Vår dyrebare arv — hva betyr den for deg?
Vår dyrebare arv — hva betyr den for deg?
«Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.» — MATTEUS 25: 34.
1. Nevn noen eksempler på hva mennesker har arvet.
ALLE mennesker har noe som de har arvet. Noen har blant annet arvet en forholdsvis komfortabel livsform. Andre har arvet en livsform preget av fattigdom. I noen tilfeller har tidligere generasjoner, på grunn av ting de har opplevd eller hørt, ført videre en arv som består i intenst hat til en annen etnisk gruppe. Men vi har alle sammen én ting til felles. Vi har alle arvet synden fra det første menneske, Adam. Arvesynden fører med tiden til døden. — Forkynneren 9: 2, 10; Romerne 5: 12.
2, 3. Hva slags arv gjorde Jehova det opprinnelig mulig for Adam og Evas etterkommere å få, men hvorfor fikk de den ikke?
2 Som vår kjærlige himmelske Far gjorde Jehova det fra først av mulig å få en helt annen slags arv — evig liv i fullkommenhet i paradiset. Våre første foreldre, Adam og Eva, fikk en fullkommen, syndfri start. Jehova Gud gav menneskene planeten jorden i gave. (Salme 115: 16) Han gav våre første foreldre Edens hage, som viste dem hvordan hele jorden kunne bli etter hvert, og han gav dem et givende oppdrag som bød på spennende utfordringer. De skulle sette barn til verden, ta seg av jorden og hele det varierte plante- og dyrelivet og utvide paradisets grenser slik at det til slutt omfattet hele jorden. (1. Mosebok 1: 28; 2: 8, 9, 15) Etterkommerne deres skulle være med på å gjøre dette. For en enestående arv å kunne gi videre til dem!
3 For at Adam og Eva og deres etterkommere skulle få glede seg over alt dette, måtte de imidlertid stå i et godt forhold til Gud. De skyldte ham kjærlighet og lydighet, men Adam og Eva satte ikke pris på det han hadde gitt dem, og brøt hans bud. De mistet sitt paradisiske hjem og de strålende framtidsutsiktene som Gud hadde gitt dem. Derfor kunne de ikke gi dette videre til barna sine. — 1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 1—24.
4. Hvordan kan vi få den arv som Adam forspilte?
4 Jehova var barmhjertig og traff tiltak for at det skulle bli mulig for Adam og Evas etterkommere å få den arv som Adam forspilte. Hvordan? Til hans fastsatte tid gav hans egen Sønn, Jesus Kristus, sitt fullkomne menneskeliv for Adams etterkommere. På denne måten kjøpte Kristus dem alle. Men arven blir ikke deres automatisk. De må stå i et godkjent forhold til Gud, noe de kan oppnå ved å tro på Jesu offers sonende verdi og ved å vise at de har en slik tro, ved å være lydige. (Johannes 3: 16, 36; 1. Timoteus 2: 5, 6; Hebreerne 2: 9; 5: 9) Viser du ved ditt liv at du setter pris på Jesu sonoffer?
En arv som ble ført videre gjennom Abraham
5. Hvordan viste Abraham at han satte pris på sitt forhold til Jehova?
5 I forbindelse med gjennomføringen av sin hensikt med jorden handlet Jehova med Abraham på en spesiell måte. Han sa til denne trofaste mannen at han skulle forlate sitt land og flytte til et land som Han skulle vise ham. Abraham adlød villig. Etter at han hadde kommet fram, sa Jehova at Abrahams etterkommere, ikke han selv, skulle få landet som en arv. (1. Mosebok 12: 1, 2, 7) Hvordan reagerte Abraham på det? Han var villig til å tjene Jehova på et hvilket som helst sted og på en hvilken som helst måte Han befalte, slik at hans etterkommere kunne få sin arv. Abraham tjente Jehova i et land som ikke var hans eget, i 100 år, fram til sin død. (1. Mosebok 12: 4; 25: 8—10) Ville du ha gjort det? Jehova sa at Abraham var hans «venn». — Jesaja 41: 8.
6. a) Hva viste Abraham ved at han var villig til å ofre sin sønn? b) Hvilken dyrebar arv kunne Abraham gi videre til sine etterkommere?
