1, 2. (a) Hvilke utfordringer møter mange utlendinger i dag? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvilken påminnelse kommer Bibelen med, og hvilke spørsmål oppstår derfor?

FOR over 30 år siden kom Osei ^[1], som ikke var et vitne på den tiden, til Europa fra Ghana. Han forteller: «Jeg oppdaget raskt at de fleste ikke brydde seg om meg. Klimaet var også litt av et sjokk. Da jeg kom ut fra flyplassen og for første gang i livet kjente kulde, begynte jeg å gråte.» Fordi Osei slet med å lære seg språket, gikk det over et år før han fant seg en ordentlig jobb. Og siden han var langt unna familien, følte han seg ensom og lengtet hjem.

² Tenk på hvordan du ville ønske at andre behandlet deg hvis du var i en lignende situasjon. Ville du ikke bli glad for å bli tatt hjertelig imot i Rikets sal, uavhengig av hvilket land du kom fra, eller hvilken hudfarge du hadde? I Bibelen får sanne kristne faktisk denne oppfordringen: «Glem ikke vennligheten mot fremmede.» (Hebr 13:2, fotn.) La oss derfor se nærmere på disse spørsmålene: Hvordan ser Jehova på fremmede? Hvorfor kan vi  trenge å justere vårt syn på fremmede? Og hvordan kan vi hjelpe dem som har utenlandsk bakgrunn, til å føle seg hjemme i menigheten vår?

3, 4. Hvordan forventet Gud ifølge 2. Mosebok 23:9 at hans folk i gammel tid behandlet utlendinger, og hvorfor?

³ Etter at Jehova hadde utfridd sitt folk av Egypt, gav han dem en lovsamling som viste spesiell omtanke for de mange ikke-israelittene som hadde sluttet seg til dem. (2. Mos 12:38, 49; 22:21) Siden det å være utlending kan være vanskelig, traff Jehova i sin kjærlighet tiltak for utlendinger. Ett av disse tiltakene var retten til å ettersanke. – 3. Mos 19:9, 10.

⁴ I stedet for bare å befale israelittene å respektere utlendinger appellerte Jehova til deres empati. (Les 2. Mosebok 23:9.) De visste hvordan det føles å være utlending. Allerede før hebreerne ble satt til å være slaver, holdt egypterne sannsynligvis avstand til dem på grunn av rasestolthet eller religiøse fordommer. (1. Mos 43:32; 46:34; 2. Mos 1:11–14) Selv om israelittene hadde opplevd vanskeligheter da de var utlendinger, forventet Jehova at de selv behandlet en utlending «som en innfødt» iblant seg. – 3. Mos 19:33, 34.

5. Hva vil hjelpe oss til å etterligne Jehovas omtanke for mennesker med utenlandsk bakgrunn?

⁵ Vi kan være sikre på at Jehova i dag har like stor omtanke for mennesker med utenlandsk bakgrunn som kommer på møter i menighetene våre. (5. Mos 10:17–19; Mal 3:5, 6) Hvis vi tenker over hvilke utfordringer de møter, for eksempel forskjellsbehandling eller språkbarrierer, vil vi se etter muligheter til å vise dem vennlighet og samfølelse. – 1. Pet 3:8.

6, 7. Hva er det som viser at de kristne i det første århundre lærte å overvinne inngrodde fordommer?

⁶ De kristne i det første århundre lærte å overvinne de inngrodde fordommene som var vanlige blant jødene. På pinsedagen i år 33 viste de som bodde i Jerusalem, gjestfrihet mot nyomvendte kristne fra forskjellige land. (Apg 2:5, 44–47) De jødekristnes kjærlige omtanke for trosfeller fra andre land viste at de forstod at det å vise gjestfrihet innbefatter det å vise ‘vennlighet mot fremmede’.

⁷ Men etter hvert som den første kristne menighet vokste, oppstod det en situasjon som tydeligvis dreide seg om at noen ble forskjellsbehandlet. Gresktalende jøder klaget over at enkene deres ikke ble behandlet rettferdig. (Apg 6:1) For å løse dette problemet gav apostlene sju menn i oppdrag å sørge for at ingen ble oversett. Alle disse mennene hadde greske navn, noe som kan tyde på at apostlene ønsket å dempe spenninger som kanskje fantes blant de første kristne på grunn av deres ulike bakgrunn. – Apg 6:2–6.

