Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Det kan gå deg godt uansett hvilken oppvekst du har hatt

Det kan gå deg godt uansett hvilken oppvekst du har hatt

Det kan gå deg godt uansett hvilken oppvekst du har hatt

NICHOLAS hadde vært litt opprørsk av seg helt fra han var liten. * På grunn av sine indre konflikter begynte han med tiden å misbruke narkotika og alkohol. Nicholas forteller: «Far var alkoholiker, og han gjorde søsteren min og meg mye vondt.»

Etter alt å dømme var Malindas foreldre respekterte medlemmer av samfunnet og av kirken. Men de var også sterkt engasjert i en sekt. «Noen av de sekteriske skikkene de fulgte, skadet meg og gjorde meg motløs som barn,» sier Malinda, som nå er i 30-årene. Hun legger til: «Den følelsen av håpløshet og av ikke å være noe verd som ble innprentet i meg, har vært en del av meg så lenge jeg kan huske.»

Hvem kan nekte for at mange har fått sin barndom ødelagt på grunn av vold, misbruk, forsømmelighet fra foreldrenes side og andre negative faktorer? De sårene en ulykkelig barndom medfører, kan være dype. Men behøver slike sår å gjøre det usannsynlig at en noen gang skal kunne ta imot sannheten i Guds Ord og oppnå et visst mål av lykke? Kan Nicholas og Malinda klare å bevare sin ulastelighet, trass i det de har opplevd i oppveksten? Tenk først over eksemplet med Juda-kongen Josjia.

Et bibelsk eksempel

Josjia regjerte i Juda i 31 år på 600-tallet f.v.t. (659—629 f.v.t.) Da Josjia ble innsatt på tronen, etter mordet på hans far, stod det svært dårlig til i Juda. Juda og Jerusalem var fylt med Ba’al-tilbedere og slike som sverget eder til ammonittenes viktigste gud, Malkam. Fyrstene i Juda var «brølende løver» og dommerne «kveldsulver,» sa Sefanja, en av Guds profeter på den tiden. Vold og svik var derfor utbredt i landet. Mange sa i sitt hjerte: «Jehova kommer ikke til å gjøre noe godt, og han kommer ikke til å gjøre noe ondt.» — Sefanja 1: 3 til 2: 3; 3: 1—5.

Hva slags hersker viste Josjia seg å være? Avskriveren Esra sier: «[Josjia] tok til å gjøre det som var rett i Jehovas øyne, og å vandre på sin forfader Davids veier; og han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre.» (2. Krønikebok 34: 1, 2) Det er tydelig at Josjia lyktes i å gjøre det som var rett i Guds øyne. Men hva slags familiebakgrunn hadde han?

En god eller dårlig barndom?

Da Josjia ble født i 667 f.v.t, var hans far, Amon, bare 16 år, og hans bestefar, Manasse, regjerte over Juda. Manasse var en av de ondeste kongene som noen gang hadde styrt Juda. Ved å reise altere for Ba’al «gjorde [han] i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne». Han lot sine sønner gå gjennom ilden, utøvde magi, drev med spådomskunst, fremmet utøvelsen av spiritisme og utøste blod i store mengder. Manasse brakte også den utskårne hellige pælen han hadde laget, inn i Jehovas hus. Han forledet Juda og Jerusalem «til å handle verre enn de nasjonene som Jehova hadde tilintetgjort foran Israels sønner». — 2. Krønikebok 33: 1—9.

Manasse var så ond at Jehova fikk ham ført i lenker til Babylon, en av kongebyene til den assyriske monarken. Mens Manasse var i fangenskap, angret han, ydmyket seg og bønnfalt Jehova om tilgivelse. Gud hørte hans anmodning om velvilje og lot ham vende tilbake til Jerusalem, til sitt kongedømme. Deretter innførte Manasse reformer, som gav visse vellykkede resultater. — 2. Krønikebok 33: 10—17.

Hvilken virkning hadde Manasses ondskap og det at han senere angret, på hans sønn Amon? Han ble svært ond. Da Manasse angret og gjorde seg anstrengelser for å rense nasjonen for den urenhet han selv hadde innført, reagerte ikke Amon positivt. Da Amon i en alder av 22 år arvet tronen, «tok [han] til å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, slik som hans far Manasse hadde gjort». Istedenfor å ydmyke seg for Jehova, «var [Amon] en som lot skylden vokse». (2. Krønikebok 33: 21—23) Josjia var bare seks år da Amon ble konge i Juda. For en forferdelig barndom Josjia må ha hatt!