6 Abraham hadde ventet mange år før han fikk sønnen Isak, som han var inderlig glad i. Da gutten tydeligvis var blitt en ung mann, gav Jehova Abraham beskjed om å frambære ham som et offer. Abraham visste ikke at det han skulle til å gjøre, var å vise hva Gud selv skulle gjøre med hensyn til å gi sin Sønn som en løsepenge. Likevel adlød han og skulle akkurat til å ofre Isak da Jehovas engel stanset ham. (1. Mosebok 22: 9—14) Jehova hadde allerede sagt at hans løfter til Abraham skulle bli oppfylt gjennom Isak. Så det er tydelig at Abraham hadde tro på at Gud, om nødvendig, kunne oppreise Isak fra de døde, selv om noe slikt aldri hadde vært gjort før. (1. Mosebok 17: 15—18; Hebreerne 11: 17—19) Fordi Abraham ikke engang holdt tilbake sin sønn, sa Jehova: «Ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg.» (1. Mosebok 22: 15—18) Dette tydet på at den Ætt som var nevnt i 1. Mosebok 3: 15, den messianske Befrier, skulle komme i Abrahams slektslinje. For en dyrebar arv å gi videre!
7. Hvordan viste Abraham, Isak og Jakob at de satte pris på sin arv?
7 Abraham visste ikke hva det Jehova gjorde den gangen, betydde, og det gjorde heller ikke hans sønn Isak eller hans sønnesønn Jakob, som ble «arvinger sammen med ham til nøyaktig det samme løftet». Men de hadde alle tillit til Jehova. De knyttet seg ikke til noen av byrikene i landet, for de ventet på noe bedre — «den byen som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester og opphavsmann». (Hebreerne 11: 8—10, 13—16) Men det var ikke alle av Abrahams etterkommere som forstod hvor verdifull den arven som kunne fås gjennom Abraham, egentlig var.
Noen som foraktet arven
8. Hvordan viste Esau at han ikke satte pris på sin verdifulle arv?
8 Esau, Isaks eldste sønn, verdsatte ikke sin førstefødselsrett. Han satte ikke pris på hellige ting. Så en dag da han var sulten, solgte han førstefødselsretten til sin bror, Jakob. Hva solgte han den for? I bytte mot ett måltid med brød og linsestuing! (1. Mosebok 25: 29—34; Hebreerne 12: 14—17) Den nasjon som Guds løfter til Abraham skulle oppfylles gjennom, stammet fra Jakob, som Gud gav det nye navnet Israel. Hvilke muligheter åpnet denne bestemte arven for dem?
9. Hvilken utfrielse opplevde etterkommerne av Jakob, eller Israel, på grunn av sin åndelige arv?
9 Under en hungersnød flyttet Jakob og familien hans til Egypt. De ble etter hvert svært tallrike der, men de ble også slaver. Jehova glemte imidlertid ikke sin pakt med Abraham. Til sin fastsatte tid utfridde han israelittene av slaveriet og fortalte dem at han skulle føre dem inn i ’et land som fløt med melk og honning’, det landet han hadde lovt Abraham. — 2. Mosebok 3: 7, 8; 1. Mosebok 15: 18—21.
10. Hvilke spesielle ting skjedde ved Sinai-fjellet i forbindelse med israelittenes arv?
10 Mens israelittene var på vei til det lovte land, samlet Jehova dem ved Sinai-fjellet. Der sa han til dem: «Hvis dere nå nøye vil adlyde min røst og holde min pakt, da skal dere i sannhet bli min spesielle eiendom blant alle andre folk, for hele jorden hører meg til. Og dere — dere skal bli et kongerike av prester og en hellig nasjon for meg.» (2. Mosebok 19: 5, 6) Etter at folket frivillig og alle som én hadde gått med på dette, gav Jehova dem sin Lov — noe han ikke hadde gjort for noe annet folk. — Salme 147: 19, 20.
11. Nevn noen av de dyrebare tingene som israelittenes åndelige arv omfattet.
11 Denne nye nasjonen hadde virkelig fått en spesiell åndelig arv. De tilbad den eneste sanne Gud. Han hadde utfridd dem av Egypt, og de hadde vært øyenvitner til ærefryktinngytende ting da Loven ble gitt ved Sinai-fjellet. Deres arv ble ytterligere beriket da de gjennom profetene fikk flere av «Guds hellige utsagn». (Romerne 3: 1, 2) Jehova utpekte dem til å være hans vitner. (Jesaja 43: 10—12) Den messianske Ætt skulle framstå i deres nasjon. Loven pekte fram mot ham, skulle identifisere ham og skulle hjelpe dem til å forstå at de trengte ham. (Galaterne 3: 19, 24) Dessuten skulle de få anledning til å tjene sammen med denne messianske Ætt som et kongerike av prester og en hellig nasjon. — Romerne 9: 4, 5.
12. Hva fikk ikke israelittene oppleve, selv om de gikk inn i det lovte land, og hvorfor fikk de ikke det?
12 Jehova holdt sitt løfte og førte israelittene inn i det lovte land. Men på grunn av deres mangel på tro viste det seg, som apostelen Paulus senere forklarte, at landet ikke var et ordentlig «hvilested». Sett under ett, som et folk, kom de ikke inn til «Guds hvile», fordi de ikke forstod hensikten med og ikke handlet i samsvar med Guds egen hviledag, som begynte etter at Adam og Eva var skapt. — Hebreerne 4: 3—10.
