La vanens makt virke til ditt beste

EN MANN hadde bodd i en forstad til Aten i tolv år. Hver dag etter arbeidet hadde han tatt den samme veien hjem. Så flyttet han til en forstad på en annen kant av byen. En dag skulle han kjøre hjem etter arbeidet. Plutselig oppdaget han at han befant seg i det gamle nabolaget sitt. Først da gikk det opp for ham at han hadde kjørt i feil retning. Av gammel vane hadde han kjørt dit hvor han tidligere hadde bodd.

Det er tydelig at vanene våre har makt over oss. Ting som er gått oss i blodet, har stor innvirkning på livet vårt. I denne henseende kan vaner sammenlignes med ild. Et bål kan gi kjærkomment lys i mørket, man kan varme seg ved det, og man kan bruke det til å varme opp mat. Men ild kan også være en farlig fiende som ødelegger liv og eiendom. Det samme er tilfellet med vaner. Gode vaner kan være til stor nytte for oss. Men vaner kan også være ødeleggende.

 For den mannen som ble nevnt i innledningen, kostet vanens makt bare litt tid i bilkø. Men når det gjelder viktigere ting, kan vaner enten gi et godt resultat eller føre til katastrofe. Tenk over noen eksempler fra det virkelige liv som vi finner i Bibelen, og som viser at vaner kan være til hjelp eller til hinder i vår tjeneste for Gud og for vårt forhold til ham.

Bibelske eksempler på gode og dårlige vaner

Noah, Job og Daniel stod alle i et nært forhold til Gud. Bibelen gir en rosende omtale av dem «på grunn av [deres] rettferdighet». (Esekiel 14: 14) Det er verdt å merke seg at den måten disse tre mennene levde på, viste at de hadde innarbeidet gode vaner.

Noah fikk i oppdrag å bygge en ark, et fartøy som var lengre enn en fotballbane og høyere enn en femetasjes bygning. Et slikt overveldende prosjekt ville nok ha tatt motet fra enhver skipsbygger i gammel tid. Noah og de sju andre i familien hans bygde arken uten å bruke moderne utstyr. I tillegg forkynte Noah for sine samtidige. Vi kan være sikker på at han også dekket sin families åndelige og fysiske behov. (2. Peter 2: 5) For å kunne klare alt dette må Noah ha hatt gode arbeidsvaner. Bibelen omtaler dessuten Noah som en som «vandret med den sanne Gud. . . . Noah gikk i gang med å gjøre alt det Jehova hadde befalt ham». (1. Mosebok 6: 9, 22; 7: 5) Siden han blir omtalt som «uklanderlig» i Bibelen, må han ha fortsatt å vandre med Gud etter vannflommen og også etter det opprøret mot Jehova som brøt ut i Babel. Noah fortsatte virkelig å vandre med Gud helt til han døde 950 år gammel. — 1. Mosebok 9: 29.

Jobs gode vaner hjalp ham til å være «uklanderlig og rettskaffen». (Job 1: 1, 8; 2: 3) Han pleide å fungere som familiens prest ved å frambære ofre på vegne av barna sine når de hadde hatt gjestebud, i tilfelle de hadde «’syndet og forbannet Gud i sitt hjerte.’ Slik pleide Job alltid å gjøre». (Job 1: 5) I Jobs familie var de skikkene som dreide seg om tilbedelsen av Jehova, uten tvil viktige.

Daniel tjente Jehova «stadig», gjennom hele sitt lange liv. (Daniel 6: 16, 20) Hvilke gode åndelige vaner hadde Daniel? For det første bad han regelmessig til Jehova. Trass i et kongelig forbud mot dette ’falt han på kne tre ganger om dagen og bad og frambar lovprisning for sin Guds ansikt, slik som han regelmessig hadde gjort før dette’. (Daniel 6: 10) Han sluttet ikke å be til Gud, ikke engang da det viste seg å bli livstruende å gjøre det. Det er ikke tvil om at denne vanen styrket Daniel til å følge en kurs som var preget av en usedvanlig ulastelighet overfor Gud. Daniel hadde tydeligvis også den gode vanen å studere og meditere over de spennende løftene fra Gud. (Jeremia 25: 11, 12; Daniel 9: 2) Disse gode vanene hjalp ham utvilsomt til å holde ut helt til enden, til å fullføre løpet for livet i trofasthet.