Amons onde styre endte etter to år da hans tjenere sammensverget seg mot ham og slo ham i hjel. Landets folk slo imidlertid i hjel dem som hadde sammensverget seg mot Amon, og gjorde hans sønn Josjia til konge. — 2. Krønikebok 33: 24, 25.

Trass i de negative omstendighetene i forbindelse med Josjias tidlige barndom, begynte han å gjøre det som var godt i Jehovas øyne. Hans styre var så vellykket at Bibelen sier: «Før ham hadde det ikke vært noen konge som han, som vendte tilbake til Jehova av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av hele sin virkekraft, i samsvar med hele Mose lov; heller ikke etter ham har det stått fram noen som han.» — 2. Kongebok 23: 19—25.

For et oppmuntrende eksempel Josjia er for dem som kanskje har måttet utholde fryktelige ting i sin barndom! Hva kan vi lære av hans eksempel? Hva hjalp Josjia til å velge den rette kurs og å holde seg på den?

Lær Jehova å kjenne

Josjias angrende bestefar, Manasse, øvde en positiv innflytelse på ham i hans unge år. Hvor mye kontakt de to hadde, og hvor gammel Josjia var da Manasse rettet på sin handlemåte, sier ikke Bibelen noe om. Ettersom jødiske familier var godt sammensveist, kan Manasse ha forsøkt å beskytte sin sønnesønn mot den fordervende innflytelsen rundt ham ved å innprente i hans hjerte respekt for den sanne Gud, Jehova, og hans Ord. De sannhetens såkorn som Manasse klarte å så i Josjias hjerte, kanskje sammen med annen positiv påvirkning, bar til slutt frukt. Etter å ha sittet åtte år på Judas trone søkte den 15 år gamle Josjia å lære Jehova å kjenne og å gjøre hans vilje. — 2. Krønikebok 34: 1—3.

Den eneste kontakten noen mennesker har hatt med åndelige ting i sin barndom, har vært gjennom en fjern slektning, en bekjent eller en nabo. Men hvis de såkornene som er blitt sådd, får næring, kan de bære god frukt senere. Malinda, som ble nevnt tidligere, hadde en vennlig, eldre nabo som regelmessig kom hjem til henne med bladene Vakttårnet og Våkn opp! Hun tenker tilbake på ham med glede, og sier: «Det som gjorde mest inntrykk på meg, var at han ikke feiret høytidsdager. Det betydde mye for meg, for allehelgensaften og noen av de andre helligdagene var anledninger da den sekten mine foreldre var med i, utøvde sine ritualer.» Ti år senere, da en venn inviterte Malinda til å overvære et kristent møte i Jehovas vitners Rikets sal, kom hun til å tenke på denne naboen og tok straks imot innbydelsen. Det hjalp henne til å søke etter sannheten.

Vær ydmyk overfor Gud

Josjias regjeringstid var kjennetegnet av at det ble innført omfattende religiøse reformer i Juda. Etter at Josjia hadde gjennomført en seks år lang kampanje mot avgudsdyrkelse og renset Juda land, gikk han i gang med å sette Jehovas hus i stand. Mens dette arbeidet pågikk, gjorde øverstepresten Hilkia en svært verdifull oppdagelse. Han fant originalhåndskriftet til «boken med Jehovas lov». Hilkia overlot det sensasjonelle funnet til Sjafan, kongens sekretær, som fortalte kongen hva som hadde skjedd. Gjorde dette funnet den 25-årige Josjia hovmodig? — 2. Krønikebok 34: 3—18.

«Det skjedde da kongen hørte lovens ord, at han straks sønderrev sine klær,» skriver Esra. Dette var et dyptfølt uttrykk for sorg fordi han forstod at hans forfedre ikke hadde etterkommet alle Guds befalinger. Han viste virkelig tegn på ydmykhet! Kongen sendte straks en delegasjon på fem mann for å søke veiledning fra Jehova gjennom profetinnen Hulda. Delegasjonen vendte tilbake med et budskap som kan gjengis slik: ’Det skal komme en ulykke som følge av folkets ulydighet mot Jehovas lov, men fordi du, kong Josjia, har ydmyket deg, skal du bli samlet til din gravplass i fred og slippe å se ulykken.’ (2. Krønikebok 34: 19—28) Josjias innstilling gledet Jehova.

