Ha samme tro som Abraham!

«Det er de som holder seg til tro, som er Abrahams sønner.» — GALATERNE 3: 7.

1. Hvordan taklet Abram en ny prøvelse i Kanaan?

ABRAM hadde forlatt et komfortabelt liv i Ur i lydighet mot Jehovas befaling. De vanskelighetene som han møtte i årene som fulgte, var bare opptakten til den trosprøven han ble stilt overfor i Egypt. Den bibelske beretningen sier: «Nå oppstod det hungersnød i landet.» Situasjonen kunne ha gjort det lett for Abram å føle bitterhet. Isteden tok han praktiske skritt for å sørge for sin familie. «Abram gav seg på vei ned mot Egypt for å bo der som utlending, for hungersnøden var hard i landet.» Abrams store husstand ville neppe unngå å bli lagt merke til i Egypt. Ville Jehova holde sine løfter og beskytte Abram mot skade? — 1. Mosebok 12: 10; 2. Mosebok 16: 2, 3.

2, 3. a) Hvorfor skjulte Abram sin kones virkelige identitet? b) Hvordan handlet Abram overfor sin kone i denne situasjonen?

² I 1. Mosebok 12: 11—13 leser vi: «Det skjedde da han skulle til å dra inn i Egypt, at han sa til Sarai, sin hustru: ’Nå vil jeg be deg om noe: Jeg vet jo at du er en kvinne med et vakkert utseende. Derfor kommer det avgjort til å gå slik at egypterne får se deg og sier: «Dette er hans hustru.» Og de kommer helt sikkert til å drepe meg, men deg kommer de til å la leve. Jeg ber deg, si at du er min søster, så det kan gå meg godt for din skyld og min sjel får leve takket være deg.’» Selv om Sarai var over 65 år, var hun fremdeles svært vakker. Det satte Abrams liv i fare. * (1. Mosebok 12: 4, 5; 17: 17) Enda viktigere var det at Jehovas interesser stod på spill, for han hadde sagt at alle jordens nasjoner skulle velsigne seg ved hjelp av Abrams ætt. (1. Mosebok 12: 2, 3, 7) Fordi Abram ennå ikke hadde fått barn, var det svært viktig at han forble i live.

³ Abram snakket med sin kone om å bruke en taktikk som de tidligere var blitt enige om, nemlig å si at hun var hans søster. Legg merke til at selv om Abram hadde patriarkalsk myndighet, misbrukte han ikke sin stilling, men gikk inn for å vinne Sarais støtte og samarbeidsvilje. (1. Mosebok 12: 11—13; 20: 13) Abram foregikk dermed med et godt eksempel for ektemenn med hensyn til det å utøve lederskap på en kjærlig måte. Og Sarai, som underordnet seg, er et eksempel for hustruer i vår tid. — Efeserne 5: 23—28; Kolosserne 4: 6.

4. Hvordan bør trofaste tjenere for Gud i dag oppføre seg når deres brødres liv er i fare?

⁴ Sarai kunne si at hun var Abrams søster, for hun var i virkeligheten hans halvsøster. (1. Mosebok 20: 12) Dessuten var ikke Abram forpliktet til å røpe opplysninger til noen som ikke hadde krav på dem. (Matteus 7: 6) Trofaste tjenere for Gud i vår tid tar alvorlig Bibelens befaling om å være ærlig. (Hebreerne 13: 18) De ville for eksempel aldri lyve i en rettssal etter å ha avlagt ed. Men når deres brødres fysiske eller åndelige liv er i fare, for eksempel under forfølgelse eller indre uroligheter, følger de Jesu veiledning om å være «forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer». — Matteus 10: 16; se Vakttårnet for 1. november 1996, side 18, avsnitt 19.

5. Hvorfor var Sarai villig til å gjøre det Abram hadde bedt henne om?

 ⁵ Hvordan reagerte Sarai på det Abram hadde bedt henne om å gjøre? Apostelen Peter sier om kvinner som henne at de «håpet på Gud». Sarai kunne derfor forstå de åndelige spørsmålene som var inne i bildet. Hun elsket dessuten mannen sin og respekterte ham. Så Sarai valgte å ’underordne seg under sin mann’ og røpet ikke at hun var gift. (1. Peter 3: 5) Ved å gjøre det utsatte hun seg selvfølgelig for fare. «Da Abram drog inn i Egypt, fikk egypterne se at kvinnen var meget vakker. Og faraos fyrster fikk også se henne, og de begynte å lovprise henne overfor farao, og dermed ble kvinnen hentet til faraos hus.» — 1. Mosebok 12: 14, 15.