13. Hvilken mulighet gikk Israel som nasjon glipp av fordi den ikke satte pris på sin åndelige arv?
13 De som skulle få herske sammen med Messias i hans himmelske rike som et kongerike av prester og en hellig nasjon, kunne alle sammen ha vært kjødelige israelitter. Men de kjødelige israelittene satte ikke stor nok pris på sin verdifulle arv. Det var bare en rest av dem som tok imot Messias da han kom. Som følge av det var det bare et lite antall som ble tatt med i det forutsagte kongerike av prester. Riket ble tatt fra det kjødelige Israel og «gitt til en nasjon som frambringer dets frukter». (Matteus 21: 43) Hvilken nasjon er det?
En arv i himlene
14, 15. a) Hvordan begynte nasjonene etter Jesu død å velsigne seg ved hjelp av Abrahams «ætt»? b) Hva får de som tilhører «Guds Israel», som en arv?
14 Den nasjon som Riket ble gitt til, er «Guds Israel», det åndelige Israel, som består av 144 000 åndsavlede etterfølgere av Jesus Kristus. (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1—3) Noen av disse 144 000 var kjødelige jøder, men de fleste var fra andre nasjoner enn den jødiske. På denne måten begynte Jehovas løfte til Abraham — om at alle nasjonene skulle bli velsignet gjennom hans «ætt» — å gå i oppfyllelse. (Apostlenes gjerninger 3: 25, 26; Galaterne 3: 8, 9) I denne første oppfyllelsen ble folk av nasjonene salvet med hellig ånd og adoptert av Jehova Gud som åndelige sønner, brødre av Jesus Kristus. På den måten ble også disse en sekundær del av denne ’ætten’. — Galaterne 3: 28, 29.
15 Før Jesus døde, fortalte han vordende jødiske medlemmer av denne nye nasjonen om den nye pakt, som skulle bli gjort gyldig ved hans eget blod. På grunnlag av sin tro på dette offeret som gjorde pakten gyldig, skulle de som ble tatt inn i denne pakten, bli gjort «fullkomne for bestandig». (Hebreerne 10: 14—18) De kunne bli «erklært rettferdige», og deres synder kunne bli tilgitt. (1. Korinter 6: 11) I den forstand er de som Adam var før han syndet. Men disse skal ikke leve i et jordisk paradis. Jesus sa at han skulle berede et sted for dem i himmelen. (Johannes 14: 2, 3) De gir avkall på muligheten til å leve på jorden for å få en ’arv som er gjemt for dem i himlene’. (1. Peter 1: 4) Hva gjør de der? Jesus forklarte: «Jeg inngår en pakt med dere . . . om et rike.» — Lukas 22: 29.
16. Hvilket spesielt tjenesteoppdrag vil de salvede kristne få?
16 Fra himmelen vil de som skal herske sammen med Kristus, blant annet være med på å fjerne alle spor etter opprør mot Jehovas overherredømme fra jorden. (Åpenbaringen 2: 26, 27) Som en sekundær del av Abrahams åndelige ætt skal de være med på å gi mennesker av alle nasjoner den velsignelse som et fullkomment liv er. (Romerne 8: 17—21) For en dyrebar arv de har! — Efeserne 1: 16—18.
17. Hvilke sider ved sin arv kan salvede kristne glede seg over mens de fortsatt er på jorden?
17 Men arven til Jesu salvede etterfølgere har ikke bare med det framtidige å gjøre. På en måte som ingen annen kunne, hjalp Jesus dem til å lære Jehova, den eneste sanne Gud, å kjenne. (Matteus 11: 27; Johannes 17: 3, 26) Både ved det han sa, og ved sitt eget eksempel lærte han dem hva det vil si å ’sette sin lit til Jehova’, og hva det innebærer å være lydig mot Ham. (Hebreerne 2: 13; 5: 7—9) Jesus betrodde dem kunnskap om sannheten angående Guds hensikt og forsikret dem om at den hellige ånd skulle lede dem til en mer fullstendig forståelse av den. (Johannes 14: 24—26) Han fikk dem til å forstå med både sinn og hjerte hvor viktig Guds rike er. (Matteus 6: 10, 33) Han betrodde dem også det oppdrag å forkynne og gjøre disipler av mennesker i Jerusalem, Judea og Samaria og like til den fjerneste del av jorden. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8.