På den annen side gikk det dårlig med Dina fordi hun hadde en dårlig vane. Hun «pleide . . . å gå ut for å besøke landets døtre», som ikke var tilbedere av Jehova. (1. Mosebok 34: 1) Denne tilsynelatende uskyldige vanen fikk katastrofale følger. Først ble hun voldtatt av Sikem, en ung mann som var «den som nøt størst ære i hele sin fars hus». Og som hevn slaktet to av brødrene hennes ned alle mennene i en hel by. For et fryktelig resultat! — 1. Mosebok 34: 19, 25—29.

Hvordan kan vi forvisse oss om at våre vaner vil være til gagn for oss og ikke til skade for oss?

 Hvordan en kan ha nytte av gode vaner

«Vaner er skjebnens verk,» skrev en filosof. Men Bibelen viser tydelig at vi kan velge å forandre våre dårlige vaner og utvikle gode vaner.

Har vi gode vaner, blir det lettere for oss å leve et kristent liv. Alex, en kristen bror fra Hellas, forteller: «Det at jeg har den vanen å holde meg til en timeplan for å få utført forskjellige oppgaver, gjør at jeg sparer verdifull tid.» Teofilus, en kristen eldste, peker på at det at han har som vane å planlegge, hjelper ham til å være effektiv. Han sier: «Jeg er overbevist om at jeg ikke kunne ha tatt hånd om mine kristne plikter på en god måte hvis jeg ikke hadde hatt den vanen å planlegge godt.»

Som kristne blir vi oppfordret til «å vandre ordentlig i den samme rutine». (Filipperne 3: 16) En rutine kan defineres som en fast eller vanlig arbeidsordning. Slike gode vaner er til vår fordel fordi de gjør at vi ikke trenger å bruke tid på å tenke over hver eneste ting vi skal gjøre — vi har allerede etablert et godt mønster som vi følger på grunn av vanens makt. Godt innarbeidede vaner blir fulgt nesten automatisk. Akkurat som gode kjørevaner kan hjelpe en bilfører til på et øyeblikk å treffe livreddende avgjørelser, kan gode vaner hjelpe oss til raskt å treffe riktige avgjørelser i vårt liv som kristne.

Jeremy Taylor, en engelsk skribent, skrev: «Vaner er døtre av handlinger.» Har vi gode vaner, kan vi utrette gode ting uten store vanskeligheter. Hvis vi for eksempel som kristne ordinerte forkynnere har for vane å delta regelmessig i forkynnelsesarbeidet, er det lettere og mer glederikt å delta i det. Angående apostlene leser vi: «I templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus.» (Apostlenes gjerninger 5: 42; 17: 2) Men hvis vi bare av og til deltar i forkynnelsesarbeidet, kan vi bli engstelige, og vi trenger kanskje mer tid til å komme ordentlig i gang og til å føle oss trygge når vi deltar i dette livsviktige kristne arbeidet.

Det samme gjelder andre sider ved vår kristne rutine. Gode vaner kan hjelpe oss til å lese i Guds Ord «dag og natt», det vil si regelmessig, daglig. (Josva 1: 8; Salme 1: 2) Én kristen har som vane å lese i Bibelen i 20—30 minutter før han legger seg om kvelden. Selv når han er svært trett, får han ikke sove hvis han legger seg uten å ha lest. Da er han nødt til å stå opp igjen og dekke dette åndelige behovet. Denne gode vanen har hjulpet ham til i flere år å lese igjennom hele Bibelen en gang i året.