Jehova utfrir dem

6, 7. I hvilken fortvilt situasjon befant Abram og Sarai seg, og hvordan utfridde Jehova Sarai?

⁶ Dette må ha gjort Abram og Sarai svært bekymret. Det så ut til at Sarai snart skulle bli krenket. Og farao, som ikke visste at Sarai var gift, overøste Abram med gaver. «Han fikk sauer og kveg og esler og tjenere og tjenestekvinner og eselhopper og kameler.» * (1. Mosebok 12: 16) Så foraktelige disse gavene må ha vært i Abrams øyne! Situasjonen kan nok ha sett mørk ut, men Jehova hadde ikke forlatt Abram.

⁷ «Så lot Jehova store plager ramme farao og hans husstand på grunn av Sarai, Abrams hustru.» (1. Mosebok 12: 17) På en eller annen ukjent måte fikk farao vite hva som var den egentlige årsaken til disse ’plagene’. Han reagerte straks: «Da kalte farao Abram til seg og sa: ’Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din hustru? Hvorfor sa du: «Hun er min søster», slik at jeg var i ferd med å ta henne til min hustru? Se, her er din hustru. Ta henne og gå!’ Og farao gav noen menn befalinger om ham, og så ledsaget de ham og hans hustru og alt det han hadde.» — 1. Mosebok 12: 18⁠—20; Salme 105: 14, 15.

8. Hva slags beskyttelse lover Jehova at han skal gi de kristne i dag?

⁸ I dag gir ikke Jehova noen garanti for at han skal beskytte oss mot død, kriminalitet, hungersnød eller naturkatastrofer. Det vi er blitt lovt, er at Jehova alltid vil sørge for at vi kan få beskyttelse mot ting som kan sette vår åndelighet i fare. (Salme 91: 1—4) Det gjør han først og fremst ved å gi oss advarsler i rette tid gjennom sitt Ord og «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Hva med faren for å miste livet på grunn av forfølgelse? Jehova tillater riktignok at enkeltpersoner dør, men han vil aldri tillate at hans folk som et hele blir utryddet. (Salme 116: 15) Og hvis noen som er trofaste, mister livet, kan vi være sikre på at de får en oppstandelse. — Johannes 5: 28, 29.

Ofre for å bevare freden

9. Hva er det som viser at Abram stadig var på flyttefot i Kanaan?

⁹ Da hungersnøden i Kanaan tydeligvis var over, «drog Abram opp fra Egypt til Negev [det regnfattige området sør for Juda-fjellene], han og hans hustru og alt det han hadde, og Lot var med ham. Og Abram var svært rik på hjorder og sølv og gull». (1. Mosebok 13: 1, 2) Lokalbefolkningen ville derfor anse ham for å være en mann med makt og innflytelse, en mektig høvding. (1. Mosebok 23: 6) Abram hadde ikke noe ønske om å slå seg ned og engasjere seg i kanaaneisk politikk. Nei, «han drog fra leirplass til leirplass fra Negev og til Betel, til det stedet hvor teltet hans først hadde vært, mellom Betel og Ai». Som alltid var det tilbedelsen av Jehova Abram prioriterte, uansett hvor han drog. — 1. Mosebok 13: 3, 4.

10. Hvilket problem oppstod mellom Abrams og Lots gjetere, og hvorfor var det viktig å få det raskt ut av verden?

 ¹⁰ «Nå eide også Lot, som drog sammen med Abram, sauer og kveg og telt. Og landet tillot dem ikke å bo sammen, for deres eiendeler var blitt mange, og de kunne ikke bo sammen. Og det oppstod en trette mellom dem som gjette Abrams buskap, og dem som gjette Lots buskap. På den tiden bodde kanaaneerne og perisittene i landet.» (1. Mosebok 13: 5—7) Det var ikke nok vann og beitemarker på stedet til å brødfø både Abrams og Lots hjorder. Det oppstod et kjølig og spent forhold mellom gjeterne. Det passet seg ikke at tilbedere av den sanne Gud trettet på denne måten. Hvis kranglingen fortsatte, kunne det ende med et varig brudd. Hvordan ville Abram takle situasjonen? Han hadde adoptert Lot etter at Lots far var død, og hadde kanskje oppdratt ham som sin egen. Hadde ikke Abram, som den eldste av de to, rett til å ta den beste delen selv?

