Den sanne kristendom virker med stor kraft!

«Jehovas ord fortsatte . . . å ha veldig framgang og å virke med stor kraft.» — APOSTLENES GJERNINGER 19: 20.

1. Beskriv den framgang som kristendommen hadde i det første århundre.

OPPILDNET av den hellige ånds kraft kunngjorde de første kristne Guds ord med en iver som det ikke kunne legges en demper på. En historiker skrev: «Kristendommen hadde spredt seg i et bemerkelsesverdig raskt tempo i hele den romerske verden. I år 100 hadde sannsynligvis hver eneste provins som grenset til Middelhavet, et kristent samfunn.»

2. Hvordan forsøkte Satan å motvirke det gode budskaps innflytelse, og hvordan var det blitt forutsagt?

² Satan Djevelen kunne ikke bringe de første kristne til taushet. For å motvirke det gode budskaps innflytelse gjorde han i stedet bruk av et annet middel — frafall. Jesus hadde forutsagt denne utviklingen i sin lignelse om hveten og ugresset. (Matteus 13: 24—30, 36—43) Apostelen Peter hadde også advart om at falske lærere skulle framstå i menigheten og innføre ødeleggende sekter. (2. Peter 2: 1—3) På lignende måte hadde apostelen Paulus advart spesielt om at det ville komme et frafall forut for Jehovas dag. — 2. Tessaloniker 2: 1—3.

3. Hva inntraff etter apostlenes død?

³ Etter apostlenes død kom det gode budskap i skyggen av hedenske læresetninger og filosofier. Som forutsagt ble sannhetens rene budskap forvrengt og forurenset av falske lærere. Sann kristendom ble etter hvert overskygget av en forfalskning som er blitt kalt kristenheten. Det framstod en presteklasse som forsøkte å gjøre Bibelen utilgjengelig for det jevne folk. Selv om tallet på dem som kalte seg kristne, økte, var deres tilbedelse ikke ren. Kristenheten bredte seg geografisk, og den ble en mektig institusjon og en dominerende kraft i den vestlige kultur. Men den hadde verken Guds velsignelse eller hans ånd.

4. Hvorfor mislyktes Satan i å forpurre Guds hensikt?

⁴ Satans plan med hensyn til å forpurre Jehovas hensikt var imidlertid dømt til å mislykkes. Selv i frafallets mørkeste periode var sann kristendom fremdeles levende blant noen. Det fantes menn som laget avskrifter av Bibelen, og som virkelig bestrebet seg på å gjøre det så nøyaktig som mulig. Bibelen ble derfor bevart intakt, til tross for at mange som hevdet  at de hadde myndighet til å undervise, forvrengte dens innhold. Opp gjennom århundrene fantes det lærde som Hieronymus og Tyndale, som modig oversatte og distribuerte Guds Ord. Millioner av mennesker fikk stiftet bekjentskap med Bibelen og en slags kristendom, om enn en uekte form for kristendom.

5. Hva forutsa profeten Daniel angående ’sann kunnskap’?

⁵ Med tiden ’ble den sanne kunnskap stor,’ slik det var forutsagt i Daniels bok. Dette har funnet sted i «endens tid» — den tiden vi lever i nå. (Daniel 12: 4) Over hele verden er mennesker som elsker sannheten, blitt ledet av den hellige ånd til nøyaktig kunnskap om den sanne Gud og hans hensikt. Selv etter århundrer med frafallen lære virker Guds ord med stor kraft! Det gode budskap blir i dag kunngjort overalt og henleder folks oppmerksomhet på håpet om en vidunderlig, ny verden. (Salme 37: 11) La oss nå se nærmere på den framgang som Guds ord har hatt i vår tid.

Guds ords framgang i dag

6. Hvilke sannheter forstod bibelstudentene i 1914?

⁶ På slutten av 1800-tallet vekket Bibelens sannhet til live en liten gruppe bibelstudenter, som i dag er kjent som Jehovas vitner. I 1914 var Bibelen blitt levende for dem. De forstod enestående sannheter angående Guds hensikt. Den kjærlighet Jehova viste ved at han sendte sin Sønn til jorden og dermed åpnet veien til evig liv, hadde gjort dypt inntrykk på dem. De hadde også lært å kjenne og verdsette Guds navn og hans personlighet. De forstod dessuten at «hedningenes tider» allerede var utløpt, noe som viste at den tid da Guds rikes styre skulle bringe menneskeheten velsignelser, var nær. (Lukas 21: 24, King James Version) For et strålende budskap! Disse betydningsfulle sannhetene skulle gjøres kjent for alle overalt. Liv stod på spill!

