1. Hvordan kan verdens egoistiske holdning komme til å påvirke vår ydmykhet?

HVORFOR er det en utfordring å praktisere det vi lærer i Guds Ord? Én grunn er at det krever ydmykhet å gjøre det som er rett. Og nå i «de siste dager» kan det være vanskelig for oss å fortsette å være ydmyke, siden vi er omgitt av mennesker som er «egoistiske, glad i penger, skrytende, arrogante» og «uten selvkontroll». (2. Tim 3:1–3) Når en tjener for Gud ser eller hører om slik selvisk oppførsel, tar han avstand fra det, men det kan samtidig være at han blir litt misunnelig på dem som oppfører seg slik, siden det kan virke som om det går så bra med dem. (Sal 37:1; 73:3) Man kan til og med begynne å tenke: Er det noe poeng i at jeg setter andres interesser foran mine egne? Kan det at jeg oppfører meg som «en av de mindre», føre til at andre mister respekten for meg? (Luk 9:48) Hvis vi lar verdens egoistiske holdning få påvirke oss, kan det skade det gode vennskapet vi har med hverandre i menigheten, og vår kristne identitet. For å hindre at dette skjer, kan vi ha nytte av å studere eksemplene til trofaste tjenere for Gud som Bibelen forteller om, og å etterligne dem.

2. Hvorfor er det bra for oss å studere eksemplene til trofaste tjenere for Gud?

 ² Hvis vi ønsker å ha personer som tjente Gud i gammel tid, som rollemodeller, må vi undersøke hva det var som gjorde at de var Guds venner. Hvordan fikk de hans godkjennelse, og hvordan fikk de styrke til å gjøre hans vilje? Det å gjøre slike undersøkelser er en viktig måte å ta til seg åndelig mat på.

3, 4. (a) Hvordan får vi åndelig opplæring? (b) Hvorfor kan vi si at det å ta til seg åndelig mat handler om mer enn bare det å skaffe seg kunnskap?

³ Vi får mye god veiledning og opplæring gjennom Bibelen, publikasjonene våre, jw.org og JW Broadcasting og på møtene og stevnene. Men ifølge det Jesus sa i Johannes 4:34, er det ikke bare ved å skaffe oss kunnskap at vi tar til oss åndelig mat. Hva mer må vi gjøre? Jesus sa: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.»

⁴ For Jesus innbefattet åndelig mat det å gjøre Guds vilje. På hvilken måte er dette som mat? Akkurat som kroppen vår får næring og har det godt når vi spiser sunn mat, får troen vår næring og blir styrket når vi gjør Guds vilje. Har du ikke for eksempel opplevd at selv om du har vært sliten når du har gått på et frammøte, så har du følt deg glad og oppkvikket når du har kommet hjem fra feltet?

5. Hva får vi igjen for å handle med visdom?

⁵ Vi ønsker å leve etter det Jehova lærer oss. Det er det som er visdom. (Jak 3:13) Det å få visdom er verdt alle anstrengelser. «Lykkelig er den som finner visdom ... ikke noe av det du kunne ønske deg, kan sammenlignes med den. ... Den er et livets tre for dem som griper tak i den. Lykkelige er de som holder fast ved den.» (Ordsp 3:13–18) Og Jesus sa til disiplene: «Nå vet dere dette – lykkelige er dere hvis dere gjør det.» (Joh 13:17) Disiplene ville fortsette å være lykkelige så lenge de fortsatte å gjøre det som Jesus sa at de skulle gjøre. De måtte gjøre det til sin livsstil å følge hans lære og eksempel.

6. Hvorfor må vi fortsette å legge visdom for dagen?

⁶ Det er like viktig at vi som lever nå, fortsetter å gjøre det som vi vet er riktig. For å illustrere det: En mekaniker har verktøy, materialer og kunnskap. Men han har ikke nytte av disse tingene hvis han ikke bruker dem. Hvis han har utført mekanikerarbeid tidligere og har fått verdifull erfaring, må han fortsette å praktisere det han har lært, for å kunne være en dyktig og produktiv mekaniker. Det er på lignende måte med oss. Da vi ble kjent med sannheten, opplevde vi glede og at det gikk oss godt, fordi vi levde etter det vi leste i Bibelen. Men for at vi skal fortsette å være lykkelige, må vi hver dag ydmykt anvende det Jehova lærer oss.

7. Hva bør det vi leser om bibelske personer, få oss til å gjøre?

⁷ Vi skal nå ta for oss noen situasjoner der vår ydmykhet kan bli satt på prøve, og vi skal se på hvordan noen trofaste tjenere for Jehova i gammel tid taklet lignende situasjoner. Men husk at for å være åndelig sterke må vi gjøre mer enn bare å ta til oss informasjon. Så tenk på hvordan du personlig kan anvende hvert punkt vi skal drøfte. Og ikke utsett å praktisere det du lærer.

