«Stå fullstendige og med en fast overbevisning»
«Stå fullstendige og med en fast overbevisning»
«[Han] kjemper alltid for dere i sine bønner, for at dere til slutt skal stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje.» — KOLOSSERNE 4: 12.
1, 2. a) Hva la utenforstående merke til når det gjaldt de første kristne? b) Hvordan illustrerer brevet til kolosserne kjærlig interesse?
JESU etterfølgere var sterkt interessert i sine trosfeller. Tertullian (en skribent på 100- og 200-tallet e.v.t.) fortalte om den godhet de viste mot de foreldreløse, de fattige og de eldre. Slike uttrykk for kjærlighet i praksis gjorde så stort inntrykk på ikke-troende at noen sa om de kristne: ’Se hvorledes de elsker hverandre.’
2 Brevet til kolosserne illustrerer hvordan apostelen Paulus og hans medarbeider Epafras viste slik kjærlig interesse for brødrene og søstrene i Kolossai. Paulus skrev til dem: Epafras «kjemper alltid for dere i sine bønner, for at dere til slutt skal stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje». I år 2001 vil Jehovas vitner ha disse ordene i Kolosserne 4: 12 som sin årstekst: «Stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje.»
3. Hvilke to ting bad Epafras om?
3 Som du ser, hadde Epafras’ bønner for sine kjære venner to aspekter: (1) at de ’til slutt måtte stå fullstendige’ og (2) at de måtte stå «med en fast overbevisning i all Guds vilje». Disse opplysningene ble tatt med i Bibelen til gagn for oss. Så spør deg selv: «Hva må jeg personlig gjøre for at jeg til slutt skal stå fullstendig og med en fast overbevisning i all Guds vilje? Og hva blir resultatet av at jeg gjør det?» La oss se.
Gå inn for å «stå fullstendige»
4. I hvilken forstand trengte kolosserne å bli «fullstendige»?
4 Epafras hadde et sterkt ønske om at hans åndelige brødre og søstre i Kolossai ’til slutt skulle stå fullstendige’. Det ordet som her er gjengitt med «fullstendige», kan ha betydningen fullkommen, fullvoksen eller moden. (Matteus 19: 21; Hebreerne 5: 14; Jakob 1: 4, 25) Du vet sikkert at en som er et døpt vitne for Jehova, ikke nødvendigvis er en fullvoksen kristen. Paulus skrev til efeserne, som bodde vest for Kolossai, at hyrder og lærere prøver å hjelpe alle til å nå «fram til enheten i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til en fullvoksen mann, til det mål av vekst som hører Kristi fylde til». Et annet sted formante Paulus trosfeller til å bli «fullvoksne i forstandsevner». — Efeserne 4: 8—13; 1. Korinter 14: 20.
5. Hvordan kan vi gjøre det til et sentralt mål å bli fullstendige?
5 Hvis noen i Kolossai ennå ikke var blitt åndelig fullvoksne, eller modne, måtte de sette seg det som mål. Bør det ikke være slik i dag også? Enten vi ble døpt for flere tiår siden eller nylig har tatt dette skrittet, kan vi spørre oss selv: Er det tydelig at jeg er blitt flinkere til å resonnere og har fått mer fornuftige synspunkter? Vurderer jeg bibelske prinsipper før jeg treffer avgjørelser? Har det som gjelder Gud og menigheten, fått stadig større betydning i livet mitt i stedet for å være noe perifert? Vi kan ikke her illustrere alle måter man kan vokse mot fullstendighet på, men vi skal ta for oss to eksempler.
6. På hvilket område kan vi kanskje gjøre framskritt mot det å være fullkomne, slik Jehova er?
6 Eksempel én: Sett at vi har vokst opp i et miljø som er preget av fordommer eller fiendtlighet mot folk som er av en annen rase eller kommer fra et annet land eller en annen landsdel. Vi vet nå at Gud ikke er partisk, og at heller ikke vi må være det. (Apostlenes gjerninger 10: 14, 15, 34, 35) I vår menighet eller krets finnes det noen som har en slik annerledes bakgrunn, så vi har dem rundt oss. Men i hvilken grad nærer vi i vårt stille sinn negative følelser eller mistanker mot folk med en annen bakgrunn? Er vi hårsåre og snare til å tenke negativt hvis noen med en annen bakgrunn feiler eller fornærmer oss i det små? Spør deg selv: «Trenger jeg å gjøre større framskritt når det gjelder å ha den samme upartiske innstilling som Gud har?»
