeneste?

11. (a) Hva lærer illustrasjonen om såmannen oss om vår tjeneste? (b) Hvordan produserer vi nye Rikets såkorn?

¹¹ Da foreldrene våre eller noen andre Jehovas vitner forkynte budskapet om Riket for oss, var det som om de sådde et såkorn i hjertet vårt. De ble veldig glade da de så at vi hadde et mottagelig hjerte. Akkurat som den gode jorden i  Jesu illustrasjon holdt på såkornet, tok vi imot budskapet og holdt fast ved det. Det førte til at såkornet, Rikets budskap, slo rot og begynte å vokse. Etter hvert ble det til et hvetestrå som selv sto klart til å bære frukt. Og akkurat som et hvetestrå ikke produserer nye hvetestrå, men nye såkorn, produserer ikke vi nye disipler, men nye Rikets såkorn. * Hvordan produserer vi nye Rikets såkorn? Hver gang vi på en eller annen måte forkynner om Guds rike, er det som om vi reproduserer og sprer det såkornet som ble sådd i vårt hjerte. (Luk 6:45; 8:1) Så denne illustrasjonen lærer oss at så lenge vi fortsetter å forkynne budskapet om Guds rike, «bærer [vi] frukt med utholdenhet».

12. (a) Hva kan vi lære av Jesu illustrasjoner om vintreet og om såmannen? (b) Hva får dette deg til å føle?

¹² Så hva kan vi lære av Jesu illustrasjoner om vintreet og om såmannen? De hjelper oss til å forstå at vår mulighet til å bære frukt ikke avhenger av hvordan responsen er i det distriktet vi forkynner i. Nei, det avhenger av vår egen trofasthet. Paulus sa noe lignende: «Hver enkelt skal få lønn etter sitt eget arbeid.» (1. Kor 3:8) Lønnen gis etter det arbeidet vi gjør, ikke etter resultatene av arbeidet. Matilda, som har vært pioner i 20 år, sier: «Det gjør meg glad å vite at Jehova belønner innsatsen vår.»

13, 14. Hva sa Paulus i Romerne 10:1, 2 om hvorfor han ikke ga opp å forkynne for dem som reagerte negativt på budskapet?

¹³ Hva kan hjelpe oss til å fortsette å bære frukt med utholdenhet? Som vi har sett, gikk det inn på Paulus at jødene reagerte negativt på budskapet om Riket. Men han ga dem ikke opp. Legg merke til hva han sa videre i sitt brev til de kristne i Roma om hva han følte for disse jødene: «Jeg ønsker av hele mitt hjerte og ber til Gud om at de skal bli frelst. For jeg kan  bekrefte at de tjener Gud med stor iver, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap.» (Rom 10:1, 2) Så hva sa Paulus om hvorfor han fortsatte sin tjeneste?

¹⁴ For det første sa han at han fortsatte å forkynne for jødene fordi han ‘ønsket av hele sitt hjerte’ å hjelpe dem. Han hadde et oppriktig ønske om at de skulle bli frelst. (Rom 11:13, 14) For det andre sa han at han ba til Gud for dem. Han ba Jehova inderlig om å hjelpe enkeltpersoner blant jødene til å ta imot budskapet om Riket. For det tredje sa han: «De tjener Gud med stor iver.» Han så potensialet i dem han forkynte for. Han visste at hvis oppriktige menneskers iver ble rettet riktig vei, kunne de bli ivrige disipler av Kristus, slik han selv hadde blitt.

15. Hvordan kan vi etterligne Paulus? Nevn noen eksempler.

¹⁵ Hvordan kan vi etterligne Paulus? For det første gjør vi det ved å ha et inderlig ønske om å finne dem som har «den rette innstillingen, slik at de [kan] få evig liv». For det andre ber vi Jehova om å åpne hjertet til dem som er oppriktige. (Apg 13:48; 16:14) Silvana, som har vært pioner i nesten 30 år, gjør dette, og hun sier: «Før jeg går til et hus i distriktet, ber jeg Jehova om å gi meg en positiv innstilling.» Vi ber også om at englene må hjelpe oss til å finne dem som har en rett hjertetilstand. (Matt 10:11–13; Åp 14:6) Robert, som har vært pioner i over 30 år, sier: «Det er spennende å samarbeide med engler, som vet hva som skjer i livet til dem vi kommer til.» For det tredje prøver vi å se potensialet i dem vi treffer. Carl, en eldste som har vært døpt i over 50 år, forteller: «Jeg ser etter det minste lille tegn på at en person kanskje er oppriktig, for eksempel et smil, et vennlig ansiktsuttrykk eller et ærlig spørsmål.» Hvis vi gjør disse tingene, kan vi fortsette å bære frukt, akkurat som Paulus.

16, 17. (a) Hva kan vi lære av det som står i Forkynneren 11:6? (b) Nevn et eksempel på hvordan såingen vår kan virke på dem som ser oss.

¹⁶ Selv om det kan virke som om budskapet om Riket ikke når hjertet til dem vi forkynner for, bør vi ikke undervurdere hva vår såing kan føre til. (Les Forkynneren 11:6.) Det er riktignok mange som ikke vil høre på oss, men de ser oss. De ser at vi er pent kledd, at vi er høflige, og at vi smiler varmt. Med tiden kan vår gode oppførsel få noen, til og med dem som har tenkt negativt om Jehovas vitner, til å bli mer positive til oss. Sergio og Olinda, som ble nevnt tidligere, opplevde dette.

¹⁷ Sergio forteller: «På grunn av sykdom var det en periode vi ikke var på torget. Da vi var tilbake igjen, spurte noen av dem som gikk forbi: ‘Hvor har dere vært? Vi har savnet dere.’» Olinda forteller med et smil: «Bussjåførene vinket til oss, og noen ropte fra førersetet: ‘Bra jobbet!’ De spurte til og med om å få bladene.» Og til Sergio og Olindas store overraskelse stoppet en mann ved standen og ga dem en blomsterbukett og takket dem for det fine arbeidet de gjør.

18. Hvorfor er du bestemt på å ‘bære frukt med utholdenhet’?

¹⁸ Så lenge vi «ikke [lar] hånden hvile» fra å så Rikets såkorn, har vi en verdifull andel i arbeidet med å la budskapet «bli forkynt på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det». (Matt 24:14) Framfor alt erfarer vi den dype gleden det gir å vite at vi har Jehovas godkjennelse – for han elsker alle som «bærer frukt med utholdenhet»!