11, 12. Hvilket sjenerøst tilbud gav Abram Lot, og hvorfor var Lots valg uklokt?

¹¹ Men Abram sa til Lot: «Jeg ber deg, la det ikke fortsette å være trette mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine gjetere; vi menn er jo brødre. Står ikke hele landet til din rådighet? Vær snill og skill lag med meg. Hvis du går til venstre, så vil jeg gå til høyre; men hvis du går til høyre, så vil jeg gå til venstre.» I nærheten av Betel ligger det som er blitt kalt «et av Palestinas storslåtte utsiktspunkter». Kanskje det var der Lot løftet «sine øyne og så at hele Jordan-distriktet overalt var et vannrikt område — det var før Jehova ødela Sodoma og Gomorra — som Jehovas hage, som Egypts land, like til Soar». — 1. Mosebok 13: 8—10.

¹² Selv om Bibelen omtaler Lot som ’rettferdig’, bøyde han seg av en eller annen grunn ikke for Abram i dette spørsmålet, og det ser heller ikke ut til at han spurte den eldre mannen til råds. (2. Peter 2: 7) «Da valgte Lot seg hele Jordan-distriktet, og Lot flyttet sin leir mot øst. Slik skiltes de fra hverandre. Abram bodde i Kanaans land, men Lot bodde blant byene i Distriktet. Til slutt slo han opp sine telt nær Sodoma.» (1. Mosebok 13: 11, 12) Sodoma kunne by på mange materielle fordeler. (Esekiel 16: 49, 50) Fra en materiell synsvinkel kan Lots valg ha virket fornuftig, men åndelig sett var det et dårlig valg. Hvorfor? Fordi «mennene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Jehova,» sier 1. Mosebok 13: 13. Det at Lot valgte å flytte dit, ville med tiden komme til å volde hans familie stor sorg.

13. Hvordan er Abrams eksempel til hjelp for kristne som måtte bli innblandet i en økonomisk konflikt?

¹³ Men Abram viste tro på Jehovas løfte om at hans ætt med tiden skulle eie hele landet, så han kranglet ikke om en liten del av det. Han var uselvisk og handlet i samsvar med det prinsippet som senere ble nedskrevet i 1. Korinter 10: 24: «La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» Dette er en god påminnelse for alle som måtte bli innblandet i en økonomisk konflikt med en medtroende. Det er noen som har gått til rettssak mot sine brødre istedenfor å følge veiledningen i Matteus 18: 15—17. (1. Korinter 6: 1, 7) Abrams eksempel viser at det er bedre å lide økonomisk tap enn å  bringe vanære over Jehovas navn eller å ødelegge freden i den kristne menighet. — Jakob 3: 18.

14. Hvordan skulle Abram bli velsignet fordi han var uselvisk?

¹⁴ Abram skulle bli velsignet fordi han var uselvisk. Gud sa: «Jeg vil gjøre din ætt lik støvkornene på jorden, slik at hvis en mann var i stand til å telle støvkornene på jorden, da kunne din ætt telles.» Så oppmuntrende det må ha vært for den barnløse Abram å få vite dette! Gud befalte så: «Bryt opp, dra omkring i landet i hele dets lengde og i hele dets bredde, for til deg skal jeg gi det.» (1. Mosebok 13: 16, 17) Nei, Abram skulle ikke få lov til å slå seg ned i en komfortabel by. Han skulle fortsette å holde seg atskilt fra kanaaneerne. De kristne i dag må også holde seg atskilt fra verden. De ser ikke på seg selv som bedre enn andre, men omgås ikke slike som kan prøve å få dem til å gjøre seg skyldig i ubibelsk oppførsel. — 1. Peter 4: 3, 4.

15. a) Hvilken betydning kan det ha hatt at Abram reiste omkring? b) Hva kan kristne familier i vår tid lære av Abrams eksempel?

¹⁵ Før en person i bibelsk tid tok en jordeiendom i eie, hadde han rett til å inspisere den. Det at Abram hele tiden reiste omkring i landet, må derfor ha tjent som en stadig påminnelse om at dette landet en dag skulle tilhøre Abrams etterkommere. I lydighet «fortsatte Abram å bo i telt. Senere kom han og bodde mellom Mamres store trær, som er i Hebron; og der gikk han i gang med å bygge et alter for Jehova». (1. Mosebok 13: 18) Igjen viste Abram at han prioriterte tilbedelsen høyt. Blir det å studere og be sammen som familie og det å gå på møter høyt prioritert i din familie?