7. Hvordan må vi se på andre hvis vi skal være fullstendige som kristne?
7 Eksempel to: Ifølge Filipperne 2: 3 må vi ’ikke gjøre noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn anse de andre for å være høyere enn oss selv’. Gjør vi framskritt på dette området? Alle har sine sterke og svake sider. Hvis vi tidligere har vært snare til å merke oss andres svakheter, har vi da gjort framskritt, slik at vi ikke lenger venter at de skal være bortimot ’fullkomne’? (Jakob 3: 2) Er vi nå flinkere til å merke oss — og til og med se etter — måter som andre overgår oss på? «Jeg må innrømme at denne søsteren er mer tålmodig enn meg.» «Han er sterkere i troen.» «Han er ærlig talt en bedre lærer enn jeg er.» «Hun er flinkere til å beherske seg.» Kanskje noen i Kolossai trengte å gjøre framskritt på dette området. Gjør vi?
8, 9. a) I hvilken forstand bad Epafras om at kolosserne måtte «stå» fullstendige? b) Hva innebar det med hensyn til framtiden å ’stå fullstendig’?
8 Epafras bad om at kolosserne måtte «stå fullstendige». Han bad altså til Gud om at kolosserne i den grad de var fullstendige, modne, fullvoksne kristne, måtte «stå», eller fortsette å være, i en slik tilstand.
9 Vi kan ikke regne med at alle som blir kristne, og til og med modne kristne, vil fortsette å være det. Jesus sa om en av Guds englesønner at ’han ikke stod fast i sannheten’. (Johannes 8: 44) Og Paulus minnet korinterne om noen i fortiden som hadde tjent Jehova en tid, men så hadde sviktet. Han advarte sine åndssalvede brødre: «La derfor den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» (1. Korinter 10: 12) Dette gir større vekt til bønnen om at kolosserne ’til slutt måtte stå fullstendige’. Når de først var blitt fullstendige, fullvoksne, måtte de være standhaftige og ikke vike tilbake, bli trette eller drive bort. (Hebreerne 2: 1; 3: 12; 6: 6; 10: 39; 12: 25) På den måten ville de være «fullstendige» på den dag da de ble inspisert og ble endelig godkjent. — 2. Korinter 5: 10; 1. Peter 2: 12.
10, 11. a) Hvordan kan vi etterligne Epafras når det gjelder bønn? b) Hva kan du bestemme deg for å gjøre, i tråd med Epafras’ eksempel?
10 Vi har allerede sett hvor viktig det er at vi nevner andre ved navn i våre bønner, og at vi er konkrete når vi ber Jehova hjelpe dem, trøste dem, velsigne dem og gi dem hellig ånd. Epafras’ bønner for kolosserne var av en slik art. Og i disse bønnene kan vi — ja bør vi — finne en nyttig pekepinn om hva vi kan legge fram for Jehova i bønner som gjelder oss selv. Vi bør så avgjort be om at Jehova må hjelpe oss med tanke på at vi «til slutt skal stå fullstendige». Ber du om det?
11 Hvorfor ikke nevne din situasjon i bønn? Tal til Gud om hvilke framskritt du har gjort med hensyn til å bli ’fullstendig’, fullvoksen, moden. Bønnfall ham om å hjelpe deg til å forstå på hvilke områder du trenger å vokse åndelig sett. (Salme 17: 3; 139: 23, 24) Det er nok ingen tvil om at det finnes slike områder. Men i stedet for å bli motløs på grunn av det bør du ydmykt be poengterte bønner til Gud om hjelp til å gjøre framskritt. Gjør dette mer enn én gang. Ja, hvorfor ikke bestemme deg for at du i løpet av kommende uke skal be en bønn av en viss lengde om hvordan du til slutt skal kunne ’stå fullstendig’? Legg dessuten planer om å gjøre dette flere ganger etter hvert som du tenker over årsteksten. I dine bønner kan du spesielt komme inn på tilbøyeligheter som du kanskje har til å vike tilbake, bli trett eller drive bort fra tjenesten for Gud, og hvordan du kan unngå å gjøre dette. — Efeserne 6: 11, 13, 14, 18.
Be om å få en fast overbevisning
12. Særlig hvorfor trengte kolosserne «en fast overbevisning»?
12 Epafras bad også om en annen ting som var viktig for at kolosserne til slutt skulle bli funnet stående i en godkjent stilling innfor Gud. Den er like viktig for oss. Hva var dette? Han bad om at de måtte stå «med en fast overbevisning i all Guds vilje». De var omgitt av falsk lære og nedbrytende filosofier, som i noen tilfeller hadde en bedragersk ferniss av sann tilbedelse. Det ble for eksempel lagt press på dem for at de skulle feire spesielle dager ved å faste eller ved å spise og drikke, slik det en gang ble krevd ifølge jødisk gudsdyrkelse. Falske lærere rettet oppmerksomheten mot engler, de mektige åndene som var blitt brukt til å overbringe Loven til Moses. Tenk deg å bli utsatt for den slags press! Det var en forvirrende mengde av motstridende oppfatninger. — Galaterne 3: 19; Kolosserne 2: 8, 16—18.
