Lever du opp til din innvielse?
Lever du opp til din innvielse?
«Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova og ikke for mennesker.» — KOLOSSERNE 3: 23.
1. Hva kan uttrykket «vie seg til» bety?
HVORDAN oppnår idrettsutøvere sine toppresultater? Enten det gjelder tennis, fotball, basketball, langrenn, friidrett, golf eller andre idretter, er det slik at de beste når toppen bare ved at de helt og holdent vier seg til idretten sin. Fysisk og mental trening er noe de prioriterer i livet sitt. Det er dette som ligger i én av definisjonene av uttrykket «vie seg til», som er «ofre seg for, gå (helt) opp i».
2. Hva betyr «innvielse» i Bibelen? Nevn et eksempel.
2 Men hva er det Bibelen mener når den taler om det beslektede ordet «innvielse»? Ordet «innvie» er oversatt fra et hebraisk verb som har grunnbetydningen «holde (seg) atskilt; trekke seg bort; trekke seg tilbake». * Øverstepresten Aron i det gamle Israel hadde på turbanen sin «det hellige innvielsestegnet», som var en skinnende plate av rent gull med følgende innskrift på hebraisk: «Hellighet hører Jehova til». Det tjente som en påminnelse til øverstepresten om at han måtte unngå å gjøre noe som ville vanhellige helligdommen, ’for innvielsestegnet, hans Guds salvingsolje, var på ham’. — 2. Mosebok 29: 6; 39: 30; 3. Mosebok 21: 12.
3. Hvordan bør vår innvielse berøre vår livsførsel?
3 Vi forstår at innvielse i denne sammenheng er en alvorlig sak. Det innebærer at en frivillig identifiserer seg som en tjener for Gud, og det krever at en har en ren livsførsel. Vi kan derfor forstå hvorfor apostelen Peter gjengav de ordene som Jehova hadde uttalt: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» (1. Peter 1: 15, 16) Som innviede kristne har vi et stort ansvar når det gjelder å leve opp til vår innvielse og være trofaste inntil enden. Men hva innebærer en kristen innvielse? — 3. Mosebok 19: 2; Matteus 24: 13.
4. Hva førte til at vi innviet oss, og hva kan denne innvielsen sammenlignes med?
4 Etter at vi fikk nøyaktig kunnskap om Jehova Gud og hans hensikter og om Jesus Kristus og den rolle han spiller med hensyn til disse hensiktene, traff vi en personlig beslutning om å tjene Gud av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke. (Markus 8: 34; 12: 30; Johannes 17: 3) Denne beslutningen kan også betraktes som et personlig løfte, en ubetinget innvielse til Gud. Vår innvielse var ikke et resultat av et følelsesmessig innfall. Vi brukte vår fornuft, og under bønn tenkte vi nøye igjennom vår innvielse. Det var derfor ikke en midlertidig beslutning. Vi kan ikke være lik en som begynner å pløye en åker og så gir opp etter en stund fordi det innebærer for mye hardt arbeid, eller fordi det virker som om høsten er for langt unna eller kanskje ikke kommer i det hele tatt. Tenk for eksempel på noen som har ’lagt hånden på plogen’ når det gjelder å bære teokratisk ansvar gjennom tykt og tynt. — Lukas 9: 62; Romerne 12: 1, 2.
De levde opp til sin innvielse
5. På hvilken måte var Jeremia et utmerket eksempel på en innviet tjener for Gud?
5 Jeremias tjeneste som profet strakte seg over mer enn 40 år (647—607 f.v.t.), og det var ikke noe enkelt oppdrag. Han var inderlig klar over sine begrensninger. (Jeremia 1: 2—6) Han trengte mot og utholdenhet for å kunne stå overfor det stivsinnete folket i Juda hver dag. (Jeremia 18: 18; 38: 4—6) Men Jeremia stolte på Jehova Gud, som styrket ham, slik at han viste seg å være en virkelig innviet tjener for Gud. — Jeremia 1: 18, 19.