Trass i vår bakgrunn kan også vi ydmyke oss for den sanne Gud, Jehova, og vise at vi har en respektfull holdning overfor ham og hans Ord, Bibelen. Nicholas, som ble nevnt innledningsvis, gjorde dette. Han sier: «Selv om livet mitt var et eneste rot fordi jeg misbrukte narkotika og alkohol, var jeg interessert i Bibelen og lengtet etter å finne en mening med livet. Med tiden kom jeg i kontakt med Jehovas vitner, forandret livsførsel og tok imot sannheten.» Ja, uansett hvilket miljø vi har vokst opp i, kan vi ha en respektfull holdning overfor Gud og ha respekt for hans Ord.

Høst gagn av Jehovas ordning

Josjia hadde også dyp respekt for Jehovas profeter. Han rådspurte ikke bare profetinnen Hulda, men lot seg også i høy grad påvirke av andre profeter på den tiden. Både Jeremia og Sefanja var for eksempel travelt opptatt med å fordømme den avgudsdyrkelse som ble utøvd i Juda. Det å lytte til budskapene deres må virkelig ha styrket Josjia i hans kamp mot falsk tilbedelse! — Jeremia 1: 1, 2; 3: 6—10; Sefanja 1: 1—6.

’Herren’, Jesus Kristus, har gitt gruppen av sine salvede tjenere — «den tro og kloke slave» — i oppdrag å dele ut åndelig mat i rette tid. (Matteus 24: 45—47) Ved hjelp av bibelske publikasjoner og menighetsordningen peker slaveklassen på fordelene ved å gi akt på Bibelens veiledning og kommer med praktiske forslag til hvordan vi kan anvende den i vårt daglige liv. Hvor passende er det ikke at vi benytter oss av den ordning Jehova har truffet for å hjelpe oss til å overvinne dypt rotfestede, usunne holdninger! Helt fra Nicholas var barn, hadde han en sterk uvilje mot myndighet. Selv da han hadde lært sannheten i Guds Ord å kjenne, holdt denne svakheten ham tilbake fra å tjene Jehova fullt ut. Det var ikke lett for ham å forandre på denne holdningen. Men med tiden lyktes det. Hvordan? «Til slutt, med hjelp fra to forståelsesfulle eldste, innrømmet jeg problemet og begynte å anvende deres kjærlige, bibelske veiledning,» forteller Nicholas. Han tilføyer: «Jeg blir fremdeles irritert av og til, men nå har jeg fått kontroll over min opprørske natur.»

Malinda søker også råd hos de eldste når hun skal treffe viktige avgjørelser i livet. Når hun kjemper med følelsen av håpløshet og av ikke å være noe verd, noe som kan spores tilbake til barndommen, synes hun at forskjellige artikler i Vakttårnet og Våkn opp! er til uvurderlig hjelp. Hun sier: «Noen ganger er det i en artikkel bare et avsnitt eller en setning — bare et lite stykke — som gjør inntrykk på meg. For omkring ni år siden begynte jeg å spare på slike artikler i en samleperm, slik at jeg lett kan finne dem.» I dag inneholder de tre permene hennes cirka 400 artikler!

Nei, en dårlig oppvekst behøver ikke å prege en for bestandig. Med Jehovas hjelp kan man lykkes åndelig sett. En god oppvekst er ingen garanti for at man blir et rettskaffent menneske, og en vanskelig barndom hindrer ikke en person i å bli gudfryktig.

Etter at Lovboken ble funnet under utbedringen av templet, sluttet Josjia «pakten framfor Jehova om at han skulle følge Jehova og holde hans bud og hans vitnesbyrd og hans forordninger av hele sitt hjerte og av hele sin sjel». (2. Krønikebok 34: 31) Og han holdt fast ved sin beslutning helt til sin død. Malinda og Nicholas er også fast bestemt på å forbli lojale mot Jehova Gud og å lykkes i å være ulastelige. Måtte du også være bestemt på å holde deg nær til Gud og tjene ham trofast. Du kan være sikker på å lykkes, for Jehova lover: «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke spent omkring, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg. Jeg vil virkelig hjelpe deg. Ja, jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.» — Jesaja 41: 10, 13.

[Fotnote]

^ avsn. 2 Noen av navnene er forandret.

[Bilder på side 26]

Til tross for at Josjia hadde en forferdelig barndom, søkte han å lære Jehova å kjenne, og han oppnådde et godt liv

[Bilde på side 28]

De eldste kan hjelpe deg til å overvinne dypt rotfestede personlighetstrekk

[Bilde på side 28]

«Vakttårnet» og «Våkn opp!» kan hjelpe deg til å bevare din ulastelighet