Gjenspeil den sinnsinnstilling som Kristus hadde

«Måtte nå den Gud som skjenker utholdenhet og trøst, gi dere å ha den samme sinnsinnstilling blant dere som Kristus Jesus hadde.» — ROMERNE 15: 5.

1. Hvordan har vår innstilling mye å si?

HVILKEN innstilling eller holdning vi har, har mye å si for livet vårt. En likeglad eller en glødende innstilling, en positiv eller en negativ innstilling, en fiendtlig eller en samarbeidsvillig innstilling, en klagende eller en takknemlig innstilling kan ha stor innvirkning på hvordan vi griper situasjoner an, og hvordan andre mennesker oppfatter oss. Med en god innstilling kan vi være lykkelige til og med i nokså vanskelige situasjoner. For en som har en dårlig innstilling, er det ingenting som er bra nok, ikke engang når livet er godt å leve, sett fra et objektivt synspunkt.

2. Hvordan lærer vi holdninger?

² Holdninger — både gode og dårlige — er noe som kan læres. Det må faktisk læres. Et leksikon sier om et nyfødt barn: «Hvilke holdninger det med tiden kommer til å få, må det tilegne seg eller lære, omtrent på samme måte som det må tilegne seg eller lære et språk eller en hvilken som helst annen ferdighet.» (Collier’s Encyclopedia) Hvordan lærer vi holdninger? Det er mange forskjellige ting som kommer inn i bildet her, men miljøet og de vi er sammen med, spiller en viktig rolle. Det samme leksikonet sier: «Vi lærer eller absorberer, som ved osmose, de holdninger som de vi er mye sammen med, har.» For noen tusen år siden sa Bibelen noe lignende: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» — Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33.

Vårt forbilde

3. Hvem er vårt beste eksempel med hensyn til innstilling, og hvordan kan vi etterligne ham?

³ Som på alle andre områder i livet er Jesus Kristus vårt beste forbilde også når det gjelder holdning og innstilling. Han sa: «Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» (Johannes 13: 15) For å være lik Jesus må vi først lære om ham. * Vi studerer Jesu liv for å gjøre det apostelen Peter anbefalte: «Til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) Målet vårt er å være så lik Jesus som mulig. Det betyr blant annet at vi prøver å etterligne hans sinnsinnstilling.

4, 5. Hvilken side ved Jesu sinnsinnstilling blir framhevet i Romerne 15: 1—3, og hvordan kan de kristne etterligne ham?

⁴ Hva vil det si å ha Jesu Kristi sinnsinnstilling? Kapittel 15 i Paulus’ brev til romerne hjelper oss til å svare på det spørsmålet. I de første versene i dette kapitlet kommer Paulus inn på en viktig egenskap som Jesus hadde: «Vi som er sterke, skylder å bære svakhetene til dem som ikke er sterke, og ikke være oss selv til behag.  Enhver av oss skal være sin neste til behag i det som er godt til hans oppbyggelse. For heller ikke Kristus var seg selv til behag; men som det står skrevet: ’Forhånelsene fra dem som hånte deg, har falt på meg.’» — Romerne 15: 1—3.

⁵ De kristne blir oppfordret til å etterligne Jesu holdning ved ydmykt å være villige til å stille opp for andre i stedet for bare å være opptatt av å gjøre seg selv til lags. En slik ydmyk villighet til å tjene andre er noe som kjennetegner dem «som er sterke». Jesus, som åndelig sett var sterkere enn noe annet menneske som noen gang har levd, sa om seg selv at «Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Som kristne er også vi innstilt på å tjene andre, deriblant «dem som ikke er sterke».

6. Hvordan kan vi etterligne den måten Jesus reagerte på når han ble spottet og møtte motstand?

⁶ Noe annet som kjennetegnet Jesus, var at han hadde et tanke- og handlingsmønster som alltid var positivt. Han lot aldri andres negative holdning påvirke den fine innstilling han selv hadde til det å tjene Gud, og det bør ikke vi heller. Når Jesus ble spottet eller forfulgt fordi han tilbad Gud trofast, holdt han tålmodig ut, uten å klage. Han visste at de som prøver å «være sin neste til behag i det som er godt til hans oppbyggelse», kan vente seg å møte motstand fra en ikke-troende og uforstående verden.