6. På hvilken måte er apostelen Johannes et eksempel for oss?
6 Hva med den trofaste apostelen Johannes, som på sine eldre dager ble forvist til den ugjestmilde øya Patmos fordi han hadde «talt om Gud og vitnet om Jesus»? (Åpenbaringen 1: 9) Han holdt ut og levde opp til sin innvielse som kristen i omkring 60 år. Han levde i mange år etter Jerusalems ødeleggelse, som romerske hærer stod bak. Han fikk det privilegium å skrive en evangelieberetning, tre inspirerte brev og Åpenbaringsboken, hvor han forutså Harmageddon-krigen. Gav han opp da han fikk vite at Harmageddon ikke ville komme i hans levetid? Ble han likegyldig? Nei, Johannes bevarte sin trofasthet like til han døde, for han visste at selv om ’den fastsatte tid var nær’, ville oppfyllelsen av hans profetiske syn komme på et senere tidspunkt. — Åpenbaringen 1: 3; Daniel 12: 4.
Eksempler fra vår tid
7. Hvordan var en bror et godt eksempel med hensyn til å leve opp til sin kristne innvielse?
7 I nyere tid er det flere tusen trofaste kristne som nidkjært holdt fast ved sin innvielse til tross for at de ikke fikk oppleve Harmageddon før de døde. En av dem var Ernest E. Beavor i Storbritannia. Han ble et av Jehovas vitner i 1939, ved begynnelsen av den annen verdenskrig, og han gav avkall på en lovende karriere som pressefotograf for å ta fatt på heltidstjenesten. Fordi han bevarte sin kristne nøytralitet, måtte han tilbringe to år i fengsel. Familien hans støttet ham lojalt, og i 1950 gjennomgikk de tre barna hans Vakttårnets bibelskole Gilead i staten New York, for å få opplæring med tanke på misjonærtjeneste. Bror Beavor var så nidkjær i forkynnelsen at venner av ham kalte ham «Harmageddon-Ernie». Han levde lojalt opp til sin innvielse, og like til han døde i 1986, forkynte han at Guds krig, Harmageddon, var nær forestående. Han så ikke på sin innvielse som en tidsbegrenset kontrakt med Gud! * — 1. Korinter 15: 58.
8, 9. a) Hvordan var mange unge menn under Franco-regimet i Spania et godt eksempel? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss?
8 Andre eksempler på kristne som ikke lot sin iver bli svekket, har vi fra Spania. Under Franco-regimet (1939—1975) inntok flere hundre unge innviede Jehovas vitner et nøytralt standpunkt som kristne. Mange av dem tilbrakte ti år eller mer i militære fengsler. Ett vitne, Jesús Martín, ble til og med idømt flere straffer, som totalt lød på 22 år i fengsel. Han ble brutalt slått mens han satt innesperret i et militært fengsel i Nord-Afrika. Ikke noe av dette var enkelt, men han nektet å gå på akkord.
9 Det meste av den tiden disse unge mennene satt fengslet, hadde de ingen anelse om når de ville bli løslatt, eller om de i det hele tatt ville bli det, for de var blitt idømt flere straffer som skulle sones etter hverandre. De bevarte likevel sin ulastelighet og sin iver i tjenesten mens de var i fengsel. I 1973 begynte endelig situasjonen å bedre seg, og mange av disse vitnene ble løslatt. De var da i begynnelsen av 30-årene, og mange av dem begynte straks i heltidstjenesten. Noen ble spesialpionerer, andre reisende tilsynsmenn. De levde opp til sin innvielse mens de var i fengsel, og de fleste har fortsatt å gjøre det etter at de ble løslatt. * Hva med oss i dag? Er vi i likhet med disse lojale brødrene tro mot vårt innvielsesløfte? — Hebreerne 10: 32—34; 13: 3.
Det rette syn på vår innvielse
10. a) Hvordan bør vi se på vår innvielse? b) Hvordan betrakter Jehova vår tjeneste for ham?
10 Hvordan ser vi på vår innvielse til Gud for å gjøre hans vilje? Er det noe som kommer først i livet vårt? Enten vi er unge eller gamle, gifte eller enslige, friske eller syke, bør vi bestrebe oss på å leve opp til vår innvielse, i samsvar med våre omstendigheter. Én person kan være i en slik situasjon at han kan være opptatt i heltidstjenesten som pioner, som frivillig ved et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer, som misjonær eller som reisende tilsynsmann. Noen som er foreldre, har kanskje på den annen side fullt opp å gjøre med å dekke familiens materielle og åndelige behov. Er de relativt få timene som de kan bruke i tjenesten hver måned, mindre verd i Jehovas øyne enn de mange timene som en heltidstjener kan bruke? Nei. Gud forventer aldri noe av oss som vi ikke har. Apostelen Paulus framholdt dette prinsippet: «Når villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.» — 2. Korinter 8: 12.