Jesus Kristus, som er vårt største forbilde, hadde som vane å være til stede på møter der Guds Ord ble drøftet. «Som han pleide på sabbatsdagen, gikk han inn i synagogen, og han reiste seg for å lese.» (Lukas 4: 16) Joe, en kristen eldste med stor familie og lange arbeidsdager, forteller at gode møtevaner har hjulpet ham til å få et ønske om og til å se behovet for å være regelmessig på møtene. Han sier: «Denne vanen hjelper meg til å holde det gående, for jeg får sårt tiltrengt åndelig styrke som hjelper meg til å takle utfordringer og problemer på en god måte.» — Hebreerne 10: 24, 25.

 Slike vaner er uunnværlige i det kristne løp for livet. En rapport fra et land hvor Jehovas folk har vært forfulgt, sier: «De som har gode åndelige vaner og dyp verdsettelse av sannheten, har ikke noe problem med å stå fast i troen når prøvene kommer, men de som ikke er på alle møtene og er uregelmessige i felttjenesten og inngår kompromiss i små saker i ’gunstige tider’, faller ofte under harde prøver.» — 2. Timoteus 4: 2.

Legg av dårlige vaner og utnytt gode vaner

Det er blitt sagt at ’man bare skal tillegge seg de vanene man ønsker skal styre en’. Dårlige vaner er virkelig en undertrykkende herre. Men det er mulig å kvitte seg med dårlige vaner.

Stella var TV-slave i en periode. Hun innrømmer: «Bak hver dårlig vane jeg har hatt, har det som regel vært en ’uskyldig’ grunn.» Dette var tilfellet med den vanen hun hadde som bestod i at hun så for mye på TV. Hun sa til seg selv at hun ville se på for å «slappe litt av» eller for å «få litt avveksling». Men vanen hennes kom ut av kontroll, og hun ble ofte sittende foran TV-skjermen i mange timer. «Om ikke annet bremset denne dårlige vanen min åndelige framgang,» sier hun. Ved å gjøre seg besluttsomme anstrengelser klarte hun å redusere den tiden hun brukte til å se på TV, og hun ble mer selektiv. «Jeg forsøker alltid å huske på hvorfor jeg ville kvitte meg med denne vanen,» sier Stella, «og jeg er avhengig av Jehova for å holde fast på min beslutning.»

En kristen som heter Karalambos, peker på en dårlig vane som hindret ham i å gjøre åndelige framskritt — det å utsette ting. «Da jeg innså at den vanen å utsette ting var skadelig, begynte jeg å gå inn for å forandre livet mitt. Når jeg satte meg mål, planla jeg spesielt når og hvordan jeg skulle begynne å arbeide for å nå dem. Det at jeg regelmessig satte mine avgjørelser og planer ut i livet, fungerte som en god motgift, og dette er fremdeles en god vane.» Ja, gode vaner er den beste erstatning for dårlige vaner.

Vår omgangskrets kan også bidra til at vi utvikler enten gode eller dårlige vaner. Gode vaner smitter, akkurat som dårlige vaner gjør. Akkurat som «dårlig omgang ødelegger gode vaner», kan god omgang føre til at vi tar etter andres gode vaner. (1. Korinter 15: 33) Det viktigste er at våre vaner kan styrke eller svekke vårt forhold til Gud. Stella sier: «Hvis vi har gode vaner, kan de gjøre det lettere for oss å tjene Jehova. Hvis vi har skadelige vaner, hindrer de våre anstrengelser.»

Tilegn deg gode vaner, og la dem lede deg. De vil bli en sterk og gagnlig kraft i livet ditt.

[Bilde på side 19]

En vane kan, i likhet med ild, være gagnlig eller ødeleggende

[Bilde på side 21]

Jesus hadde som vane å være til stede under opplesningen av Guds Ord i synagogen på sabbaten

[Bilder på side 22]

Gode åndelige vaner styrker vårt forhold til Gud