7. Hvordan har Bibelens sannhet virket med stor kraft i vår tid?

⁷ Jehova velsignet denne lille gruppen åndssalvede kristne. I dag har tallet på dem som har tatt imot sann kristendom, passert seks millioner. Guds ord er også blitt utbredt geografisk,  for Jehovas vitner finnes i 235 land og øysamfunn. Bibelens sannhet har virket med stor kraft, seiret over alle hindringer, både av religiøs og annen art. Denne verdensomfattende forkynnelsesvirksomheten forsterker det ugjendrivelige beviset for at Jesus nå er nærværende som Rikets Konge. — Matteus 24: 3, 14.

8. Hva har noen uttalt om Jehovas vitners framgang?

⁸ Akkurat som historikere har kommentert kristendommens bemerkelsesverdige framgang i det første århundre, har mange forskere uttalt seg om den framgang Jehovas folk har hatt i vår tid. To forskere i USA skrev: «I løpet av de siste 75 årene har Jehovas vitner opprettholdt en usedvanlig vekstrate . . . og det har de gjort over hele jorden.» Et østafrikansk tidsskrift omtalte Jehovas vitner som «et av verdens raskest voksende og mest respekterte trossamfunn, som er internasjonalt kjent for å holde fast ved bibelske lærepunkter på alle områder». Og et konservativt, katolsk tidsskrift som utgis i Europa, henviste til «den voldsomme veksten blant Jehovas vitner». Hva er det som har bidratt til denne framgangen?

Den hellige ånd i virksomhet i dag

9. a) Hva er en grunnleggende årsak til at Guds ord virker med stor kraft i dag? b) Hvordan drar Jehova mennesker til seg?

⁹ En grunnleggende årsak til at Guds ord virker med stor kraft i dag, er at Jehovas ånd er sterkt virksom, akkurat som den var i det første århundre. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Disse ordene viser at Gud varsomt appellerer til hjertet og drar til seg dem som er rett innstilt. Ved hjelp av sine vitners forkynnelsesvirksomhet samler Jehova inn «alle nasjonenes attråverdige ting» — de saktmodige, sauelignende menneskene på jorden — for at de skal tjene ham. — Haggai 2: 6, 7.

10. Hva slags mennesker har reagert positivt på Guds ord?

¹⁰ Den hellige ånd har ikke bare satt Guds folk i stand til å bringe Guds ord ut til den fjerneste del av jorden; den har tilskyndt alle slags mennesker til å reagere positivt på det gode  budskap. De som har tatt imot Guds ord, har virkelig kommet fra «hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon». (Åpenbaringen 5: 9; 7: 9, 10) De består av rike og fattige, av høyt utdannede personer og av analfabeter. Noen har tatt imot ordet under forhold med krig og hard forfølgelse, mens andre har gjort det i tider med fred og framgang. Under alle slags styreformer, i alle slags kulturer og på alle slags steder, like fra konsentrasjonsleirer til palasser, har menn og kvinner reagert positivt på det gode budskap.

11. Hvordan virker den hellige ånd i livet til dem som tilhører Guds folk, og hvilken forskjell er tydelig?

¹¹ Til tross for det forbløffende mangfold som gjør seg gjeldende blant Guds folk, lever de i enhet med hverandre. (Salme 133: 1—3) Dette bekrefter at den hellige ånd virker i livet til dem som tjener Gud. Hans ånd er en sterk kraft som virker til det gode; den setter hans tjenere i stand til å vise kjærlighet, glede, fred, vennlighet og andre tiltalende egenskaper. (Galaterne 5: 22, 23) I dag har vi en klar forståelse av det som profeten Malaki forutsa for lang tid siden: «Dere skal . . . se forskjell på en rettferdig og en ond, på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham.» — Malaki 3: 18.

Guds ord virker med stor kraft i nidkjære arbeidere

12. Hvordan ser Jehovas vitner på evangeliseringsarbeidet, og hvilken reaksjon venter de å bli møtt med som følge av sin forkynnelsesvirksomhet?

