Ær dem som har fått myndighet over deg
Ær dem som har fått myndighet over deg
«Ær alle slags mennesker, elsk hele samfunnet av brødre, frykt Gud, ær kongen.» — 1. PETER 2: 17.
1, 2. Hvordan ser folk i dag på myndighet, og hvorfor er det slik?
«UNGENE har bukta og begge endene. Det finnes ingen respekt for foreldre,» sukker en mor. «Vær skeptisk til myndighet» står det på et klistremerke. Dette er bare to utslag av en situasjon som gjør seg sterkt gjeldende i dag, som du sikkert er klar over. Verden over finner man en generell mangel på respekt for foreldre, lærere, arbeidsgivere og myndighetspersoner.
2 Noen trekker kanskje bare på skuldrene og sier: «De som har myndighet, fortjener ikke min respekt.» I enkelte tilfeller er det vanskelig å benekte dette. Vi mottar en jevn strøm av nyheter om korrupte myndighetspersoner, griske arbeidsgivere, udugelige lærere og brutale foreldre. Det er heldigvis få kristne som betrakter dem som har fått myndighet i menigheten, i et slikt lys. — Matteus 24: 45—47.
3, 4. Hvorfor bør de kristne vise respekt for dem som har myndighet?
3 Som kristne har vi «tvingende grunn» til å ha respekt for dem som utøver verdslig myndighet. Apostelen Paulus formante de kristne til å «underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud». (Romerne 13: 1, 2, 5; 1. Peter 2: 13—15) Paulus pekte også på en gyldig grunn til å adlyde dem som har myndighet i familien: «Dere hustruer, fortsett å underordne dere under deres menn, som det sømmer seg i Herren. Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i alt, for dette er velbehagelig i Herren.» (Kolosserne 3: 18, 20) Menighetens eldste er verdige til å bli vist ære fordi ’den hellige ånd har utnevnt dem til tilsynsmenn, til å være hyrder for Guds menighet’. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Det er vår respekt for Jehova som får oss til å ære menneskelige myndigheter. Å ære Jehovas myndighet kommer selvsagt alltid på førsteplassen i vårt liv. — Apostlenes gjerninger 5: 29.
4 Med Jehovas øverste myndighet i tankene skal vi nå se nærmere på noen som ikke viste respekt for dem som hadde fått myndighet, og noen som viste slik respekt.
Mangel på respekt får negative følger
5. Hvordan viste Mikal respektløshet overfor David, og hva førte det til?
5 Beretningen om kong David viser oss hvordan Jehova betrakter dem som ser ned på gudgitt myndighet. Da David sørget for at paktens ark ble ført til Jerusalem, fikk hans hustru Mikal «se kong David hoppe og danse omkring framfor Jehova; og hun begynte å forakte ham i sitt hjerte». Mikal burde ha anerkjent David ikke bare som familiens overhode, men også som landets konge. Hun gav imidlertid uttrykk for sine følelser på en sarkastisk måte: «Så ærefullt Israels konge oppførte seg i dag, da han i dag blottet seg for øynene på sine tjeneres slavekvinner, som når en av de tomhjernete menn blotter seg fullstendig!» Følgen av dette var at Mikal ikke fikk noen barn. — 2. Samuelsbok 6: 14—23.
6. Hvordan så Jehova på Korahs mangel på respekt for hans salvede?
6 En som viste rystende mangel på respekt for gudgitt, teokratisk lederskap, var Korah. Som kehatitt hadde han det store privilegium å tjene Jehova ved tabernaklet. Han fant imidlertid feil ved Moses og Aron, som Gud hadde salvet til å være israelittenes ledere. Korah slo seg sammen med andre høvdinger i Israel og sa frekt til Moses og Aron: «Alle i hele forsamlingen er hellige, og Jehova er midt iblant dem. Hvorfor skulle dere da opphøye dere over Jehovas menighet?» Hva syntes Jehova om holdningen til Korah og hans støttespillere? Han betraktet deres framstøt som noe som vanæret ham selv. Etter at Korah og de 250 høvdingene hadde sett hvordan alle på deres side ble oppslukt av jorden, ble de tilintetgjort av en ild fra Jehova. — 4. Mosebok 16: 1—3, 28—35.