8, 9. (a) Hvorfor bør vi tenke over om vi har fordommer? (b) Hva må vi fjerne fra vårt hjerte? (1. Pet 1:22)

⁸ Enten vi er klar over det eller ikke, er vi alle sterkt påvirket av kulturen vår. (Rom 12:2) Og sannsynligvis hører vi naboer, arbeidskamerater eller skolekamerater si nedsettende ting om noen som har en annen bakgrunn, kommer fra et annet sted eller har en annen hudfarge. Hvor mye påvirker slike fordommer oss? Og hvordan reagerer vi når noen gjør narr av nasjonaliteten vår – kanskje ved å overdrive visse trekk ved kulturen vår?

⁹ Apostelen Peter hadde en stund fordommer mot ikke-jøder, men han lærte  gradvis å fjerne negative holdninger fra sitt hjerte. (Apg 10:28, 34, 35; Gal 2:11–14) I tråd med dette bør vi, hvis vi oppdager at vi har et snev av fordommer eller rasestolthet, anstrenge oss bevisst for å fjerne slike holdninger fra vårt hjerte. (Les 1. Peter 1:22.) Vi kan tenke over det faktum at ingen av oss kan gjøre seg fortjent til å bli frelst – vi er alle ufullkomne, uansett hvilken nasjonalitet vi har. (Rom 3:9, 10, 21–24) Så hvorfor skulle vi føle at vi er bedre enn andre? (1. Kor 4:7) Vi bør ha samme syn som Paulus, som minnet andre salvede kristne om at de «ikke lenger [var] fremmede og fastboende utlendinger», men at de var «medlemmer av Guds husstand». (Ef 2:19) Det at vi gjør oss oppriktige anstrengelser for å overvinne fordommer mot dem som har en annen bakgrunn, vil helt sikkert hjelpe oss til å ta på den nye personlighet. – Kol 3:10, 11.

10, 11. Hvordan etterlignet Boas Jehovas syn på fremmede ved den måten han behandlet moabittinnen Rut på?

¹⁰ Boas etterlignet utvilsomt Jehovas syn på fremmede ved den måten han behandlet moabittinnen Rut på. Da han kom for å inspisere markene sine i høsttiden, kunne han ikke unngå å legge merke til en hardtarbeidende utenlandsk kvinne som gikk bak høstfolkene hans og holdt på med ettersanking. Da Boas hørte at hun hadde bedt om tillatelse til å drive med ettersanking enda hun var i sin fulle rett til å gjøre det, gav han henne lov til å sanke aks også blant de avskårne aksene. – Les Rut 2:5–7, 15, 16.

¹¹ Den samtalen som fulgte, viser at Boas helt klart var oppmerksom på Rut og den vanskelige situasjonen hun som utlending var i. Han inviterte henne for eksempel til å holde seg sammen med de unge kvinnene som jobbet for ham, slik at hun ikke skulle bli trakassert av mennene som arbeidet på markene. Boas sørget også for at hun fikk nok mat og vann, akkurat som hans egne arbeidere. Og i stedet for å snakke på en nedlatende måte til den fattige utenlandske kvinnen beroliget han henne. – Rut 2:8–10, 13, 14.

12. Hvilken positiv virkning kan vennlighet ha på dem som har utenlandsk bakgrunn?

¹² Det var ikke bare det at Rut viste sin svigermor, No’omi, uselvisk kjærlighet, som gjorde inntrykk på Boas, men også det at Rut var blitt en tilbeder av Jehova. Boas’ vennlighet var i virkeligheten et uttrykk for Jehovas lojale kjærlighet til en kvinne som hadde kommet for å ‘søke tilflukt under Israels Guds vinger’. (Rut 2:12, 20; Ordsp 19:17) På lignende måte kan det at vi i dag er vennlige, hjelpe «alle slags mennesker» til å bli kjent med sannheten og forstå hvor glad Jehova er i dem. – 1. Tim 2:3, 4.

13, 14. (a) Hvorfor bør vi hilse på fremmede i Rikets sal? (b) Hva kan hjelpe deg hvis du føler deg usikker når du snakker med noen fra en annen kultur?

¹³ Vi kan vise vennlighet mot nye som har utenlandsk bakgrunn, ved å ta hjertelig imot dem når de kommer til Rikets sal. Noen som er nye i landet, er sjenerte og holder seg mest for seg selv. På grunn av sin oppvekst eller sosiale status føler de kanskje at de er mindre verdt enn noen som har en annen etnisitet eller nasjonalitet. Vi bør derfor ta initiativet til å vise dem varm og oppriktig interesse. Kanskje du kan bruke JW Language-appen for å lære deg hvordan du kan hilse på nye på morsmålet deres. – Les Filipperne 2:3, 4.