¹² Jehovas vitner i dag er ikke passive kirkegjengere. De tar aktivt del i evangeliseringsarbeidet. I likhet med de første kristne framstiller de seg selv villig med tanke på å gjøre Guds vilje og forsøker å hjelpe andre til å lære om Jehovas løfter angående Riket. De er Guds medarbeidere som i harmoni med hans hellige ånd samler inn andre for at de skal tjene Jehova. Når de gjør det, gjenspeiler de Jehovas barmhjertighet og kjærlighet overfor den ikke-troende menneskehet. Og de gjør det til tross for at de blir utsatt for likegyldighet, spott og forfølgelse. Jesus forberedte sine etterfølgere på at de ville møte blandede reaksjoner på det gode budskap. Han sa: «En slave er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også  forfølge dere; hvis de har holdt mitt ord, vil de også holde deres.» — Johannes 15: 20.

13. Hvilke trekk som mangler hos kristenheten, finnes det rikelig av blant Jehovas vitner?

¹³ Vi kan ikke annet enn å bli imponert over den likhet det er mellom Jehovas vitner i dag og dem som tok imot den sanne kristendom i det første århundre. Like bemerkelsesverdig er kontrasten mellom Jehovas vitner og kristenheten i dag. Etter å ha skrevet om de første kristnes evangeliseringsiver sukket en bibelkommentator: «Hvis det ikke skjer en forvandling av det moderne kirkeliv, slik at oppgaven med å evangelisere blir noe som anses som en plikt som påhviler enhver døpt kristen, og som må underbygges av en livsførsel som er bedre enn livsførselen til dem som er uten tro, vil vi sannsynligvis ikke oppnå særlig framgang.» De trekkene som mangler hos kristenheten, finnes det rikelig av blant Jehovas vitner. De har en levende tro, en ekte tro, en tro som er grunnlagt på den bibelske sannhet som de føler seg tilskyndt til å gjøre kjent for alle som vil høre. — 1. Timoteus 2: 3, 4.

14. Hvordan betraktet Jesus sin tjeneste, og hvilken innstilling har hans disipler i dag?

¹⁴ Jesus tok sin tjeneste svært alvorlig og gjorde den til det viktigste i livet sitt. Han sa til Pilatus: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Guds folk føler det på samme måte som Jesus gjorde. De har Bibelens sannhet i sitt hjerte og bestreber seg på å finne måter å fortelle den på til så mange som mulig. Noen av disse måtene vitner om en bemerkelsesverdig oppfinnsomhet.

15. Hvordan har noen vist oppfinnsomhet når det gjelder å forkynne det gode budskap?

¹⁵ I et søramerikansk land pleide noen forkynnere å ta seg fram langs en bielv til Amazonas for å nå mennesker med sannheten. Men da det i 1995 brøt ut borgerkrig, ble den sivile trafikken langs elven forbudt. Forkynnerne var fast bestemt på å fortsette å forsyne interesserte med bibelsk litteratur, så de bestemte seg for å sende budskapet med strømmen nedover elven. De skrev brev som de puttet oppi tomme plastflasker sammen med eksemplarer av Vakttårnet og Våkn opp! De kastet så flaskene ut i elven. Dette pågikk i fire og et halvt år fram til elven igjen ble åpnet for sivile. Hele veien langs elven takket folk forkynnerne for litteraturen. En kvinne som hadde hatt bibelstudium, omfavnet dem med tårer i øynene og sa: «Jeg trodde jeg aldri ville få se dere igjen. Men da jeg begynte å motta flaskene med litteraturen i, visste jeg at dere ikke hadde glemt meg!» Andre som bodde langs elven, sa at de jevnlig hadde lest bladene. Mange bosetninger hadde et «postkontor» — en evje hvor flytende gjenstander midlertidig samlet seg. Det var her de interesserte stadig kom for å sjekke om det var noe «post» fra elvens øvre løp.

