En optiker sår sannhetens såkorn

Hva har en optikers virksomhet i Lviv i Ukraina å gjøre med at det blir opprettet en russisktalende menighet av Jehovas vitner i Haifa i Israel, omkring 200 mil og flere land unna? Dette er en beretning som bekrefter sannheten i den bibelske uttalelsen i Forkynneren 11: 6: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile før kvelden; for du vet ikke hvor dette vil lykkes.»

VÅR historie begynner i 1990 da Ella, en ung kvinne med jødisk bakgrunn, bodde i Lviv. Ella og familien hennes hadde bestemt seg for å emigrere til Israel. Kort tid før avreisen hadde Ella en avtale med en optiker som var et av Jehovas vitner. På den tiden var Jehovas vitners arbeid forbudt i Ukraina, men optikeren tok likevel initiativet til å fortelle Ella om sin tro på Bibelens  lære. Ella ble overrasket over å høre at Gud har et personlig navn. Det gjorde henne nysgjerrig og førte til en fin bibelsk drøftelse.

Ella likte denne drøftelsen så godt at hun ønsket å fortsette den uken etter og uken deretter igjen. Hun ble mer og mer interessert, men det var noe som utgjorde et problem. Tiden nærmet seg da familien hennes skulle reise til Israel, og hun hadde så mye igjen å lære! For å utnytte tiden best mulig bad hun om å få studere Bibelen hver dag inntil hun reiste. Selv om Ella ikke straks fortsatte studiet da hun kom til Israel, hadde sannhetens såkorn slått rot i hennes hjerte. Ved slutten av året begynte hun igjen å studere Bibelen for alvor.

Så brøt det ut krig i Persiabukta, og Irak sendte raketter mot Israel. Dette var noe folk snakket mye om. En dag da Ella var på et supermarked, hørte hun en russisktalende familie av nye immigranter snakke sammen. Selv om hun fortsatt bare hadde bibelstudium, gikk hun bort til familien og fortalte den om Bibelens løfte om en fredelig verden. Det førte til at både bestemoren, Galina, moren, Natasha, sønnen, Sasha (Ariel), og datteren, Ilana, ble med på Ellas bibelstudium.

Trass i mange prøvelser gjorde Sasha raske framskritt og ble den første i familien som ble døpt. Selv om han var en elev som utmerket seg på skolen, ble han utvist fordi hans kristne samvittighet ikke tillot ham å delta i premilitær opplæring, som var en del av skolens pensum. (Jesaja 2: 2—4) Sashas sak ble brakt inn for en israelsk ankedomstol i Jerusalem, som rosverdig nok avgjorde at Sasha skulle få tilbake plassen sin på skolen, slik at han kunne fullføre skoleåret. Saken fikk publisitet over hele landet. Det førte til at mange israelere ble klar over hva Jehovas vitner tror. *

Etter at Sasha hadde tatt eksamen, begynte han i heltidstjenesten som en forkynner blant Jehovas vitner. Han tjener i dag som spesialpioner og eldste i menigheten. Hans søster, Ilana, har sluttet seg til ham i heltidstjenesten. Moren og bestemoren deres er begge døpte Jehovas vitner. Det såkornet som optikeren sådde, har virkelig båret frukt!

Ella på sin side fortsatte å gjøre framskritt åndelig sett og begynte snart å forkynne fra hus til hus. Ved den første døren hun banket på, møtte hun Faina, som nylig var kommet fra Ukraina. Faina var deprimert. Ella fikk senere vite at rett før hun banket på hos Faina, hadde denne nedtrykte kvinnen bedt til Gud: «Jeg vet ikke hvem du er, men hvis du hører meg, så hjelp meg.» Hun og Ella hadde en interessant samtale. Faina stilte mange spørsmål og tenkte nøye over de svarene hun fikk. Med tiden ble hun overbevist om at Jehovas vitner lærer sannheten ut fra Bibelen. Hun tilpasset universitetsstudiene sine, slik at hun kunne bruke mer tid sammen med menigheten og i forkynnelsesarbeidet. I mai 1994 ble Faina døpt. Også hun begynte som pioner, og hun forsørget seg selv ved deltidsarbeid innen databransjen.

 En dag i november 1994, mens Ella deltok i forkynnelsesarbeidet, begynte hun plutselig å føle seg veldig slapp. Hun drog til sykehuset, hvor prøver viste at hun hadde et blødende sår i tarmen. Om kvelden hadde Ellas hemoglobinnivå falt til 7,2. En eldste i Ellas menighet som ledet det lokale sykehuskontaktutvalget, gav legene informasjon om flere medisinske behandlingsmetoder hvor det ikke var nødvendig å gjøre bruk av blod. * Det ble utført en vellykket operasjon uten blod, og Ella kom raskt til hektene igjen. — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

Ellas gynekolog, en tyskfødt jøde ved navn Karl, var svært imponert. Det fikk ham til å tenke på at foreldrene hans, som hadde overlevd holocaust, kjente til Jehovas vitner i konsentrasjonsleirene. Karl stilte mange spørsmål. Selv om han var svært opptatt i sin medisinske praksis, satte han av tid til et regelmessig bibelstudium. Året etter begynte han å komme på de ukentlige kristne møtene.

Hva har så det at denne optikeren sådde sitt såkorn, ført til? Vi har allerede sett hva som skjedde med Sasha og familien hans. Ella er nå spesialpioner. Datteren hennes, Eina, som nylig er ferdig med skolen, har også begynt som pioner. Faina tjener også som spesialpioner. Når det gjelder Karl, Ellas gynekolog, så er han nå et døpt Jehovas vitne og menighetstjener, og han forkynner for sine pasienter og andre om den helbredende kraft som Bibelens sannhet har.

Den lille gruppen russisktalende immigranter som til å begynne med utgjorde en del av den hebraiske menigheten i Haifa, er nå blitt en nidkjær russisk menighet med over 120 Rikets forkynnere. Denne økningen er delvis et resultat av at en optiker i Lviv benyttet muligheten til å så sannhetens såkorn.

[Fotnoter]

[Kart på side 29]

(Se den trykte publikasjonen)

UKRAINA

ISRAEL

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilder på side 30]

Ella og datteren hennes, Eina

[Bilde på side 31]

En lykkelig gruppe russisktalende Jehovas vitner i Haifa. Fra venstre: Sasha, Ilana, Natasha, Galina, Faina, Ella, Eina og Karl