Kan du kunsten å vente?

KAN du tenke deg hvor mye tid som hvert år går med til bare det å vente? Folk venter i kø i butikken eller på bensinstasjonen. De venter på å bli servert på en restaurant. De venter på å få komme inn til legen eller tannlegen. De venter på bussen og på toget. Det er faktisk overraskende mye tid i vårt liv som går med til å vente på at noe skal skje. Én beregning som er gjort, viser at tyskere mister 4,7 milliarder timer i året bare på å vente i trafikk-kork! Noen har regnet ut at dette alt i alt tilsvarer den forventede levetiden til cirka 7000 mennesker!

Det kan være temmelig frustrerende å vente. Nå for tiden virker det som om vi aldri har nok tid til å gjøre alt vi er nødt til å gjøre, og når vi tenker på alt det andre vi også skulle ha gjort, kan det være en stor prøvelse å måtte vente. Forfatteren Alexander Rose sa en gang: «Noe av det som absolutt gjør livet vondt å leve, er det å vente.»

Den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin kom til at det å vente også kan være dyrt. For over 250 år siden sa han: «Tid er penger.» Det er grunnen til at næringslivet prøver å finne måter å unngå unødige forsinkelser under arbeidsprosesser på. Flere varer produsert på mindre tid kan bety større fortjeneste. Tjenestenæringer prøver å tilby rask service — hurtigmat, drive-in-banker og så videre — fordi de vet at de for å tilfredsstille kunden blant annet må redusere ventetiden.

En del av livet går tapt

Den amerikanske dikteren Ralph Waldo Emerson, som levde på 1800-tallet, beklaget seg en gang på denne måten: «Tenk så mye av livet vårt som går til spille fordi vi må vente!» Nå i vår tid klaget forfatteren Lance Morrow over den kjedsomhet og det fysiske ubehag som venting fører med seg. Men så nevnte han noe annet «bedrøvelig ved det å vente». Hva var det?  «Vissheten om at ens mest dyrebare ressurs, tiden, en del av ens liv, blir stjålet fra en og går tapt for alltid.» Trist, men sant. Tid en mister fordi en venter, er gått tapt for alltid.

Hvis livet ikke hadde vært så kort, hadde vi naturligvis ikke trengt å bekymre oss så mye fordi om vi må vente. Men livet er kort. For flere tusen år siden sa en av dem som skrev Salmene i Bibelen: «Våre års dager, de er sytti år; og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år, holder de likevel fast ved vanskeligheter og skadelige ting; for det farer visselig hurtig forbi, og vi flyr av sted.» (Salme 90: 10) Uansett hvem vi er, og uansett hvor vi bor, er vårt liv — de dagene, timene og minuttene som ligger foran oss når vi blir født — begrenset. Men vi kan jo ikke unngå situasjoner hvor vi blir nødt til å kaste bort noe av denne dyrebare tiden på å vente på noe eller noen.

Vi må lære oss å vente

De fleste av oss har opplevd å være passasjer i en bil hvor bilføreren hele tiden har prøvd å kjøre forbi bilen foran. Som regel er det ikke noe som haster spesielt — det er ikke noen viktig avtale bilføreren skal rekke. Likevel tåler han ikke at en annen bilfører bestemmer hvor fort han skal kjøre. Hans manglende tålmodighet røper at han ikke har lært seg å vente. Lært seg å vente? Ja, dette er noe som må læres. Det er ingen som er født med denne evnen. Spedbarn forlanger øyeblikkelig oppmerksomhet når de er sultne eller føler ubehag. Det er først når de blir eldre, at de forstår at de noen ganger må vente på å få det de vil ha. Det å kunne vente tålmodig når det er nødvendig, er noe som kjennetegner en moden person. Vi kommer ikke utenom det å vente.

Det kan naturligvis forekomme situasjoner hvor det er forståelig at en er utålmodig. En ung mann som i hui og hast kjører sin kone til sykehuset fordi hun skal til å føde, har grunn til å bli utålmodig hvis det skulle oppstå forsinkelser i trafikken. De englene som skyndte på Lot for å få ham til å forlate Sodoma, var ikke innstilt på å vente da Lot drøyde. Det var like før ødeleggelsen skulle komme, og livet til Lot og familien hans stod på spill. (1. Mosebok 19: 15, 16) Men det er i de færreste tilfeller at livet står på spill, når en blir nødt til å vente. I slike tilfeller hadde det vært mye hyggeligere om alle hadde lært seg å være tålmodige — selv om ventingen skyldtes at noen somlet eller ikke var interessert nok i å få tingene fortere unna. Det hadde dessuten vært lettere å være tålmodig hvis man lærte seg å utnytte ventetiden godt. I rammen på side 5 står det noen forslag til hvordan man ikke bare kan avfinne seg med å vente, men også få noe ut av ventetiden.

