Frelse for dem som velger lyset
Frelse for dem som velger lyset
«Jehova er mitt lys og min frelse. For hvem skal jeg nære frykt?» — SALME 27: 1.
1. Hvilke livgivende foranstaltninger står Gud bak?
JEHOVA er Kilden til sollyset, som gjør livet mulig på jorden. (1. Mosebok 1: 2, 14) Han er også Skaperen av åndelig lys, som fjerner det dødbringende mørke i Satans verden. (Jesaja 60: 2; 2. Korinter 4: 6; Efeserne 5: 8—11; 6: 12) De som velger lyset, kan si med salmisten: «Jehova er mitt lys og min frelse. For hvem skal jeg nære frykt?» (Salme 27: 1a) Men slik tilfellet var på Jesu tid, kan de som foretrekker mørket, bare vente seg en ugunstig dom. — Johannes 1: 9—11; 3: 19—21, 36.
2. Hva skjedde i fortiden med dem som forkastet Jehovas lys, og hva skjedde med dem som lyttet til hans ord?
2 På Jesajas tid forkastet de fleste som tilhørte Jehovas paktsfolk, lyset. Som følge av det ble Jesaja vitne til ødeleggelsen av nordriket Israel som nasjon. Og i 607 f.v.t. ble Jerusalem og byens tempel ødelagt, og innbyggerne i Juda ble ført i fangenskap. Men de som lyttet til Jehovas ord, ble styrket til å motstå frafallet i de dager. Angående 607 f.v.t. lovte Jehova at de som hørte på ham, skulle overleve. (Jeremia 21: 8, 9) I dag kan vi som elsker lyset, lære mye av det som skjedde den gang. — Efeserne 5: 5.
Den lykke de som er i lyset, erfarer
3. Hva kan vi ha tillit til, hvilken ’rettferdig nasjon’ elsker vi, og hvilken «sterk by» har denne ’nasjonen’ i dag?
3 «Vi har en sterk by. Frelse setter [Gud] til murer og festningsvoll. Lukk portene opp, så den rettferdige nasjon som holder fast ved en trofast ferd, kan gå inn.» (Jesaja 26: 1, 2) Dette er de jublende ordene som de som stolte på Jehova, kom med. Trofaste jøder på Jesajas tid så hen til Jehova, ikke til sine landsmenns falske guder, som den eneste virkelige Kilden til trygghet. Vi har i dag den samme tilliten. Vi elsker dessuten Jehovas «rettferdige nasjon» — «Guds Israel». (Galaterne 6: 16; Matteus 21: 43) Jehova elsker også denne nasjonen på grunn av dens trofaste ferd. Med hans velsignelse har Guds Israel «en sterk by», en bylignende organisasjon som gir nasjonen støtte og beskyttelse.
4. Hva slags sinnsinnstilling gjør vi vel i å framelske?
4 De som er inni denne ’byen’, er fullstendig klar over at «den holdning som er godt understøttet, kommer [Jehova] til å verne i varig fred, for til [Jehova] blir en tilskyndt til å sette sin lit». Jehova støtter dem som i sitt sinn er innstilt på å stole på ham og adlyde hans rettferdige prinsipper. De trofaste i Juda gav derfor akt på Jesajas formaning: «Sett deres lit til Jehova til evig tid, for i Jah Jehova er Klippen som består til uavgrensede tider.» (Jesaja 26: 3, 4; Salme 9: 10; 37: 3; Ordspråkene 3: 5) De som har en slik holdning, ser hen til «Jah Jehova» som den eneste trygge Klippe. De vil kunne glede seg over å ha «varig fred» med ham. — Filipperne 1: 2; 4: 6, 7.
Guds fiender blir ydmyket
5, 6. a) Hvordan ble det gamle Babylon ydmyket? b) På hvilken måte ble «Babylon den store» ydmyket?