7. Hvordan viste Jesus at han var tålmodig, og hvorfor bør vi gjøre det samme?

⁷ Jesus viste en fin innstilling også på andre måter. Han gav aldri uttrykk for at han syntes Jehova var sen, men ventet tålmodig på at Hans hensikter skulle bli gjennomført. (Salme 110: 1; Matteus 24: 36; Apostlenes gjerninger 2: 32—36; Hebreerne 10: 12, 13) Han ble heller  ikke utålmodig med disiplene. Han sa til dem: «Lær av meg»; siden han var «mild av sinn», var hans undervisning oppbyggende og gav dem ny styrke. Og fordi han var «ydmyk av hjerte», opptrådte han aldri bombastisk eller formastelig. (Matteus 11: 29) Paulus oppfordrer oss til å etterligne disse sidene ved Jesu innstilling når han sier: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var i Guds skikkelse, ikke tenkte på en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik. Nei, han uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet.» — Filipperne 2: 5—7.

8, 9. a) Hvorfor er det ingen enkel sak å få en uselvisk innstilling? b) Hvorfor bør vi ikke bli motløse hvis vi ikke klarer å leve helt opp til Jesu forbilde, og hvordan var Paulus et godt eksempel i så måte?

⁸ Det er lett å si at vi ønsker å tjene andre og la andres beste komme foran vårt eget beste. Men en ærlig ransakelse av vår sinnsinnstilling røper kanskje at vårt hjerte ikke er helt innstilt på dette. Hva kan være grunnen til det? For det første har vi arvet selviske trekk fra Adam og Eva, og for det andre lever vi i en verden som fremmer egoisme. (Efeserne 4: 17, 18) For at vi skal få en uselvisk innstilling, må vi i mange tilfeller tilegne oss et tankemønster som går på tvers av vår medfødte, ufullkomne natur. Det krever besluttsomhet og arbeid.

⁹ Vår tydelige ufullkommenhet, som står i skarp kontrast til det fullkomne forbilde Jesus gav oss, kan kanskje til tider få oss til å bli motløse. Kanskje vi tviler på at det i det hele tatt er mulig å ha samme sinnsinnstilling som Jesus hadde. Men merk deg Paulus’ oppmuntrende ord: «Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» (Romerne 7: 18, 19, 22, 23) Paulus’ ufullkommenhet hindret ham gang på gang i å gjøre Guds vilje slik han ønsket, men hans innstilling — den måten han tenkte og følte på når det gjaldt Jehova og hans lov — var eksemplarisk. Det kan også vår innstilling være.

Når vi må korrigere vår innstilling

10. Hvilken sinnsinnstilling oppfordret Paulus filipperne til å ha?

¹⁰ Kan det være at noen trenger å korrigere sin innstilling i en eller annen forbindelse? Ja. Det måtte tydeligvis noen kristne i det første århundre gjøre. I brevet til filipperne snakket Paulus om det å ha den rette innstilling. Han skrev: «Ikke så at jeg allerede har fått det [himmelsk liv ved den tidligere oppstandelse], eller at jeg allerede er blitt gjort fullkommen, men jeg jager etter det for å se om jeg også kan gripe dette som jeg også er blitt grepet av Kristus Jesus for. Brødre, jeg mener ennå ikke om meg selv at jeg har grepet det; men én ting gjør jeg: Idet jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran, jager jeg framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus. La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling.» — Filipperne 3: 12—15.

11, 12. På hvilke måter åpenbarer Jehova en rett sinnsinnstilling for oss?

¹¹ Paulus’ ord viser at en som ikke føler at han trenger å gjøre framskritt etter at han er blitt kristen, har en gal innstilling. Da har han ikke samme sinnsinnstilling som Kristus. (Hebreerne 4: 11; 2. Peter 1: 10; 3: 14) Er situasjonen håpløs for en slik person? På ingen måte. Gud kan hjelpe oss til å forandre innstilling hvis vi virkelig ønsker det. Paulus sier videre: «Hvis dere har en annen sinnsinnstilling i noen henseende, skal Gud åpenbare den ovennevnte innstilling for dere.» — Filipperne 3: 15.