13. Hva kunne det være til hjelp for kolosserne å være klar over, og hvordan kan det samme være til hjelp for oss?
13 Paulus imøtegikk dette ved å understreke Jesu Kristi rolle. «Som dere har tatt imot Kristus Jesus, Herren, skal dere fortsette å vandre i forening med ham, idet dere er rotfestet og blir oppbygd i ham og blir befestet i troen, slik som dere er blitt opplært.» Ja, kolosserne trengte (slik også vi gjør) å være fullt overbevist om den rolle Kristus spiller i Guds hensikt og i den enkeltes liv. Paulus uttrykte det slik: «Det er i ham at hele fylden av den guddommelige natur bor legemlig. Og så er dere i besittelse av en fylde ved ham, som er hodet for all regjering og myndighet.» — Kolosserne 2: 6—10.
14. Hvorfor var håpet noe virkelig for kolosserne?
14 Kolosserne var åndssalvede kristne. De hadde et klart håp, å få leve i himmelen, og de hadde all grunn til å holde dette håpet levende. (Kolosserne 1: 5) Det var «Guds vilje» at de skulle ha en fast overbevisning om hvor sikkert deres håp var. Burde noen av dem tvile på dette håpet? Slett ikke! Skulle det være annerledes i dag for alle som har det gudgitte håp å få leve i et jordisk paradis? Nei, på ingen måte! Dette sikre håpet hører opplagt med til «Guds vilje». Tenk nå over disse spørsmålene: Hvis du streber etter å tilhøre den ’store skare’ som får overleve «den store trengsel», hvor virkelig er da ditt håp? (Åpenbaringen 7: 9, 14) Hører det med til din ’faste overbevisning i all Guds vilje’?
15. Hvilken rekke av punkter som innbefattet håp, beskrev Paulus?
15 Med «håp» sikter vi ikke til et vagt ønske eller en dagdrøm. Det framgår av den rekken av punkter Paulus tidligere hadde trukket fram overfor romerne. Hvert punkt i denne rekken er knyttet til eller leder til det neste. Legg merke til hvor Paulus plasserer «håp» i sitt resonnement: «La oss juble mens vi er i trengsler, ettersom vi vet at trengsel bevirker utholdenhet, utholdenhet i sin tur en godkjent tilstand, den godkjente tilstand i sin tur håp, og håpet fører ikke til skuffelse; for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved den hellige ånd.» — Romerne 5: 3—5.
16. Hvilket håp fikk du etter hvert som du lærte Bibelens sannhet å kjenne?
16 Første gang Jehovas vitner gjorde deg kjent med Bibelens budskap, må en bestemt sannhet ha fanget din oppmerksomhet, for eksempel sannheten om de dødes tilstand eller om oppstandelsen. For mange var det erkjennelsen av at det ifølge Bibelen er mulig å få leve i et jordisk paradis, som gjorde størst inntrykk. Tenk tilbake på den tiden da du første gang fikk høre om dette. For et enestående håp — sykdom og alderdom skal ikke være mer, du kan fortsette å leve for å nyte fruktene av ditt arbeid, og det skal være fred med dyrene. (Forkynneren 9: 5, 10; Jesaja 65: 17—25; Johannes 5: 28, 29; Åpenbaringen 21: 3, 4) Du fikk et strålende håp!
17, 18. a) Hvordan førte den rekken av punkter som Paulus beskrev, fram til håp? b) Hva slags håp siktes det til i Romerne 5: 4, 5, og har du et slikt håp?
17 Med tiden møtte du sannsynligvis en viss motstand eller forfølgelse. (Matteus 10: 34—39; 24: 9) Selv i nyere tid har det hendt at Jehovas vitner i forskjellige land har fått sine hjem plyndret eller er blitt tvunget til å bli flyktninger. Noen er blitt utsatt for fysiske overgrep, har fått sin bibelske litteratur konfiskert eller er blitt gjenstand for løgnaktig omtale i mediene. Uansett hva slags forfølgelse du har møtt, kunne du som Romerne 5: 3 sier, juble i trengselen, og den brakte med seg et godt resultat. Som Paulus også skrev, bevirket trengselen utholdenhet hos deg. Så førte utholdenheten til en godkjent tilstand. Du visste at du gjorde det som var rett, at du gjorde Guds vilje, så du følte deg trygg på at du hadde hans godkjennelse. For å si det med Paulus’ ord følte du at du var i «en godkjent tilstand». Paulus skrev videre at «den godkjente tilstand i sin tur [bevirker] håp». Dette kan virke litt merkelig. Hvorfor plasserte Paulus «håp» så langt ute i rekken? Hadde du ikke håp lenge før, da du første gang hørte det gode budskap?