5 Hva om de som stoler på Jehova, lider trengsel? De trenger ikke å frykte. Jehova tillater slike ting en stund, men vil til slutt bringe lindring, og de som er årsak til trengselen, vil gå hans dom i møte. (2. Tessaloniker 1: 4—7; 2. Timoteus 1: 8—10) Tenk på tilfellet med en bestemt ’høytliggende by’. Jesaja sier: «[Jehova] har styrtet ned dem som bor høyt oppe, den høytliggende byen. Han fornedrer den, fornedrer den til jorden; han legger den i støvet. Foten skal tråkke den ned, den nødstiltes føtter, de ringes skritt.» (Jesaja 26: 5, 6) Den høytliggende byen som blir nevnt her, kan være Babylon. Denne byen gjorde så visst Guds folk nødstilt. Men hva skjedde med Babylon? I 539 f.v.t. falt byen for mederne og perserne. For en fornedrelse!
6 I vår tid passer Jesajas profetiske ord godt på det som har skjedd med «Babylon den store» siden 1919. Denne høytliggende byen erfarte et ydmykende fall det året, da den ble tvunget til å sette Jehovas folk fri fra deres åndelige fangenskap. (Åpenbaringen 14: 8) Det som skjedde deretter, var enda mer ydmykende. Denne lille gruppen av kristne begynte å ’tråkke ned’ dem som tidligere hadde holdt dem fanget. I 1922 begynte de å kunngjøre kristenhetens kommende endelikt. De gjorde kjent de fire englenes trompetstøt som er omtalt i Åpenbaringen 8: 7—12, og de tre veene som er forutsagt i Åpenbaringen 9: 1 til 11: 15.
«Den rettferdiges sti er rettskaffenhet»
7. Hvilken veiledning får de som vender seg til Jehovas lys, hvem håper de på, og hva elsker de?
7 Jehova sørger for at de som vender seg til hans lys, blir frelst, og han leder dem på deres sti, slik Jesaja deretter viser: «Den rettferdiges sti er rettskaffenhet. Ettersom du er rettskaffen, skal du gjøre den rettferdiges vei jevn. Ja, med tanke på dine dommers sti, Jehova, har vi håpet på deg. Mot ditt navn og mot ditt minne har sjelens lengsel vært rettet.» (Jesaja 26: 7, 8) Jehova er en rettferdig Gud, og de som tilber ham, må følge hans rettferdige normer. Når de gjør det, veileder Jehova dem og gjør deres vei jevn. Ved at disse saktmodige gir akt på hans veiledning, viser de at de håper på Jehova og av hele sitt hjerte elsker hans navn — hans «minne». — 2. Mosebok 3: 15.
8. Hvilken eksemplarisk holdning viste Jesaja?
8 Jesaja elsket Jehovas navn. Det framgår av det han deretter sier: «Med min sjel har jeg lengtet etter deg om natten; ja, med min ånd i mitt indre søker jeg deg stadig; for når det kommer dommer fra deg angående jorden, vil det fruktbare lands innbyggere i sannhet lære rettferdighet.» (Jesaja 26: 9) Jesaja lengtet etter Jehova ’med sin sjel’ — med hele seg. Se for deg profeten der han i stille nattetimer ber til Jehova, gir uttrykk for sine innerste tanker og inderlig søker Jehovas veiledning. Det er virkelig et godt eksempel for oss! Jesaja lærte dessuten rettferdighet av Jehovas domsfullbyrdelser. Dette minner oss om nødvendigheten av at vi hele tiden er årvåkne, og at vi fortsetter å være oppmerksomme på hva som er Jehovas vilje.
Noen velger mørket
9, 10. Hvordan viste Jehova godhet mot sitt troløse folk, men hvordan reagerte de?
9 Jehova viste stor kjærlig godhet mot Juda, men det var dessverre ikke alle som reagerte positivt. Flertallet valgte ofte opprør og frafall framfor lyset fra Jehovas sannhet. Jesaja sa: «Selv om den onde skulle bli vist gunst, lærer han simpelthen ikke rettferdighet. I redelighetens land kommer han til å handle urett, og han får ikke se Jehovas høyhet.» — Jesaja 26: 10.