7. Hadde de «overmåte fine apostler» noen grunn til å kritisere Paulus’ myndighet?
7 I den kristne menighet i det første århundre var det også noen som ringeaktet teokratisk myndighet. De «overmåte fine apostler» i menigheten i Korint hadde en respektløs holdning overfor Paulus. De kritiserte hans talegaver ved å si: «Hans personlige nærvær er svakt og hans tale ikke verd å akte på.» (2. Korinter 10: 10; 11: 5) Uansett om Paulus var en fremragende taler eller ikke, fortjente han respekt som apostel. Men var Paulus’ talegaver virkelig så dårlige? Noen av hans offentlige foredrag er nedskrevet i Bibelen, og de viser hvilken overbevisende taler han var. Ja, etter at han hadde hatt en kort drøftelse med Herodes Agrippa II, som var «vel kjent med alle . . . stridsspørsmålene blant jøder», ble kongen tilskyndt til å si: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.» (Apostlenes gjerninger 13: 15—43; 17: 22—34; 26: 1—28) Likevel sa de overmåte fine apostlene i Korint at hans tale ikke var verd å akte på! Hvordan betraktet Jehova deres holdning? I et budskap til tilsynsmennene i menigheten i Efesos roste Jesus Kristus dem som nektet å la seg føre på villspor av slike ’som sa at de var apostler, men ikke var det’. — Åpenbaringen 2: 2.
Respekt trass i ufullkommenhet
8. Hvordan viste David respekt for den myndighet Jehova hadde betrodd Saul?
8 Det finnes mange beretninger i Bibelen om personer som æret slike som hadde myndighet, selv om disse misbrukte sin myndighet. David var et godt eksempel i så måte. Kong Saul, som han tjente under, ble misunnelig på hans prestasjoner og prøvde å drepe ham. (1. Samuelsbok 18: 8—12; 19: 9—11; 23: 26) Men selv om David fikk flere muligheter til å drepe Saul, sa han: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, å rekke min hånd ut mot Jehovas salvede!» (1. Samuelsbok 24: 3—6; 26: 7—13) David visste at Saul hadde urett, men han overlot til Jehova å dømme ham. (1. Samuelsbok 24: 12, 15; 26: 22—24) Han kom ikke med ukvemsord om eller mot Saul.
9. a) Hva følte David i den tiden han ble behandlet dårlig av Saul? b) Hvordan vet vi at Davids respekt for Saul var ekte?
9 Var David nedtrykt i den tiden han ble behandlet så dårlig? «Tyranner søker å ta min sjel,» ropte han ut til Jehova. (Salme 54: 3) Han utøste sitt hjerte for Jehova ved å si: «Befri meg fra mine fiender, min Gud . . . sterke menn går til angrep på meg, ikke på grunn av noe opprør fra min side, heller ikke på grunn av noen synd fra min side, Jehova. Selv om det ikke er noen misgjerning, løper de og gjør seg klar. Våkn opp ved mitt rop og se!» (Salme 59: 1—4) Har du noen gang følt det på samme måte — at du ikke hadde begått noen urett mot en person som hadde myndighet, men at han likevel skapte vanskeligheter for deg? David lot ikke være å vise respekt for Saul. Han jublet ikke av glede da Saul døde, men komponerte en klagesang: «Saul og Jonatan, elskelige og tiltalende mens de levde . . . Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver. Dere Israels døtre, gråt over Saul.» (2. Samuelsbok 1: 23, 24) David var virkelig et godt eksempel med hensyn til å vise oppriktig respekt for Jehovas salvede, selv om Saul hadde gjort ham urett.
10. Hvordan var Paulus et godt eksempel med hensyn til å respektere det styrende råds gudgitte myndighet, og hva førte det til?
10 Også i den kristne tidsalder finner vi fremragende eksempler på slike som æret dem som hadde fått myndighet av Gud. Tenk for eksempel på Paulus. Han viste respekt for avgjørelsene til den kristne menighets styrende råd i det første århundre. Under hans siste besøk i Jerusalem sa det styrende råd at han burde rense seg seremonielt for å vise andre at han ikke hadde noe imot Moseloven. Paulus kunne ha tenkt: «Disse brødrene gav meg tidligere beskjed om å forlate Jerusalem da livet mitt var i fare. Nå vil de ha meg til å vise offentlig at jeg har respekt for Moseloven. Jeg har allerede skrevet et brev til galaterne der jeg sier at de skal la være å holde Loven. Hvis jeg går til templet, kan andre misforstå det jeg gjør, og tro at jeg inngår kompromiss med de omskårne.» Men Paulus tenkte tydeligvis ikke slik. Siden det ikke var snakk om å gå på akkord med kristne prinsipper, rettet han seg etter veiledningen til det styrende råd i det første århundre. Det umiddelbare resultatet var at han måtte reddes fra en jødisk pøbelflokk, og siden tilbrakte han to år i fengsel. Til sjuende og sist skjedde Guds vilje. Paulus avla et vitnesbyrd for høytstående myndighetspersoner i Cæsarea og ble deretter ført til Roma på statens bekostning for å avlegge et vitnesbyrd for selveste keiseren. — Apostlenes gjerninger 9: 26—30; 21: 20—26; 23: 11; 24: 27; Galaterne 2: 12; 4: 9, 10.
