Spørsmål fra leserne

Hvordan kan en kristen hustru være lojal mot Gud og samtidig underordne seg under en ikke-troende ektemann hvis han deltar i aktiviteter som har tilknytning til religiøse høytider?

Hun må legge visdom og takt for dagen. Men det vil være riktig av henne å anstrenge seg for å finne likevekt mellom sine to forpliktelser. Jesus kom med denne veiledningen i forbindelse med en lignende situasjon: «Betal da tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Matteus 22: 21) Her snakket Jesus riktignok om de forpliktelsene som de kristne hadde overfor myndighetene, som de senere fikk beskjed om å underordne seg under. (Romerne 13: 1) Men denne veiledningen kan også anvendes i forbindelse med hvordan en hustru kan finne den rette likevekt mellom sine forpliktelser overfor Gud og sin bibelske forpliktelse til å underordne seg under sin mann, selv om han er ikke-troende.

Enhver som er kjent med Bibelen, vet at den legger stor vekt på at en kristen i første rekke skal adlyde Den Allmektige Gud og alltid være lojal mot ham. (Apostlenes gjerninger 5: 29) I mange situasjoner kan en sann tilbeder av Gud likevel etterkomme en ikke-troende ektemanns anmodninger eller krav uten at det innebærer at hun overtrer Guds opphøyde lover.

Vi kan lære mye av beretningen om de tre hebreerne, som er gjengitt i Daniels bok, kapittel 3. Deres regjeringsoverhode, Nebukadnesar, bestemte at de og andre skulle møte opp på Dura-sletten. De tre hebreerne forstod at det var falsk tilbedelse som stod på programmet, så de ville sikkert ha foretrukket ikke å være til stede. Daniel hadde kanskje en god unnskyldning for ikke å komme, men disse tre hadde ikke det. * De gikk derfor med på å møte opp, men de nektet å delta i noen urett handling. — Daniel 3: 1—18.

 Det kan på lignende måte være at en ikke-troende ektemann i forbindelse med en høytid forlanger at hans kristne hustru skal gjøre noe som hun helst vil unngå å gjøre. La oss se på noen eksempler. Han ber henne kanskje om å lage en bestemt type mat den dagen han og andre skal feire en høytid. Eller kanskje han forlanger at familien (innbefattet hustruen) skal bli med ham til hans slektninger den dagen for å spise et måltid mat eller for bare å avlegge dem et besøk. Det kan også være at han før en høytid ber hustruen om å kjøpe noe for ham mens hun er ute og handler — for eksempel mat som hører spesielt til høytiden, ting som skal gis som gaver, eller innpakningspapir og kort som skal brukes i forbindelse med gavene.

En kristen hustru må fortsatt være fast bestemt på ikke å ta del i handlinger som er knyttet til falsk religion, men hva med slike forespørsler? Han er familiens overhode, og Guds Ord sier: «Dere hustruer, fortsett å underordne dere under deres menn, som det sømmer seg i Herren.» (Kolosserne 3: 18) Kan hun i slike tilfeller underordne seg under sin mann og samtidig være lojal mot Gud? Hun må selv finne den rette likevekt mellom det å vise lydighet mot sin mann, og det altoverskyggende kravet om å vise lydighet mot Jehova.

Andre ganger kan det være at mannen ber henne om å lage en bestemt rett, enten fordi det er favorittretten hans, eller fordi han pleier å spise en slik rett på en bestemt årstid. Hun ønsker å vise at hun er glad i ham, og at hun anerkjenner hans lederskap. Kan hun gjøre det hvis han ber henne om det i forbindelse med en høytid? Noen kristne hustruer gjør kanskje dette med god samvittighet fordi de rett og slett betrakter det som det samme som å lage i stand et vanlig måltid. En lojal kristen hustru vil naturligvis ikke legge noen spesiell betydning som har tilknytning til den spesielle høytiden, i måltidet, selv om mannen hennes gjør det. Det kan også hende at han forlanger at hun skal være med ham når han besøker slektningene sine til forskjellige tider hver måned eller hvert år. Kan hun gjøre det selv om det faller på en høytidsdag? Og er hun vanligvis villig til å kjøpe ting for ham når hun er ute og handler, uten at hun legger seg opp i hva han skal bruke dem til?

En kristen hustru bør naturligvis tenke på hvilken virkning det hun gjør, kan ha på andre. (Filipperne 2: 4) Hun vil unngå å gi andre inntrykk av at hun deltar i høytiden, akkurat som de tre hebreerne sikkert ville ha foretrukket å dra usett til Dura-sletten. Hun kan derfor taktfullt forsøke å resonnere med mannen sin og finne ut om han av hensyn til hennes følelser kanskje selv kunne gjøre visse ting som har tilknytning til høytidsfeiringer, og på den måten tilpasse seg en hustru som elsker og respekterer ham. Kanskje han forstår at det vil være fornuftig å samarbeide for å unngå at det oppstår en pinlig situasjon i tilfelle hun ble nødt til å nekte å delta i falske, religiøse handlinger. Ja, rolige samtaler på forhånd kan føre til fredelige løsninger. — Ordspråkene 22: 3.

Til sjuende og sist er det den troende hustruen som må veie for og imot og bestemme seg for hva hun skal gjøre. Lydighet mot Gud må komme først, akkurat som det gjorde i tilfellet med de tre hebreerne. (1. Korinter 10: 31) Uten å inngå kompromiss må derfor hver enkelt kristen selv avgjøre hva vedkommende kan gå med på av det som blir forlangt av en som har myndighet i familien eller i samfunnet.

[Fotnote]