10 På Jesajas tid nektet flertallet i Juda å erkjenne at Jehovas hånd beskyttet nasjonen mot dens fiender. Når Jehova velsignet nasjonen med fred, viste de ingen takknemlighet. Jehova overgav dem derfor til å tjene «andre herrer» og lot dem til slutt bli ført i fangenskap til Babylon i 607 f.v.t. (Jesaja 26: 11—13) Men etter å ha blitt tuktet vendte likevel en rest av folket tilbake til sitt hjemland.
11, 12. a) Hvilken framtid hadde Judas erobrere? b) Hvilken framtid hadde de som tidligere hadde holdt Jehovas salvede tjenere i fangenskap, i 1919?
11 Hva med Judas erobrere? Jesaja svarer profetisk: «De er døde, de kommer ikke til å leve. Kraftløse i døden er de, de kommer ikke til å stå opp. Derfor har du vendt din oppmerksomhet mot dem for å tilintetgjøre dem og utslette enhver omtale av dem.» (Jesaja 26: 14) Ja, etter Babylons fall i 539 f.v.t. hadde byen ingen framtid. Med tiden ville den ikke eksistere mer. Den ville bli ’kraftløs i døden’, og dens enorme verdensrike ville bli henvist til historiebøkene. Dette utgjør virkelig en advarsel for dem som setter sitt håp til denne verdens mektige!
12 Deler av denne profetien fikk sin oppfyllelse da Gud tillot at hans salvede tjenere kom i åndelig fangenskap i 1918, og så utfridde dem i 1919. De som hadde holdt dem i fangenskap, i første rekke kristenheten, hadde fra da av ikke noen lyse framtidsutsikter. Men Jehovas folk hadde virkelig store velsignelser i vente.
«Du har gjort nasjonen større»
13, 14. Hvilke rike velsignelser har Jehovas salvede tjenere kunnet glede seg over siden 1919?
13 Gud velsignet den angrende ånd hans salvede tjenere la for dagen i 1919, og gav dem økning. Først ble oppmerksomheten rettet mot innsamlingen av de siste medlemmene av Guds Israel, og så begynte innsamlingen av «en stor skare» av «andre sauer». (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) Disse velsignelsene var forutsagt i Jesajas profeti: «Du har gjort nasjonen større; Jehova, du har gjort nasjonen større; du har herliggjort deg selv. Du har flyttet alle landets grenser langt ut. Jehova, i trengselen vendte de sin oppmerksomhet mot deg; de utøste en hvisking i bønn da de ble tuktet av deg.» — Jesaja 26: 15, 16.
14 I dag er grensene til Guds Israel utvidet; dets område omfatter hele jorden, og den store skare som har sluttet seg til denne nasjonen, utgjør nå omkring seks millioner som iherdig tar del i forkynnelsen av det gode budskap. (Matteus 24: 14) For en velsignelse fra Jehova! Og hvilken ære det bringer hans navn! I dag blir dette navnet hørt i 235 land og øysamfunn — en strålende oppfyllelse av det han har lovt.
15. Hvilken symbolsk oppstandelse fant sted i 1919?
15 Juda trengte Jehovas hjelp for å kunne slippe fri fra fangenskapet i Babylon. De hadde ikke klart det av seg selv. (Jesaja 26: 17, 18) På samme måte var utfrielsen av Guds Israel i 1919 et vitnesbyrd om Jehovas støtte. Det kunne ikke ha funnet sted uten ham. Og den forandringen de gjennomgikk, var så oppsiktsvekkende at Jesaja sammenligner den med en oppstandelse: «Dine døde skal leve. Et dødt legeme som tilhører meg — de skal stå opp. Våkn opp og rop av glede, dere som bor i støvet! For din dugg er som kattostplantenes dugg, og jorden skal la til og med dem som er kraftløse i døden, komme til verden.» (Jesaja 26: 19; Åpenbaringen 11: 7—11) Ja, de som billedlig talt var kraftløse i døden, skulle komme til verden igjen til fornyet virksomhet!