¹² Hvis vi vil at Jehova skal åpenbare den rette innstilling for oss, må vi naturligvis gjøre  vårt. De som «har en annen sinnsinnstilling», vil kunne oppøve en rett innstilling når de under bønn studerer Guds Ord ved hjelp av kristne publikasjoner som «den tro og kloke slave» har skaffet til veie. (Matteus 24: 45) Kristne eldste, som er utnevnt ved hellig ånd «til å være hyrder for Guds menighet», vil være glad for å gi hjelp. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Så takknemlige vi er for at Jehova tar hensyn til våre ufullkommenheter og kjærlig tilbyr oss hjelp! La oss ta imot denne hjelpen.

Vi kan lære av andre

13. Hva lærer den bibelske beretningen om Job oss om det å ha en rett innstilling?

¹³ I Romerne, kapittel 15, viser Paulus at det å meditere over historiske eksempler kan hjelpe oss til å forandre innstilling. Han skriver: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15: 4) Noen av Jehovas trofaste tjenere i tidligere tider trengte å korrigere visse sider ved sin innstilling. Job, for eksempel, hadde stort sett en fin innstilling. Han gav aldri Jehova skylden for det som var ondt, og han lot aldri de lidelsene han gjennomgikk, rokke hans tillit til Ham. (Job 1: 8, 21, 22) Men han hadde en tendens til å rettferdiggjøre seg selv. Jehova fikk Elihu til å hjelpe Job med å gjøre noe med denne tendensen. I stedet for å bli fornærmet over dette godtok Job ydmykt at han trengte å forandre innstilling i denne forbindelse, og gikk straks i gang med å foreta forandringen. — Job 42: 1—6.

14. Hvordan kan vi være lik Job hvis noen gir oss veiledning angående vår innstilling?

¹⁴ Ville vi ha reagert på samme måte som Job gjorde, hvis en medkristen vennlig gjorde oss oppmerksom på at vi tydeligvis hadde en gal innstilling på et eller annet område? Måtte vi i likhet med Job aldri ’tilskrive Gud noe utilbørlig’. (Job 1: 22) Hvis vi lider urett, bør vi aldri klage eller holde Jehova ansvarlig for våre vanskeligheter. Vi bør unngå å prøve å rettferdiggjøre oss selv og huske på at uansett hvilke privilegier vi har i Jehovas tjeneste, så er vi likevel bare «udugelige slaver». — Lukas 17: 10.

15. a) Hvordan viste noen av Jesu etterfølgere at de hadde en gal innstilling? b) Hvordan viste Peter at han hadde en fin innstilling?

¹⁵ I det første århundre var det noen av dem som lyttet til Jesus, som viste at de hadde en uriktig innstilling. En gang sa Jesus noe som  det var vanskelig å forstå. «Mange av hans disipler sa derfor, da de hørte dette: ’Denne tale er sjokkerende; hvem kan høre på den?’» De som snakket slik, hadde opplagt en gal innstilling. Og deres gale innstilling førte til at de sluttet å høre på Jesus. Beretningen sier: «På grunn av dette gikk mange av hans disipler av sted til de ting som lå bak dem, og ville ikke lenger gå sammen med ham.» Hadde alle sammen en gal innstilling? Nei. Det sies videre: «Jesus sa derfor til de tolv: ’Dere vil vel ikke gå, dere også?’ Simon Peter svarte ham: ’Herre, hvem skal vi gå til?’» Peter besvarte så sitt eget spørsmål: «Du har det evige livs ord.» (Johannes 6: 60, 66—68) For en fin innstilling! Når vi støter på forklaringer eller justeringer i forståelsen av Bibelen som vi til å begynne med synes det er vanskelig å godta, vil det ikke da være bra å ha samme innstilling som Peter hadde her? Så tåpelig det ville være å slutte å tjene Jehova eller å snakke på en måte som er i strid med ’mønsteret av sunne ord’, bare fordi enkelte ting til å begynne med er vanskelige å forstå! — 2. Timoteus 1: 13.