Viser du respekt?
11. Hvordan kan vi vise respekt for verdslige myndigheter?
11 Viser du den rette respekt for dem som har myndighet? De kristne har fått befaling om å «gi alle det som tilkommer dem . . . ære til den som gjør krav på ære». Ja, det at vi skal underordne oss under de «høyere myndigheter», betyr ikke bare at vi skal betale vår skatt, men også at vi skal ære myndighetene ved vår oppførsel og tale. (Romerne 13: 1—7) Hvordan reagerer vi når vi har å gjøre med myndighetspersoner som er harde mot oss? I den meksikanske delstaten Chiapas hadde myndighetene i et lokalsamfunn konfiskert landbruksjorden til 57 familier som er Jehovas vitner, fordi disse kristne ikke deltok i visse religiøse høytidsfeiringer. På de møtene som ble holdt for å løse saken, hadde vitnene på seg rene og pene klær og snakket alltid med verdighet og respekt. Over et år senere ble det truffet en avgjørelse i deres favør. Deres holdning gjorde så dypt inntrykk på noen iakttakere at de selv ønsket å bli Jehovas vitner.
12. Hvorfor er det viktig at en hustru har «dyp respekt» for sin ikke-troende mann?
12 Hvordan kan du vise respekt for gudgitt myndighet i familien? Etter å ha drøftet Jesu eksempel med hensyn til å lide ondt sa apostelen Peter: «Likeså dere hustruer, underordne dere under deres egne menn, for at de, hvis det er noen som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten et ord ved sine hustruers livsførsel, fordi de har vært øyenvitner til deres rene livsførsel forbundet med dyp respekt.» (1. Peter 3: 1, 2; Efeserne 5: 22—24) Peter understreket her hvor viktig det er at en hustru underordner seg under sin mann med «dyp respekt», selv om enkelte ektemenn kanskje ikke gjør seg særlig fortjent til å bli vist slik respekt. En hustrus respektfulle holdning kan vinne hennes ikke-troende manns hjerte.
13. Hvordan kan hustruer ære sin mann?
13 I et av versene etter det ovennevnte skriftstedet henleder Peter oppmerksomheten på Sara. Hennes mann, Abraham, var et fremragende eksempel når det gjelder tro. (Romerne 4: 16, 17; Galaterne 3: 6—9; 1. Peter 3: 6) Bør hustruer som har en troende ektemann, gi ham mindre ære enn det hustruer som har en ikke-troende ektefelle, gir sin mann? Hva om du ikke er enig med mannen din i en eller annen sak? Jesus kom med veiledning som i prinsippet kan anvendes her: «Hvis en myndighetsperson pålegger deg å gjøre tjeneste en mil, så gå to mil med ham.» (Matteus 5: 41) Ærer du din mann ved å gå med på det han ønsker? Hvis du synes at dette er for vanskelig, bør du fortelle ham hvordan du ser på saken. Gå ikke ut fra at han vet hva du føler. Men når du gjør ham kjent med dine ønsker, bør du gjøre det på en respektfull måte. Bibelen formaner oss: «La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare enhver.» — Kolosserne 4: 6.
14. Hva innebærer det å ære sine foreldre?
14 Hvordan er det med dere barn? Guds Ord sier: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig: ’Ær din far og din mor’; det er det første bud med et løfte.» (Efeserne 6: 1—3) Legg merke til at det å være lydig mot foreldrene sine blir betraktet som det samme som å ’ære sin far og sin mor’. Det greske ordet som er gjengitt med «ær», kan bety «å vurdere høyt» eller «fastsette verdien av». Å være lydig innebærer derfor mer enn at du motstrebende retter deg etter de reglene fra foreldrene dine som du kanskje synes er urimelige. Gud ber deg om å sette stor pris på foreldrene dine og verdsette den veiledningen de gir deg. — Ordspråkene 15: 5.
15. Hvordan kan barn fortsette å vise respekt for foreldrene selv om de mener at foreldrene har gjort en feil?
15 Hva om foreldrene dine gjør noe som kan tjene til å svekke din respekt for dem? Prøv å se tingene fra deres synspunkt. Har de ikke ’vært årsak til at du ble født’, og tatt seg av deg? (Ordspråkene 23: 22) Lar de seg ikke lede av kjærlighet til deg? (Hebreerne 12: 7—11) Snakk respektfullt til foreldrene dine og forklar i en mild tone hvordan du føler det. Selv om de reagerer på en måte som du ikke liker, bør du la være å snakke respektløst til dem. (Ordspråkene 24: 29) Husk hvordan David bevarte sin respekt for Saul selv da kongen sluttet å følge Guds veiledning. Be til Jehova om at han må hjelpe deg til å takle følelsene dine. «Utøs deres hjerte framfor ham. Gud er en tilflukt for oss,» sa David. — Salme 62: 8; Klagesangene 3: 25—27.