En dyrebar arv for en stor skare
18. På hvilken måte går Jehovas løfte om at alle nasjoner skal velsigne seg gjennom Abrahams «ætt», i oppfyllelse i dag?
18 Sannsynligvis er alle som tilhører det åndelige Israel, den «lille hjord» av Rikets arvinger, blitt valgt ut. (Lukas 12: 32) I flere tiår nå har Jehova henledet oppmerksomheten på innsamlingen av en stor skare av andre som kommer fra alle nasjoner. Så Jehovas løfte til Abraham om at alle nasjonene skulle velsigne seg gjennom hans «ætt», er i ferd med å gå i oppfyllelse i stort omfang. Disse velsignede menneskene finner også stor glede i å yte Jehova hellig tjeneste og erkjenner at deres frelse er avhengig av at de tror på Guds Lam, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 7: 9, 10) Har du tatt imot Jehovas nåderike innbydelse til å være en del av denne lykkelige gruppen?
19. Hvilken arv ser de som nå blir velsignet blant nasjonene, fram til?
19 Hvilken dyrebar arv tilbyr Jehova dem som ikke tilhører den lille hjord? Det er ikke en arv i himmelen. Det er den arv som Adam kunne ha gitt videre til sine etterkommere — utsiktene til å oppnå fullkomment, evig liv i et paradis som etter hvert kommer til å omfatte hele jorden. Det vil bli en verden hvor «døden . . . ikke [skal] være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». (Åpenbaringen 21: 4) Det er til deg Guds inspirerte Ord sier: «Sett din lit til Jehova og gjør det gode; bo på jorden og legg vinn på trofasthet. Ha også din største glede i Jehova, og han skal gi deg det ditt hjerte ber om. Og bare en liten stund til, og den onde er ikke mer . . . Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred. De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 3, 4, 10, 11, 29.
20. Hvordan kan vi si at de «andre sauer» kan glede seg over mye av den samme åndelige arv som de salvede kristne?
20 Jesu «andre sauer» har en arv i det himmelske rikes jordiske område. (Johannes 10: 16a) Selv om disse ikke kommer til himmelen, blir mye av den åndelige arv som de salvede får, ført videre til dem. Det er gjennom de salvede som gruppe betraktet, gjennom «den tro og kloke slave», at de andre sauer har fått forståelse av de dyrebare løftene som Guds Ord inneholder. (Matteus 24: 45—47; 25: 34) Både de salvede og de andre sauer kjenner den eneste sanne Gud, Jehova, og de tilber ham i fellesskap. (Johannes 17: 20, 21) Sammen takker de Gud for Jesu sonoffer. De tjener sammen som én hjord under én Hyrde, Jesus Kristus. (Johannes 10: 16b) De tilhører det samme kjærlige, verdensomfattende brorskap. Begge gruppene har det privilegium å være vitner om Jehova og om hans rike. Hvis du er en innviet og døpt tjener for Jehova, hører alt dette med til din åndelige arv!
21, 22. Hvordan kan vi alle vise at vi setter vår åndelige arv høyt?
21 Hvor dyrebar er denne åndelige arven for deg? Setter du så stor pris på den at det å gjøre Guds vilje er det viktigste i livet ditt? Viser du det ved å følge den veiledning som hans Ord og hans organisasjon kommer med når det gjelder å være regelmessig til stede på alle de møtene som den kristne menighet holder? (Hebreerne 10: 24, 25) Er denne arven så verdifull for deg at du fortsetter å tjene Gud til tross for vanskeligheter du møter? Er din verdsettelse av den så stor at den gir deg styrke til å motstå enhver fristelse til å gjøre noe som kan føre til at du går glipp av den?
22 Måtte vi alle verdsette høyt den åndelige arv som Gud har gitt oss! La oss, mens vi har blikket godt festet på det paradiset som ligger foran oss, ha en full andel i de åndelige privilegiene som Jehova gir oss nå. Når vi virkelig bygger vårt liv omkring vårt forhold til Jehova, viser vi på en overbevisende måte hvor dyrebar vår gudgitte arv egentlig er for oss. Måtte vi være blant dem som erklærer: «Jeg vil opphøye deg, min Gud, Kongen, og jeg vil velsigne ditt navn til uavgrenset tid, ja for evig.» — Salme 145: 1.
Hvordan vil du forklare dette?
• Hvilken arv kunne Adam ha gitt videre til sine etterkommere hvis han hadde vært lojal mot Gud?
• Hvordan behandlet Abrahams etterkommere den arv de kunne få?
• Hva omfatter den arv som Kristi salvede etterfølgere får?
• Hvilken arv får den store skare, og hvordan kan de vise at de virkelig er glad for den?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 20]
Abrahams etterkommere fikk løfte om en dyrebar arv
[Bilder på side 23]
Setter du pris på din åndelige arv?