11. Hva avhenger vår frelse av?
11 Vår frelse avhenger uansett ikke av noe vi måtte utrette, men av Jehovas ufortjente godhet gjennom Kristus Jesus, vår Herre. Paulus påpekte: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet, og det er som en fri gave at de blir erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus.» Ikke desto mindre viser vi ved våre gjerninger at vi har en aktiv tro på Guds løfter. — Romerne 3: 23, 24; Jakob 2: 17, 18, 24.
12. Hvorfor bør vi ikke foreta sammenligninger?
12 Vi behøver ikke å sammenligne oss med andre når det gjelder hvor mange timer vi kan bruke i tjenesten for Gud, hvor mye bibelsk litteratur vi leverer, eller hvor mange bibelstudier vi leder. (Galaterne 6: 3, 4) Uansett hvor mye vi utretter i den kristne tjeneste, må vi alle huske Jesu ord: «Slik skal også dere, når dere har gjort alt det dere er pålagt, si: ’Vi er udugelige slaver. Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre.’» (Lukas 17: 10) Disse ordene bør ha en ydmykende virkning på oss. Hvor ofte kan vi virkelig si at vi har gjort ’alt det vi er pålagt’? Spørsmålet er derfor: Hvordan bør kvaliteten på vår tjeneste for Gud være? — 2. Korinter 10: 17, 18.
Bruk hver dag til Jehovas pris
13. Hvilken innstilling er det nødvendig at vi har når vi utfører vår tjeneste?
13 Etter at Paulus hadde gitt veiledning til hustruer, menn, barn og slaver, skrev han: «Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova og ikke for mennesker, for dere vet at det er fra Jehova dere skal få arvens rettmessige lønn. Tjen som slaver for Herren, Kristus.» (Kolosserne 3: 23, 24) Vi tjener ikke Jehova for å gjøre inntrykk på mennesker ved det vi utretter i tjenesten. Vi forsøker å tjene Gud ved å følge Jesu Kristi eksempel. Han utførte sin relativt korte tjeneste med følelsen av at det hastet. — 1. Peter 2: 21.
14. Hvilken advarsel kommer Peter med angående de siste dager?
14 Apostelen Peter viste også at han hadde følelsen av at det hastet. I sitt andre brev advarte han om at det i de siste dager skulle være spottere — frafalne og tvilere — som i samsvar med sine egne ønsker skulle reise tvil med hensyn til Kristi nærvær. Ikke desto mindre sa Peter: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger. Likevel skal Jehovas dag komme som en tyv.» Ja, Jehovas dag vil helt sikkert komme. Vi bør derfor hver dag være opptatt av hvor sterk og grunnfestet vår tro på Guds løfte egentlig er. — 2. Peter 3: 3, 4, 9, 10.
15. Hvordan bør vi betrakte hver dag av vårt liv?
15 For at vi på en samvittighetsfull måte skal kunne leve opp til vår innvielse, bør vi bruke hver dag til pris for Jehova. Kan vi ved slutten av hver dag se tilbake på den og se at vi på en eller annen måte har bidratt til at Jehovas navn er blitt helliget, eller at budskapet om Riket er blitt kunngjort? Kanskje vi har gjort det ved vår rene livsførsel, ved vår oppbyggende tale eller ved vår kjærlige omtanke for familie og venner. Har vi benyttet oss av de muligheter som har budt seg, til å gjøre andre kjent med vårt kristne håp? Har vi hjulpet noen til å tenke alvorlig over Guds løfter? La oss hver dag gjøre noe positivt i åndelig forstand, slik at vi billedlig talt bygger oss opp en solid, åndelig bankkonto. — Matteus 6: 20; 1. Peter 2: 12; 3: 15; Jakob 3: 13.
Bevar synet klart
16. På hvilke måter forsøker Satan å svekke vår beslutning om å leve opp til vår innvielse til Gud?
16 Vi lever i en tid som blir stadig vanskeligere for de kristne. Satan og hans representanter forsøker å viske ut forskjellen mellom godt og ondt, rent og urent, moralsk og umoralsk, etisk og uetisk. (Romerne 1: 24—28; 16: 17—19) Han har gjort det svært enkelt for oss å forurense vårt hjerte og sinn ved å bruke fjernkontrollen til TV-en eller benytte oss av adgangen til Internett. Vårt åndelige syn kan bli svekket eller gi et uklart bilde, slik at vi ikke ser Satans listige gjerninger. Vår beslutning om å leve opp til vår innvielse kan bli svekket og vårt grep om ’plogen’ kan løsne hvis vi går på akkord med våre åndelige verdier. — Lukas 9: 62; Filipperne 4: 8.