Ær dem som tar ledelsen
16. Hva kan vi lære av de falske lærernes eksempel og av englenes eksempel?
16 Menighetens eldste blir utnevnt ved den hellige ånd, men de er likevel ufullkomne og gjør feil. (Salme 130: 3; Forkynneren 7: 20; Apostlenes gjerninger 20: 28; Jakob 3: 2) Som følge av det kan enkelte i menigheten bli misfornøyd med de eldste. Hvordan bør vi reagere hvis vi mener at noe i menigheten ikke blir håndtert på rette måte, eller hvis det i hvert fall virker slik? Legg merke til kontrasten mellom de falske lærerne i det første århundre og englene: «Dristige, egenrådige, skjelver de [falske lærerne] ikke for slike som er herlige, men spotter, mens engler, enda de er større i styrke og makt, ikke kommer med en spottende anklage mot dem, av respekt for Jehova.» (2. Peter 2: 10—13) Mens de falske lærerne spottet «slike som er herlige» — eldste som hadde fått myndighet i den kristne menighet i det første århundre — spottet ikke englene de falske lærerne som skapte splittelser blant brødrene. Englene, som befinner seg i en høyere stilling og har en skarpere rettferdighetssans enn menneskene, var klar over hva som fant sted i menigheten. Men «av respekt for Jehova» overlot de til ham å felle dommen. — Hebreerne 2: 6, 7; Judas 9.
17. Hvordan kommer din tro inn i bildet når du skal hanskes med problemer der du mener at de eldste har urett?
17 Sett at noe ikke blir håndtert akkurat slik det burde. Bør vi ikke da vise tro på Jesus Kristus som den kristne menighets levende Hode? Er ikke han klar over hva som skjer i hans egen verdensomspennende menighet? Bør vi ikke respektere hans måte å ta seg av situasjonen på og godta at han har alt under kontroll? Ja, ’hvem er vi som dømmer vår neste?’ (Jakob 4: 12; 1. Korinter 11: 3; Kolosserne 1: 18) Hvorfor ikke legge dine bekymringer fram for Jehova i dine bønner?
18, 19. Hva kan du gjøre hvis du mener at en eldste har feilet?
18 På grunn av menneskelig ufullkommenhet kan det oppstå vanskeligheter eller problemer. Det kan også hende at en eldste feiler og dermed gjør andre urolige. Men hvis vi gjør noe overilt under slike forhold, forandrer ikke situasjonen seg. Det tjener kanskje bare til å forverre problemet. De som har åndelig skjelneevne, venter til Jehova ordner opp i tingene og til sin tid og på sin måte gir den tukt som måtte være nødvendig. — 2. Timoteus 3: 16; Hebreerne 12: 7—11.
19 Hva om det er en sak som plager deg? I stedet for å snakke med andre i menigheten om det er det bedre at du henvender deg til de eldste og ber dem om hjelp. Uten å være kritisk kan du forklare hvordan du er blitt berørt. Ha alltid «samfølelse» med dem, og vis alltid respekt når du betror deg til dem. (1. Peter 3: 8) Vær ikke sarkastisk, men ha tillit til deres kristne modenhet. Sett pris på den bibelske oppmuntring de vennlig gir. Og hvis det ser ut til å være nødvendig med andre tiltak for å rette på noe som er galt, bør du stole på at Jehova leder de eldste til å gjøre det som er godt og rett. — Galaterne 6: 10; 2. Tessaloniker 3: 13.
20. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?
20 Men det finnes enda en side ved det å ære og respektere dem som har myndighet. Bør ikke de som er betrodd myndighet, vise respekt for dem de har fått ansvaret for? Det skal vi se på i den neste artikkelen.
Hva svarer du?
• Hvilken god grunn har vi til å ære dem som har myndighet?
• Hvordan ser Jehova og Jesus på dem som ikke viser respekt for gudgitt myndighet?
• Hvilke gode eksempler har vi når det gjelder å ære dem som er betrodd myndighet?
• Hva kan vi gjøre hvis en som har myndighet over oss, later til å ha feilet?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 12]
Sara hadde dyp respekt for Abrahams myndighet og var lykkelig
[Bilde på side 13]
Mikal manglet respekt for Davids myndighet som familieoverhode og konge
[Bilde på side 15]
«Det er utenkelig for meg . . . å rekke min hånd ut mot Jehovas salvede!»
[Bilde på side 16]
Hvorfor ikke legge dine bekymringer fram for Jehova i dine bønner?