Fienden angriper

16. a) Hvorfor har åpningsordene i 1. Mosebok 14: 1 en illevarslende klang? b) Hvorfor invaderte de fire kongene Kanaan?

¹⁶ «Nå skjedde det i de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam * og Tidal konge i Gojim, at disse førte krig.» I den hebraiske grunnteksten har åpningsordene («Nå skjedde det i de dager da . . .») en illevarslende klang som brukes om «en prøvelsens tid som ender med velsignelse». (1. Mosebok 14: 1, 2, NW, fotnoten) Prøvelsen begynte da disse fire kongene østfra og deres hærstyrker invaderte og herjet Kanaan. Hva var målet deres? Å slå ned opprøret til de fem byene Sodoma, Gomorra, Adma, Sebojim og Bela. De beseiret all motstand og «marsjerte som forbundsfeller til Siddim-lavsletten, det vil si Salthavet». Lot og familien hans bodde i nærheten. — 1. Mosebok 14: 3—7.

17. Hvorfor var det at Lot ble tatt til fange, en trosprøve for Abram?

¹⁷ De kanaaneiske kongene gjorde kraftig motstand mot inntrengerne, men led et ydmykende nederlag. «Så tok seierherrene alt godset i Sodoma og Gomorra og all maten deres og drog sin vei. De tok også Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendeler og drog videre på sin vei. Han bodde da i Sodoma.» Abram fikk snart høre om disse ulykkene: «Etter  dette kom det en mann som hadde sluppet unna, og fortalte det til Abram, hebreeren. Han bodde da i telt mellom de store trærne som tilhørte amoritten Mamre, bror til Esjkol og bror til Aner; og de var Abrams paktsfeller. Slik fikk Abram høre at hans bror var blitt tatt til fange.» (1. Mosebok 14: 8—14) For en trosprøve! Ville det nå vise seg at Abram bar nag til nevøen fordi han hadde tatt den beste delen av landet? Ha også i tankene at disse inntrengerne kom fra Abrams hjemland, Sinear. Å gå til kamp mot dem ville bety at han ødela enhver mulighet for noensinne å dra hjem. Og hva hadde Abram å stille opp med mot en hær som Kanaans samlede styrker ikke hadde klart å beseire?

18, 19. a) Hvordan klarte Abram å utfri Lot? b) Hvem fikk æren for denne seieren?

¹⁸ Igjen stolte Abram helt og holdent på Jehova. «Da mønstret han sine trenede menn, tre hundre og atten slaver som var født i hans husstand, og forfulgte dem helt til Dan. Og om natten tok han og delte sine styrker, han og hans slaver, mot dem, og på den måten beseiret han dem og forfulgte dem videre helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. Så tok han alt godset tilbake, og han tok også sin bror Lot og hans eiendeler tilbake, og likeså kvinnene og folket.» (1. Mosebok 14: 14—16) Abram viste sterk tro på Jehova og ledet sine menn, som tallmessig var langt underlegne, til seier, og de befridde Lot og hans familie. Abram møtte nå Melkisedek, som var konge og prest i Salem. «Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; og han var prest for Den Høyeste Gud. Så velsignet han ham og sa: ’Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som har frambrakt himmel og jord; og velsignet være Den Høyeste Gud, som har overgitt dine undertrykkere i din hånd!’ Så gav Abram ham en tiendedel av alt.» — 1. Mosebok 14: 18—20.

¹⁹ Ja, seieren tilhørte Jehova. På grunn av sin tro fikk Abram igjen oppleve at Jehova utfridde dem. I dag deltar ikke Guds folk i bokstavelig krigføring, men møter likevel mange prøvelser og utfordringer. Den neste artikkelen viser hvordan vi kan få hjelp til å mestre dem på en god måte ved å lære av Abrams eksempel.

[Fotnoter]

Merket du deg dette?

• Hvordan viste hungersnøden i Kanaan seg å bli en trosprøve for Abram?

• Hvordan foregikk både Abram og Sarai med et godt eksempel for ektemenn og hustruer i vår tid?

• Hva kan vi lære av den måten Abram taklet uoverensstemmelsen mellom hans tjenere og Lots tjenere på?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 22]

Abram gjorde ikke krav på sine rettigheter, men satte Lots interesser foran sine egne

[Bilde på side 24]

Abram viste tillit til Jehova da han utfridde sin nevø Lot