17. Hvordan kan Paulus’ veiledning hjelpe oss til å bevare vårt forhold til Gud?
17 Paulus’ ord til menigheten i Tessalonika er derfor høyst betimelige: «Dette er hva Gud vil, deres helligelse, at dere avholder dere fra utukt; at enhver av dere skal vite hvordan han skal få herredømme over sitt eget kar i helligelse og ære, ikke i begjærlig seksuell lyst, slik som også de nasjoner har som ikke kjenner Gud.» (1. Tessaloniker 4: 3—5) På grunn av umoral er noen blitt utelukket fra den kristne menighet. De har ikke levd opp til sin innvielse til Gud. De har latt sitt forhold til Gud bli svekket, slik at han ikke lenger spilte en viktig rolle i livet deres. Paulus sa imidlertid: «Gud har ikke kalt oss med tillatelse til urenhet, men i forbindelse med helligelse. Derfor, den som viser ringeakt, ringeakter ikke et menneske, men Gud, som gir sin hellige ånd i dere.» — 1. Tessaloniker 4: 7, 8.
Hva er du fast bestemt på å gjøre?
18. Hva bør vi være fast bestemt på?
18 Hva bør vi være fast bestemt på å gjøre hvis vi forstår alvoret i vår innvielse til Jehova Gud? Vi bør være fast bestemt på å bevare en god samvittighet både med hensyn til vår livsførsel og med hensyn til vår tjeneste. Peter formante: «Bevar en god samvittighet, slik at de som taler nedsettende om deres gode oppførsel i forbindelse med Kristus, kan bli til skamme når det gjelder det som dere blir anklaget for.» (1. Peter 3: 16) Vi må kanskje lide og blir kanskje møtt med skjellsord på grunn av vår kristne livsførsel, men det gjorde også Kristus på grunn av sin tro og sin lojalitet mot Gud. «Derfor,» sa Peter, «da Kristus har lidd i kjødet, skal også dere væpne dere med det samme sinnelag; for den som har lidd i kjødet, har avstått fra synder.» — 1. Peter 4: 1.
19. På hvilken måte ønsker vi å bli omtalt?
19 Ja, vår faste beslutning om å leve opp til vår innvielse vil beskytte oss mot den ytre prakt i Satans verden, som er syk i åndelig, moralsk og fysisk forstand. Men ikke bare det; vi vil også bli forvisset om at vi har Guds gunst, noe som er langt bedre enn noe av det som Satan og hans representanter kan tilby. Måtte det derfor aldri kunne sies om oss at vi har forlatt den kjærlighet vi først hadde da vi lærte sannheten å kjenne. Måtte det heller kunne sies om oss som det ble sagt til dem som tilhørte menigheten i Tyatira i det første århundre: «Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og tro og tjeneste og utholdenhet, og jeg vet at dine senere gjerninger er flere enn de tidligere.» (Åpenbaringen 2: 4, 18, 19) Ja, vi bør ikke være lunkne med hensyn til vår innvielse, men heller være «glødende i ånden», nidkjær helt til enden — og enden er nær. — Romerne 12: 11; Åpenbaringen 3: 15, 16.
[Fotnoter]
^ avsn. 2 Se Vakttårnet for 15. februar 1988, side 30.
^ avsn. 7 Se The Watchtower for 15. mars 1980, sidene 8—11, der det blir gitt en utførlig beretning om Ernest Beavors liv.
^ avsn. 9 Se 1978 Yearbook of Jehovah’s Witnesses, sidene 156—158, 201—218, utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.
Husker du?
• Hva innebærer innvielse?
• Hvilke eksempler fra fortiden og nåtiden på innviede tjenere for Gud gjør vi vel i å etterligne?
• Hvordan bør vi se på vår tjeneste for Gud?
• Hva bør vi være fast bestemt på når det gjelder vår innvielse til Gud?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Jeremia forble trofast til tross for at han ble utsatt for grusom behandling
[Bilde på side 16]
Ved sin kristne iver var Ernest Beavor et eksempel for barna sine
[Bilde på side 17]
Flere hundre unge Jehovas vitner bevarte sin ulastelighet i spanske fengsler
[Bilder på side 18]
La oss hver dag gjøre noe positivt i åndelig forstand