8, 9. Hva lærer vi om Paulus’ ydmykhet av det som står i Apostlenes gjerninger 14:8–15? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁸ Gud vil at «alle slags mennesker skal  bli frelst og få nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:4) Hvordan ser du på de forskjellige menneskene som ennå ikke har blitt kjent med sannheten? Apostelen Paulus oppsøkte synagoger for å komme i kontakt med dem som allerede hadde noe kunnskap om Gud, men han forkynte ikke bare for jøder. Noen reaksjoner han møtte når han forkynte for folk som tilba andre guder, skulle sette ydmykheten hans på prøve. Hvordan?

⁹ Tenk for eksempel på det han opplevde på sin første misjonsreise da han og Barnabas kom til byen Lystra. De som bodde der, trodde at Paulus og Barnabas var superhelter – inkarnasjoner av gudene Zevs og Hermes. Ble Paulus og Barnabas nå fristet til å ri på denne popularitetsbølgen? Kunne ikke det ha vært et forfriskende avbrekk fra all den forfølgelsen de hadde opplevd i de to siste byene de hadde vært i? Tenkte de at den publisiteten de nå fikk, kunne bidra til å spre det gode budskap? Absolutt ikke! De protesterte med en gang ved å flerre klærne sine, løpe ut i folkemengden og rope: «Hva er det dere gjør? Vi er også mennesker og har de samme svakhetene som dere.» – Apg 14:8–15.

10. På hvilken måte betraktet Paulus og Barnabas seg som likestilt med innbyggerne i Lystra?

¹⁰ Da Paulus og Barnabas sa at også de var mennesker, mente de at også de var ufullkomne. De mente ikke at det ikke var noen vesentlig forskjell mellom deres måte å tilbe Gud på og den hedenske tilbedelsen til dem som bodde i Lystra. Paulus og Barnabas visste at de selv var misjonærer som Gud hadde betrodd en spesiell tjeneste. (Apg 13:2) Og de hadde blitt salvet med hellig ånd og fått et fantastisk framtidshåp. Men de forsto at menneskene i Lystra kunne få det samme håpet hvis de reagerte positivt på det gode budskap.

11. Hvordan kan vi etterligne Paulus’ eksemplariske ydmykhet når vi forkynner?

¹¹ Hvordan kan vi etterligne Paulus’ ydmykhet? Vi må stå imot enhver fristelse til å forvente å bli hyllet for det vi klarer å gjøre med Jehovas hjelp, eller til å gå med på å bli hyllet. Og vi gjør klokt i å spørre oss selv: Hvordan ser jeg på dem jeg forkynner for? Kan det være at jeg, uten å være klar over det, har de samme fordommene mot noen som mange andre har der jeg bor? Over hele jorden prøver Jehovas vitner å finne ut hvilke språk som snakkes i de forskjellige distriktene. De gjør det fordi de ønsker å hjelpe så mange som mulig til å høre det gode budskap. Noen vitner lærer seg språket til grupper i samfunnet som andre ser ned på, og setter seg inn i kulturen deres. De føler ikke at de er bedre mennesker enn dem de forkynner for. De forsøker å forstå det enkelte mennesket, slik at de kan nå folks hjerte med budskapet om Riket.

12. Hvordan viste Epafras uselvisk omtanke for andre?

¹² En annen måte vi kan vise at vi ydmykt følger Guds veiledning på, er å be for dem som allerede «har fått den samme verdifulle tro som oss». (2. Pet 1:1) En som gjorde det, var Epafras. Han blir nevnt i Bibelen bare tre ganger – alle gangene i brev som Paulus skrev. Da Paulus satt i husarrest i Roma, skrev han om Epafras til de kristne i Kolossai: «Han kjemper alltid for dere i bønnene sine.» (Kol 4:12) Epafras kjente brødrene godt, og han hadde stor omtanke for dem. Paulus omtalte ham som «min medfange», så Epafras hadde nok sine egne  bekymringer. (Filem 23) Men det gjorde ham ikke blind for andres åndelige behov. Han ba for sine brødre og søstre. Er ikke det et tegn på at han hadde uselvisk omtanke for dem? Det at vi ber for våre brødre og søstre, har stor virkning, spesielt når vi nevner noen av dem konkret ved navn. – 2. Kor 1:11; Jak 5:16.

13. Hvordan kan du etterligne Epafras når du ber?

¹³ Tenk på hvem du kan nevne ved navn i bønnene dine. Kanskje du kan be for enkeltpersoner eller familier i menigheten din som du vet må takle store utfordringer, kanskje fordi de har mye ansvar, må ta vanskelige valg eller står overfor prøvelser eller fristelser. Mange ber for dem som står på navnelistene under «Jehovas vitner fengslet for sin tro» på jw.org. (Se under NYHETSROM > JURIDISKE NYHETER.) Og vi ønsker å huske på dem som har mistet en av sine kjære i døden, dem som nylig har blitt rammet av naturkatastrofer og krig, og dem som har det vanskelig økonomisk. Det er mange av våre brødre og søstre som har behov for at vi ber for dem. Når vi ber for andre, viser vi at vi ikke bare tenker på oss selv, men også på andre. (Fil 2:4) Jehova hører slike bønner.

