Rapport fra Rikets forkynnere

Latviere reagerer positivt på det gode budskap

BIBELEN viser tydelig at Gud vil at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) De som i mange år ikke har hatt mulighet til å høre om det gode budskap, får nå høre det. Det er i Latvia som det er i andre deler av verden, folk i alle aldere og med forskjellig bakgrunn reagerer positivt på det gode budskap, noe følgende opplevelser viser.

• I Rezekne, en by øst i Latvia, spurte en mor og hennes tenåringsdatter en kvinne på gaten om veien. Etter at kvinnen, som tilfeldigvis var et av Jehovas vitner, hadde svart på spørsmålet, gav hun dem en invitasjon til Jehovas vitners møter.

Både moren og datteren var religiøst interessert, så de bestemte seg for at de skulle gå på et møte. På veien dit ble de enige om at hvis de så noe upassende, så skulle de gå med én gang. Men møtet var så interessant at tanken på å gå ikke streifet dem. De tok imot tilbudet om et bibelstudium og begynte å gå regelmessig på møtene. Etter bare tre måneder sa de at de hadde lyst til å delta i forkynnelsesarbeidet, og at de gledet seg til å bli døpt.

• I en by vest i Latvia traff et av Jehovas vitner Anna, som var 85 år. Hun viste oppriktig interesse og sa ja takk til et bibelstudium. Datteren hennes og andre familiemedlemmer var sterkt imot dette. Men Anna lot verken det eller høy alder eller dårlig helse hindre henne i å fortsette å studere Bibelen.

En dag fortalte Anna datteren at hun skulle bli døpt. «Hvis du blir døpt, sender jeg deg på gamlehjem,» svarte datteren. Men Anna lot seg ikke skremme av denne trusselen. Av hensyn til Annas fysiske form ble hun døpt hjemme hos seg selv.

Hvordan reagerte datteren til Anna på dette? Hun forandret mening og laget et ekstra godt måltid til moren etter dåpen. Så spurte hun moren: «Hvordan føler du deg nå som du er døpt?» Hva svarte Anna? Hun sa: «Som en nyfødt!»

• I desember 1998 traff to Jehovas vitner en pensjonist som hadde vært offiser i hæren i det tidligere Sovjetunionen. Han trodde på en Skaper, så han tok imot tilbudet om et bibelstudium, og senere ble hans kone også med på det. De gjorde raske framskritt og ble snart udøpte forkynnere. Sommeren etter ble denne tidligere offiseren døpt. Den store kjærligheten dette ekteparet har til åndelige ting, har vært oppmuntrende for alle i menigheten. I tillegg har de gitt av seg selv ved å være med på å bygge om et hus på stedet til en fin Rikets sal.