¹⁴ Hva kan du gjøre hvis du føler deg usikker når du snakker med noen fra en annen kultur? Én ting du kan gjøre, er å  fortelle litt om deg selv. Du oppdager kanskje fort at likhetene mellom dere er større enn ulikhetene – enten disse er virkelige eller innbilte – og du blir kanskje klar over at hver kultur har sine sterke og svake sider.

15. Hva vil hjelpe oss til å være mer forståelsesfulle overfor dem som prøver å tilpasse seg livet i et nytt land?

¹⁵ Det kan være lettere å se hvordan du kan hjelpe andre, hvis du spør deg selv: Hvis jeg hadde vært i et fremmed land, hvordan ville jeg da ha likt å bli behandlet? (Matt 7:12) Vær tålmodig med dem som prøver å tilpasse seg livet i et nytt land. Det kan være at vi til å begynne med ikke helt forstår hvordan de tenker, eller hvorfor de reagerer slik de gjør. Men vil det ikke være bedre å akseptere dem slik de er, enn å forvente at de skal være akkurat som oss? – Les Romerne 15:7.

16, 17. (a) Hva kan vi gjøre for å bli bedre kjent med noen fra en annen kultur? (b) Hvordan kan vi rent praktisk hjelpe utlendinger i vår menighet?

¹⁶ Hvis vi lærer oss litt om hjemlandet og kulturen til dem som har utenlandsk bakgrunn, kan det være lettere å snakke med dem. Vi kan bruke noe av tiden på familiestudiet til å finne ut mer om nasjonaliteter som vi ikke er så kjent med, og som vi har i menigheten vår eller i distriktet vårt. Noe annet vi kan gjøre for å bli bedre kjent med noen som har en annen bakgrunn, er å invitere dem hjem på et måltid. Når Jehova har «åpnet døren til tro for nasjonene», kan ikke vi da åpne vår dør for fremmede som er «beslektet med oss i troen»? – Apg 14:27; Gal 6:10; Job 31:32.

¹⁷ Når vi tar oss tid til å være sammen med familier som har flyttet til landet vårt, vil vi bli bedre i stand til å forstå hvilke anstrengelser de gjør seg for å tilpasse seg vår kultur. Men vi oppdager kanskje at de  trenger praktisk hjelp til å lære språket vårt. Og kanskje vi kan hjelpe dem til å få kontakt med offentlige etater som kan skaffe dem en jobb eller et passende sted å bo? Slike initiativ kan utgjøre en stor forskjell i livet til brødre og søstre. – Ordsp 3:27.

18. Hvem kan innvandrere i dag etterligne når det gjelder å vise respekt og takknemlighet?

¹⁸ Innvandrere bør selvfølgelig ønske å gjøre det de kan for å tilpasse seg kulturen i det landet de har kommet til. Rut er et godt eksempel i denne forbindelse. For det første viste hun respekt for skikkene i det nye landet hun var kommet til, ved å be om tillatelse til å sanke. (Rut 2:7) Hun tok ikke denne rettigheten som en selvfølge, som om noen skyldte henne noe. For det andre gav hun raskt uttrykk for takknemlighet for den vennligheten hun ble vist. (Rut 2:13) Når innvandrere viser en slik fin innstilling, er det mer sannsynlig at brødrene og søstrene i menigheten og andre lokale innbyggere vil respektere dem.

19. Hvorfor bør vi ta godt imot fremmede blant oss?

¹⁹ Vi er virkelig glade for at Jehova har vist ufortjent godhet og latt mennesker få høre det gode budskap uansett hvilken bakgrunn de har. I hjemlandet deres var det kanskje ikke alle som hadde muligheten til å studere Bibelen eller til fritt å komme sammen med Jehovas folk. Men nå som de har muligheten til å komme sammen med oss, bør vi ikke da hjelpe dem så de ikke føler seg som fremmede blant oss? Det er kanskje begrenset hvor mye materiell eller praktisk hjelp vi kan gi, men den vennlighet vi viser, vil gjenspeile den kjærlighet Jehova har til dem. La oss derfor, som «etterlignere av Gud», gjøre vårt beste for å ta godt imot fremmede blant oss. – Ef 5:1, 2.