16. Hvilken rystende innstilling hadde de jødiske religiøse lederne på Jesu tid?

¹⁶ De jødiske religiøse lederne i det første århundre unnlot å etterligne Jesu sinnsinnstilling. De var fast bestemt på ikke å lytte til Jesus, noe de tydelig viste da han oppreiste Lasarus fra de døde. For alle med en rett innstilling ville dette miraklet ha vært et klart bevis for at Jesus var sendt fra Gud. Men vi leser: «Overprestene og fariseerne samlet da Sanhedrinet og begynte å si: ’Hva skal vi gjøre, for dette mennesket gjør mange tegn? Hvis vi lar ham holde på slik, kommer de alle til å tro på ham, og romerne vil komme og ta bort både vårt sted og vår nasjon.’» Hvilken løsning kom de fram til? «Fra den dagen av la de så opp råd om å drepe ham.» I tillegg til at de la planer om å drepe Jesus, gikk de inn for å fjerne det levende beviset for at han utførte mirakler. «Overprestene la nå opp råd om å drepe Lasarus også.» (Johannes 11: 47, 48, 53; 12: 9—11) Det hadde virkelig vært ille om vi fikk en lignende holdning og ble irritert eller oppbrakt over ting som vi egentlig burde glede oss over! Farlig hadde det vært også!

Etterlign Kristi positive innstilling

17. a) Under hvilke omstendigheter viste Daniel at han hadde en modig innstilling? b) Hvordan viste Jesus at han var modig?

¹⁷ Jehovas tjenere bevarer en positiv innstilling. Da Daniels fiender sammensverget seg for å få vedtatt en lov som forbød folk å be til noen gud eller noe menneske utenom kongen i 30 dager, visste Daniel at dette fikk betydning for hans forhold til Jehova Gud. Skulle han la være å be til Gud i 30 dager? Nei, han fortsatte modig å be til Jehova tre ganger om dagen, slik han hadde pleid. (Daniel 6: 6—17) Jesus lot seg heller ikke skremme av sine fiender. En sabbatsdag møtte han en mann som hadde en vissen hånd. Jesus visste at mange jøder som var der, ville mislike at han helbredet noen på sabbaten. Han bad dem si hva de mente om saken. Da de ikke ville si noe, helbredet Jesus mannen. (Markus 3: 1—6) Jesus unnlot aldri å utføre sitt oppdrag slik han mente det var riktig av ham å gjøre det.

18. Hvorfor motarbeider noen oss, men hvordan bør vi reagere på deres negative holdning?

¹⁸ Jehovas vitner i vår tid innser at heller ikke de må la seg skremme av den mulige negative reaksjonen fra motstandere. Hvis de lot  seg skremme, ville de ikke ha samme sinnsinnstilling som Jesus. Mange motarbeider Jehovas vitner; noen gjør det fordi de ikke kjenner til kjensgjerningene, mens andre gjør det fordi de hater vitnene eller budskapet deres. Men la oss aldri tillate at deres uvennlige holdning påvirker vår positive innstilling. Vi bør aldri la andre diktere hvordan vi skal utøve vår tilbedelse.

19. Hvordan kan vi vise at vi har samme sinnsinnstilling som Jesus Kristus hadde?

¹⁹ Jesus viste alltid at han hadde en positiv sinnsinnstilling overfor sine etterfølgere og overfor Guds måte å gjøre tingene på, hvor vanskelig det enn var å gjøre det. (Matteus 23: 2, 3) Vi bør følge hans eksempel. Våre brødre er nok ufullkomne, men det er jo vi også. Og hvor kan vi finne bedre omgangsfeller og mer lojale venner enn i vårt verdensomfattende brorskap? Jehova har ikke gitt oss en fullstendig forståelse av sitt skrevne Ord ennå, men hvilket religionssamfunn er det vel som forstår mer? La oss alltid ha den rette sinnsinnstilling, den innstilling som Jesus Kristus hadde. Det innbefatter å vite hvordan vi skal vente på Jehova, noe vi skal ta for oss i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvordan virker vår innstilling inn på livet vårt?

• Beskriv den sinnsinnstilling som Jesus Kristus hadde.

• Hva kan vi lære av Jobs innstilling?

• Hva er den rette holdning å ha når en møter motstand?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 7]

En kristen som har den rette innstilling, går inn for å hjelpe andre

[Bilde på side 9]

Når vi under bønn studerer Guds Ord, får vi hjelp til å etterligne Kristi sinnsinnstilling