14. Hvordan er Jehova vårt beste eksempel når det gjelder å lytte?

¹⁴ En annen måte å vise ydmykhet på er å være en god lytter. I Jakob 1:19 står det at «hver og en skal være rask til å høre». Jehova er vårt beste eksempel når det gjelder dette. (1. Mos 18:32; Jos 10:14) Tenk over hva vi kan lære av den samtalen som er gjengitt i 2. Mosebok 32:11–14. (Les.) Selv om Jehova ikke hadde behov for å høre hva Moses mente, ga han Moses mulighet til å si hva som lå ham på hjertet. Ville du ha hørt tålmodig på resonnementet til en som tidligere har vist en feilaktig tankegang, og så ha gjort som den personen foreslo eller ba deg om? Kanskje ikke. Men Jehova lytter tålmodig til alle mennesker som ber til ham i tro.

15. Hvordan kan vi etterligne Jehova når det gjelder å vise andre ære?

¹⁵ Hver og en av oss gjør vel i å spørre seg selv: Når Jehova er så ydmyk at han lytter til oss små mennesker, slik han lyttet til Abraham, Rakel, Moses, Josva, Manoah, Elia og Hiskia, burde ikke da jeg også være villig til å lytte til andre? Kan jeg bli flinkere til å vise alle mine brødre og søstre ære, ta hensyn til deres verdighet, lytte til det de har å si, og følge gode forslag de kommer med? Er det noen i menigheten eller familien min som akkurat nå har behov for at jeg viser dem oppmerksomhet? Hva bør jeg gjøre med det? Hva kommer jeg til å gjøre med det? – 1. Mos 30:6; Dom 13:9; 1. Kong 17:22; 2. Krøn 30:20.

16. Hvordan reagerte David da han ble trakassert av Sjime’i?

¹⁶ Ydmykhet hjelper oss også til å vise selvkontroll når andre behandler oss dårlig. (Ef 4:2) Et spesielt godt eksempel i den forbindelse finner vi i 2. Samuelsbok 16:5–13. (Les.) David og hans tjenere ble skjelt ut og fysisk angrepet av Sjime’i, en slektning av kong Saul. David utholdt tålmodig denne trakasseringen, selv om han hadde makt til å sette en stopper for den. Hva var det som ga ham styrke til å legge bånd på seg? Det får vi svar på i Salme 3.

17. Hva gjorde at David klarte å vise selvkontroll, og hvordan kan vi etterligne ham?

 ¹⁷ Overskriften til Salme 3 viser at denne salmen ble skrevet da David «flyktet for sin sønn Absalom». Det som står i de to første versene, passer til hendelser som er beskrevet i 2. Samuelsbok, kapittel 16. Salme 3:4 framhever så Davids tillit til Jehova: «Jeg vil rope til Jehova, og han vil svare meg fra sitt hellige fjell.» Når vi blir dårlig behandlet, kan vi i likhet med David be til Jehova. Som svar gir Jehova oss av sin hellige ånd, som kan hjelpe oss til å holde ut. Kan du komme på en situasjon hvor du trenger å vise selvkontroll eller å villig tilgi en som er fiendtlig mot deg uten grunn? Har du tillit til at Jehova ser hva du gjennomgår, og at han kan hjelpe og velsigne deg?

18. Hvorfor er det bra for oss å fortsette å følge Guds veiledning?

¹⁸ Når vi gjør det som vi vet er riktig, handler vi med visdom og blir rikt velsignet av Jehova. Det er ikke rart at Ordspråkene 4:7 sier at «visdom er det viktigste». Selv om visdom er basert på kunnskap, dreier det seg om mer enn bare å forstå fakta. Visdom har å gjøre med de valgene vi tar. Det er interessant at Bibelen omtaler maur som «vise». De viser instinktiv visdom ved å samle inn mat om sommeren. (Ordsp 30:24, 25) Kristus, som blir omtalt som «Guds visdom», gjør alltid det som gleder hans Far. (1. Kor 1:24; Joh 8:29) Gud vet at det er forskjell på å bestemme seg for å ta et riktig valg og å handle i samsvar med det valget. Og han belønner dem som fortsetter å være ydmyke, og som gjør det de vet er riktig. (Les Matteus 7:21–23.) Så gå inn for å gjøre ditt for å ta vare på vårt åndelige miljø, som hjelper oss til å utvikle ekte ydmykhet. Å gjøre det vi vet er riktig, er noe som tar tid og krever tålmodighet, men det er et tegn på ydmykhet og fører til lykke nå og for alltid.