Beskyttelse i farlige tider
16, 17. a) Hva måtte jødene gjøre for å få overleve Babylons fall i 539 f.v.t.? b) Hva er sannsynligvis de «indre rom» i vår tid, og hvilket gagn har vi av dem?
16 Jehovas tjenere har alltid behov for hans beskyttelse. Men snart vil Jehova for siste gang rekke ut sin hånd mot Satans verden, og hans tilbedere vil som aldri før trenge hans hjelp. (1. Johannes 5: 19) Angående denne farlige tiden formaner Jehova oss: «Gå, mitt folk, gå inn i dine indre rom, og lukk dine dører bak deg. Gjem deg bare et øyeblikk, inntil fordømmelsen går over. For se, Jehova går ut fra sitt sted for å kreve landets innbyggere til regnskap for deres misgjerning mot ham, og landet skal sannelig blottlegge sin blodsutgytelse og skal ikke lenger dekke over sine drepte.» (Jesaja 26: 20, 21; Sefanja 1: 14) Denne formaningen viste jødene hvordan de kunne overleve Babylons fall i 539 f.v.t. De som tok den alvorlig, ble i sine hus, trygge for seirende soldater ute i gatene.
17 I vår tid har de «indre rom» i profetien sannsynligvis å gjøre med de titusener av menigheter som Jehovas folk har over hele verden. Allerede nå er slike menigheter en beskyttelse, et sted hvor de kristne kan finne trygghet blant sine brødre, og være gjenstand for de eldstes kjærlige omsorg. (Jesaja 32: 1, 2; Hebreerne 10: 24, 25) Dette er spesielt tilfellet i betraktning av hvor nær vi er enden på denne tingenes ordning. Hvorvidt vi da får overleve, avhenger av om vi viser lydighet. — Sefanja 2: 3.
18. Hvordan kommer Jehova snart til å «drepe havuhyret»?
18 Jesaja profeterer angående denne tiden: «På den dagen skal Jehova, med sitt harde og store og sterke sverd, vende sin oppmerksomhet mot Leviatan, den glidende slange, ja mot Leviatan, den buktete slange, og han skal visselig drepe havuhyret som er i havet.» (Jesaja 27: 1) Hvem er vår tids «Leviatan»? Det er sannsynligvis «den opprinnelige slange», Satan, sammen med hans onde tingenes ordning som han benytter for å føre krig mot Guds Israel. (Åpenbaringen 12: 9, 10, 17; 13: 14, 16, 17) I 1919 mistet Leviatan sitt tak på Guds folk. Med tiden kommer han til å forsvinne fullstendig. (Åpenbaringen 19: 19—21; 20: 1—3, 10) Jehova kommer da til å «drepe havuhyret». Ikke noe av det Leviatan måtte prøve å gjøre mot Jehovas folk, vil lykkes i det lange løp. (Jesaja 54: 17) Så oppmuntrende det er å bli forsikret om det!
«En vingård med skummende vin»
19. Hvordan er den salvede rests tilstand i dag?
19 Har vi ikke all grunn til å glede oss når vi tar i betraktning alt dette lyset Jehova har gitt oss? Jo, absolutt! Jesaja beskriver på en vakker måte Jehovas folks glede. Han sier: «På den dagen skal dere synge for henne: ’En vingård med skummende vin! Jeg, Jehova, verner henne. Hvert øyeblikk skal jeg vanne henne. For at ingen skal vende sin oppmerksomhet mot henne, skal jeg verne henne, ja natt og dag.’» (Jesaja 27: 2, 3) Jehova har tatt seg av sin «vingård», resten av Guds Israel, og dens iherdige medarbeidere. (Johannes 15: 1—8) Det har resultert i frukt som bringer ære til hans navn og gir hans tjenere på jorden stor glede.