Vi kan ikke se bort fra at utålmodighet kan røpe en stolt holdning, en følelse av at en er altfor viktig til å bli oppholdt. De som har en slik holdning, gjør vel i å merke seg dette som Bibelen sier: «Bedre er en som er tålmodig, enn en som har en hovmodig ånd.» (Forkynneren 7: 8) Hovmod, eller stolthet, er en alvorlig svakhet ved ens personlighet, og et bibelsk ordspråk lyder: «Enhver som har et stolt hjerte, er en vederstyggelighet for Jehova.» (Ordspråkene 16: 5) Det at vi lærer oss å være tålmodige, å vente, kan derfor innebære at vi må granske oss selv og se nøyere på vårt forhold til dem vi har rundt oss.

Det lønner seg å være tålmodig

Vanligvis synes vi det er lettere å være tålmodige hvis vi er sikker på at det vi venter på, er verdt å vente på, og at vi ikke venter forgjeves. I den forbindelse er det bra å tenke på at alle som oppriktig tilber Gud, venter på at de strålende løftene han har gitt i Bibelen, skal gå i oppfyllelse. En salme som Gud har inspirert, sier for eksempel: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» Apostelen Johannes sa noe lignende da han sa: «Den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (Salme 37: 29; 1. Johannes 2: 17) Hvis vi kunne leve evig, ville det naturligvis ikke være noe stort problem å måtte vente. Men vi lever ikke evig akkurat nå. Er det i det hele tatt realistisk å snakke om evig liv?

Før vi svarer på det, kan vi tenke over at Gud skapte våre første foreldre med utsikter til å leve  evig. Det var bare fordi de syndet, at de mistet denne muligheten både for seg selv og for sine barn, deriblant oss. Men like etter at de hadde syndet, erklærte Gud at han hadde til hensikt å bøte på de konsekvensene som deres ulydighet fikk. Han lovte at det skulle komme en «ætt», og denne «ætt» viste seg å være Jesus Kristus. — 1. Mosebok 3: 15; Romerne 5: 18.

Det er opp til oss selv om vi som enkeltpersoner skal få oppleve oppfyllelsen av hans løfter. Det betyr at vi må være tålmodige. For å hjelpe oss til å lære denne slags tålmodighet oppfordrer Bibelen oss til å tenke over hvordan en bonde er et godt eksempel når det gjelder å vente. Han sår kornet, og mens han gjør det han kan for å beskytte det voksende kornet, har han ikke noe annet valg enn å vente tålmodig på at den tid skal komme da han kan høste det inn. Da får han lønn for at han har vært tålmodig, og han ser fruktene av sitt arbeid. (Jakob 5: 7) Apostelen Paulus nevner et annet eksempel på tålmodighet. Han minner oss om fortidens trofaste menn og kvinner. De så fram til at Guds hensikter skulle bli gjennomført, men de måtte vente på Guds fastsatte tid. Paulus oppfordrer oss til å etterligne disse, «som ved tro og tålmodighet arver løftene». — Hebreerne 6: 11, 12.

Ja, det å vente hører med til livet; vi kan ikke unngå det. Men det behøver ikke å være noe vi alltid ergrer oss over. For dem som venter på at Guds løfter skal gå i oppfyllelse, kan det å vente gi glede. De kan utnytte ventetiden ved å ta vare på et nært forhold til Gud og gjøre gjerninger som viser at de har tro. Og ved å be, studere og meditere kan de få en urokkelig tillit til at alt det Gud har lovt, kommer til å skje når hans tid er inne til det.

[Ramme/bilder på side 5]

GJØR VENTINGEN MINDRE FRUSTRERENDE

Vær forutseende. Hvis du vet at du må vente, så vær forberedt på å lese, skrive, strikke, hekle eller gjøre noe annet nyttig.

Bruk tiden til å meditere, noe som det blir stadig vanskeligere å få gjort i vår hektiske verden.

Ha noe lesestoff liggende ved siden av telefonen, så du kan lese hvis du må vente i telefonen; på fem—ti minutter kan du få lest flere sider.

Når du venter sammen med noen andre, kan du, hvis det passer, benytte anledningen til å få i gang en prat og dele noen oppbyggende tanker med dem.

Ha en notatblokk eller noe lesestoff liggende i bilen, i tilfelle det skulle oppstå uforutsette situasjoner hvor du må vente en stund.

Lukk øynene, slapp av, eller be.

DET ER FOR EN STOR DEL ET SPØRSMÅL OM INNSTILLING OG FORUTSEENHET.