Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva vet du om hekseri?

Hva vet du om hekseri?

Hva vet du om hekseri?

HEKSERI! Hvilke tanker gjør du deg omkring det ordet?

Mange forbinder det bare med overtro og fri fantasi, som ikke kan tas alvorlig. For dem forekommer hekseri bare i eventyrenes verden, der gamle trollkjerringer som er kledd i kapper med hette, putter flaggermusvinger oppi en boblende gryte, forvandler folk til frosker og flyr på kosteskaft over nattehimmelen mens de ler en ondskapsfull, kvekkende latter.

Andre synes ikke hekseri er noe å le av. Noen forskere sier at over halvparten av verdens befolkning tror at det finnes virkelige hekser som kan øve innflytelse på andres liv. Millioner av mennesker tror at hekseri er noe ondt og farlig som man har all mulig grunn til å frykte. En bok om afrikansk religion sier for eksempel: «Troen på at ond magi, trolldom og hekseri virker og er farlig, er dypt forankret i afrikanernes liv . . . Hekser og trollmenn er de mest forhatte personene på sine hjemsteder. Selv i dag forekommer det noen steder at de blir slått til døde av de andre innbyggerne.»

I vestlige land har heksebevegelsen derimot iført seg en ny, respektabel maske. Bøker, fjernsynsprogrammer og filmer har gjort mye for å redusere frykten for hekseri. Underholdningsanalytikeren David Davis sier: «Plutselig er heksene yngre og penere, svært mye penere. Hollywood-folkene er flinke til å plukke opp nye trender. . . . Ved å gjøre heksene penere og mer inntagende kan de appellere til et større publikum, deriblant kvinner og yngre barn.» Hollywood vet hvordan man slår mynt på enhver trend.

Noen sier at heksebevegelsen er blitt en av de raskest voksende åndelige bevegelsene i USA. I hele den industrialiserte verden føler stadig flere, som har latt seg inspirere av feministiske bevegelser og er skuffet over de etablerte religionene, at de får dekket sitt åndelige behov i de forskjellige grenene av heksebevegelsen. Det finnes så mange forskjellige former for hekseri at folk er uenige om betydningen av selve ordet «heks». Men de som omtaler seg som hekser, er ofte knyttet til Wicca-bevegelsen — som ifølge en ordbok er «en hedensk naturreligion som har sine røtter i det førkristne Vest-Europa og har blomstret opp igjen i det 20. århundre». * Mange kaller seg derfor også paganister (av «paganus», som betyr «hedning») eller nypaganister.

Opp gjennom historien er hekser blitt hatet, forfulgt, torturert og til og med slått i hjel. Det er ikke så rart at moderne utøvere av hekseri er ivrige etter å skaffe seg et bedre omdømme. I en undersøkelse ble flere titall hekser spurt om hvilket budskap de helst ville formidle til offentligheten. Svaret deres, som ble sammenfattet av forskeren Margot Adler, lød: «Vi er ikke onde. Vi tilber ikke Djevelen. Vi skader ikke andre, og vi forfører dem ikke. Vi er ikke farlige. Vi er alminnelige mennesker som dere. Vi har familie, jobb, håp og drømmer. Vi er ikke en kult. Vi er ikke rare. . . . Dere behøver ikke å være redde for oss. . . . Vi har mye mer til felles med dere enn dere tror.»

Dette budskapet blir mer og mer akseptert. Men betyr det at det ikke er noen grunn til å være bekymret over utøvelsen av hekseri? Det spørsmålet blir belyst i den neste artikkelen.

[Fotnote]

^ avsn. 6 «Wicce» og «wicca» er de gammelengelske ordene for henholdsvis kvinnelige og mannlige utøvere av hekseri.