18 Det er opplagt at Paulus her ikke sikter til vår første følelse av håp om å oppnå fullkomment liv. Det han sikter til, går mye lenger; det er noe som er dypere, mer motiverende. Når vi trofast holder ut og av den grunn vet med oss selv at vi har Guds godkjennelse, har dette den dyptgripende virkning at vårt håp blir utvidet og styrket. Det første håp vi hadde, blir nå mye mer virkelig, mer solid, mer personlig. Dette dypere håpet skinner klarere. Det gjennomtrenger hele vårt vesen, hver fiber i oss. «Og håpet fører ikke til skuffelse; for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved den hellige ånd.»
19. Hvordan bør ditt håp komme til uttrykk i dine regelmessige bønner?
19 Det var Epafras’ oppriktige bønn at hans brødre og søstre i Kolossai måtte fortsette å være opptatt av og overbevist om det som lå foran dem, at de måtte ha «en fast overbevisning i all Guds vilje». La oss alle på samme måte henvende oss regelmessig til Gud angående vårt håp. Nevn ditt håp om å få leve i den nye verden i dine personlige bønner. Fortell Jehova hvor sterkt du lengter etter den, med full overbevisning om at den vil komme. Bønnfall ham om hjelp til å få en dypere og mer omfattende overbevisning. Epafras bad om at kolosserne måtte ha en «fast overbevisning i all Guds vilje», og du bør be om det samme. Gjør det ofte.
20. Hvorfor er det ingen grunn til å bli motløs fordi om enkelte slutter å leve som kristne?
20 Du bør ikke bli urolig eller motløs fordi om ikke alle ’står fullstendige og med en fast overbevisning’. Det kan være at noen svikter, bøyer av eller rett og slett gir opp. Det samme skjedde blant Jesu nærmeste medarbeidere, hans apostler. Men satte de andre apostlene ned tempoet eller trakk seg tilbake da Judas ble en forræder? På ingen måte! Peter anvendte Salme 109: 8 for å vise at en annen skulle ta Judas’ plass. Det ble valgt en som erstattet ham, og Guds lojale tjenere fortsatte aktivt å ta seg av sitt forkynnelsesoppdrag. (Apostlenes gjerninger 1: 15—26) De ønsket virkelig å stå fullstendige med en fast overbevisning.
21, 22. I hvilken forstand blir det lagt merke til at du står fullstendig med en fast overbevisning?
21 Du kan være forvisset om at det ikke går ubemerket hen at du ’står fullstendig og med en fast overbevisning i all Guds vilje’. Det blir sett og verdsatt. Av hvem?
22 Dine brødre og søstre, som kjenner deg og er glad i deg, legger merke til det. Selv om de færreste uttrykker det i ord, er virkningen den samme som den vi leser om i 1. Tessaloniker 1: 2—6: «Vi takker alltid Gud når vi nevner dere alle i våre bønner, for vi husker stadig på deres trofaste arbeid og deres kjærlige strev og deres utholdenhet som skyldes deres håp til vår Herre Jesus Kristus, innfor vår Gud og Far . . . for det gode budskap vi forkynner, kom ikke til dere bare med tale, men også med kraft og med hellig ånd og sterk overbevisning . . . og dere ble etterlignere av oss og av Herren.» De lojale kristne rundt deg føler det på samme måte når de ser at du ’står fullstendig og med en fast overbevisning i all Guds vilje’. — Kolosserne 1: 23.
23. Hva bør du gå inn for å gjøre i løpet av det kommende året?
23 Like sikkert er det at din himmelske Far ser det og finner behag i det. Du kan ha tillit til dette. Hvorfor? Fordi du står fullstendig og med en fast overbevisning «i all Guds vilje». Paulus skrev oppmuntrende til kolosserne om hvordan de kunne «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham». (Kolosserne 1: 10) Ja, det er mulig for ufullkomne mennesker å behage ham fullt ut. Det gjorde dine brødre og søstre i Kolossai. Det gjør de kristne rundt deg akkurat nå. Du kan også gjøre det! La derfor dine daglige bønner og din regelmessige virksomhet i løpet av det kommende året vise at du har bestemt deg for at du ’til slutt skal stå fullstendig og med en fast overbevisning i all Guds vilje’.
Husker du?
• Hva innebærer det at du skal ’stå fullstendig’?
• Hvilke ting som gjelder deg selv, bør du ta med i dine bønner?
• Hva slags håp ønsker du å ha, i tråd med Romerne 5: 4, 5?
• Hvilket mål har dette studiet motivert deg til å ha i det kommende året?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 20]
Epafras bad om at hans brødre måtte stå fullstendige, med en fast overbevisning angående Kristus og sitt håp
[Bilde på side 23]
Millioner av andre har det samme sikre håp og den samme faste overbevisning som deg