20. Hvordan beskytter Jehova den kristne menighet?
20 Vi kan glede oss over at Jehovas tidligere vrede mot sine salvede tjenere — som var årsak til at han tillot at de kom i åndelig fangenskap i 1918 — har opphørt. Jehova sier: «Voldsom harme føler jeg ikke. Hvem gir meg tornebusker og ugress i striden? Jeg vil tråkke på dem. Jeg vil sette dem i brann samtidig. La ham ellers gripe tak i min borg, la ham slutte fred med meg, la ham slutte fred med meg.» (Jesaja 27: 4, 5) Enhver ugresslignende innflytelse som kan forderve vingården, blir knust av Jehova og fortært som av ild. Derved sikrer han seg at hans vinranker fortsetter å være en kilde til store mengder «skummende vin». Ingen må sette den kristne menighets ve og vel i fare! Vi bør alle ’gripe tak i Jehovas borg’, søke hans velvilje og beskyttelse. Når vi gjør det, slutter vi fred med Gud — og det er så viktig at Jesaja nevner det to ganger. — Salme 85: 1, 2, 8; Romerne 5: 1.
21. På hvilken måte er det fruktbare land blitt fylt med «grøde»?
21 Velsignelsene fortsetter: «I de kommende dager skal Jakob slå rot, Israel blomstre og virkelig sette skudd; og de skal i sannhet fylle det fruktbare lands overflate med grøde.» (Jesaja 27: 6) Dette verset er blitt oppfylt siden 1919, noe som utgjør et enestående vitnesbyrd om Jehovas makt. Salvede kristne har fylt jorden med «grøde», næringsrik åndelig føde. Midt i en fordervet verden er de glad for å kunne leve etter Guds opphøyde normer. Og Jehova fortsetter å velsigne dem med økning. Det har ført til at deres flere millioner medarbeidere, de andre sauer, «yter [Gud] hellig tjeneste dag og natt». (Åpenbaringen 7: 15) Måtte vi aldri tape av syne det storslagne privilegium vi har fått ved at vi kan forsyne oss av ’grøden’ og dele den med andre!
22. Hvilke velsignelser vil de som tar imot lyset, få del i?
22 Er vi ikke takknemlige for at Jehova lar åndelig lys stråle fram over sitt folk nå i denne vanskelige tiden, da mørke dekker jorden og tykt mulm folkegruppene? (Jesaja 60: 2; Romerne 2: 19; 13: 12) For alle som tar imot lyset, betyr det fred i sinnet og glede nå og intet mindre enn evig liv i framtiden. Vi som elsker lyset, priser derfor med god grunn Jehova av hele vårt hjerte og sier med salmisten: «Jehova er mitt livs borg. For hvem skal jeg føle redsel? Håp på Jehova; vær modig og la ditt hjerte være sterkt. Ja, håp på Jehova.» — Salme 27: 1b, 14.
Husker du?
• Hvilken framtid har de som undertrykker Jehovas folk?
• Hvilken økning blir det profetert om i Jesajas bok?
• Hvilke «indre rom» bør vi holde oss innenfor, og hvorfor?
• Hvorfor bringer Jehovas folks tilstand ære til ham?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 22]
EN NY BOK
De fleste av de opplysningene som er blitt drøftet i disse to studieartiklene, ble framført som en tale på områdestevnet 2000/2001. Mot slutten av talen ble det presentert en ny bok med tittelen «Jesajas profeti — lys for hele menneskeheten I». Denne 416-siders boken inneholder en vers-for-vers-drøftelse av de første 40 kapitlene i Jesajas bok.
[Bilde på side 18]
Det er bare de rettferdige som får være i Jehovas ’sterke by’, hans organisasjon
[Bilde på side 19]
Jesaja søkte Jehova «om natten»
[Bilde på side 21]
Jehova beskytter sin «vingård» og gjør den fruktbar