16. Hvordan kan det at vi stiller oss selv til rådighet, noen ganger åpne muligheten til å gjøre disipler?

¹⁶ Forkynnelsen av det gode budskap blir ledet og støttet av Jehova Gud og hans mektige engler. (Åpenbaringen 14: 6) Noen ganger kan det by seg uventede anledninger til å gjøre disipler bare ved at vi stiller oss til rådighet. I Nairobi i Kenya hadde to kristne kvinner som var opptatt i felttjenesten, gjennomarbeidet de husene som var blitt tildelt dem. Plutselig kom en ung kvinne bort til dem og sa begeistret:  «Jeg har bedt til Gud om å få treffe noen som dere.» Hun bad forkynnerne innstendig om å komme hjem til henne med én gang for å drøfte forskjellige ting, og det ble startet et bibelstudium med henne den samme dagen. Hvorfor hadde kvinnen henvendt seg så ivrig til de to forkynnerne? Omkring to uker tidligere hadde hun mistet et spedbarn i døden. Så da hun fikk se en ung gutt med traktaten Hvilket håp er det for de døde? i hånden, ville hun svært gjerne ha den og spurte gutten om han kunne gi den til henne. Det ville han ikke, men han pekte på forkynnerne som hadde gitt ham traktaten. Kvinnen gjorde snart fine åndelige framskritt og ble bedre i stand til å mestre det smertefulle tapet av sitt barn.

Guds kjærlighet må virke med stor kraft

17—19. Hvilken kjærlighet har Jehova vist menneskene ved gjenløsningen?

¹⁷ Den framgang som Guds ord har over hele jorden, er nær forbundet med Jesu Kristi gjenløsningsoffer. I likhet med gjenløsningen er forkynnelsesarbeidet et uttrykk for Jehovas kjærlighet til mennesker overalt. Apostelen Johannes ble inspirert til å skrive: «Gud elsket verden [menneskeverdenen] så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.

¹⁸ Tenk på den kjærlighet Jehova viste ved å tilveiebringe gjenløsningen. I evigheter hadde Gud hatt et nært forhold til sin avholdte, enbårne Sønn, «Guds skapnings begynnelse». (Åpenbaringen 3: 14) Jesus har dyp kjærlighet til sin Far, og Jehova elsket sin Sønn «før verdens grunnleggelse». (Johannes 14: 31; 17: 24) Jehova tillot at denne elskede Sønn døde for at mennesker skulle oppnå evig liv. For et storslagent uttrykk for kjærlighet til menneskene!

¹⁹ Johannes 3: 17 sier: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Jehova sendte derfor sin Sønn ut på et kjærlig frelsesoppdrag, ikke et oppdrag som gikk ut på å felle dom. Dette er i samsvar med Peters ord om at Jehova «ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». — 2. Peter 3: 9.

20. På hvilken måte er frelse knyttet til forkynnelsen av det gode budskap?

²⁰ Jehova har tilveiebrakt det juridiske grunnlag for frelse, noe som kostet ham mye, og han ønsker at så mange som mulig skal dra nytte av dette. Apostelen Paulus skrev: «’Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.’ Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» — Romerne 10: 13, 14.

21. Hvordan bør vi se på muligheten til å ta del i forkynnelsesarbeidet?

²¹ For et stort privilegium det er å ta del i dette verdensomfattende forkynnelses- og undervisningsarbeidet! Det er ikke et lett arbeid, men Jehova gleder seg når han ser at hans folk trofast lever i samsvar med sannheten og gjør andre kjent med det gode budskap. Så uansett hvordan dine omstendigheter er, bør du la Guds ånd og den kjærlighet du har i ditt hjerte, motivere deg til å ta del i dette arbeidet. Og husk at det vi ser bli utført verden over, er et overbevisende vitnesbyrd om at Jehova Gud snart kommer til å oppfylle sitt løfte om å innføre de herlige «nye himler og en ny jord», der ’rettferdighet skal bo’. — 2. Peter 3: 13.

Husker du?

• Hvorfor kunne ikke frafall bringe forkynnerne av det gode budskap til taushet?

• Hvordan har Guds ord virket med stor kraft i vår tid?

• På hvilke måter er Guds ånd virksom i dag?

• Hvordan er gjenløsningen forbundet med forkynnelsen av det gode budskap?

[Studiespørsmål]

[Oversikt på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

Framgang med hensyn til antall Rikets forkynnere i det 20. århundre

Gjennomsnittlig antall forkynnere (i millioner)

6,0

5,5

5,0

4,5

4,0

3,5

3,0

2,5

2,0

1,5

1,0

0,5

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000

[Bilder på side 15]

HIERONYMUS

TYNDALE

GUTENBERG

HUS

[Rettigheter]

Gutenberg og Hus: Fra boken The Story of Liberty, 1878

[Bilde på side 15]

Bibelstudenter kunngjør det gode budskap i 1920-årene

[Bilder på sidene 16 og 17]

Over hele verden reagerer mennesker positivt på det gode budskap

[Bilde på side 18]

I likhet med Jesu Kristi gjenløsningsoffer er forkynnelsesarbeidet et uttrykk for Guds kjærlighet