Hvor verdifull er sannheten for deg?
Hvor verdifull er sannheten for deg?
«Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — JOHANNES 8: 32.
1. Hvordan brukte Pilatus øyensynlig ordet «sannhet» på en annen måte enn Jesus?
«HVA er sannhet?» Da Pilatus stilte dette spørsmålet, tenkte han etter alt å dømme bare på sannhet i sin alminnelighet. Jesus, derimot, hadde akkurat sagt: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37, 38) I motsetning til Pilatus sa Jesus «sannheten», i bestemt form. Han siktet til sannheten fra Gud.
Verdens holdning til sannheten
2. Hvilken uttalelse som Jesus kom med, viser hvor verdifull sannheten er?
2 Apostelen Paulus sa: «Ikke alle har tro.» (2. Tessaloniker 3: 2) Det er heller ikke alle som har sannheten. Mange velger til og med å ignorere den sannhet som er basert på Bibelen, når de får anledning til å lære den å kjenne. Men den er høyst verdifull! Jesus sa: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 32.
3. Hvilken advarsel med hensyn til villedende lærdommer bør vi merke oss?
3 Paulus sa at sannheten ikke skulle være å finne i menneskers filosofier og tradisjoner. (Kolosserne 2: 8) Slike lærdommer er tvert imot villedende. Paulus sa til de kristne i Efesos at hvis de trodde på menneskers filosofier og tradisjoner, ville de være som åndelige spedbarn, som blir «kastet omkring som av bølger . . . av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse». (Efeserne 4: 14) I vår tid blir «menneskers knep» fremmet av propaganda fra dem som motarbeider sannhetens lys fra Gud. «Propaganda» er blitt «oppfattet som bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre». (Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon) Slik propaganda snur opp ned på det som er sant og rett; sannhet blir holdt fram som løgn og løgn som sannhet. For å finne sannheten til tross for et slikt press må vi være flinke til å rådføre oss med Bibelen.
De kristne og verden
4. Hvem er sannheten tilgjengelig for, og hva er de som tar imot den, forpliktet til å gjøre?
4 Jesus Kristus sa i en bønn til Jehova angående dem som var blitt hans disipler: «Hellige dem ved hjelp av sannheten; ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Hans disipler skulle bli helliget, satt til side, i den hensikt å tjene Jehova og gjøre kjent hans navn og rike. (Matteus 6: 9, 10; 24: 14) Det er ikke alle som har tatt imot Jehovas sannhet, men den er tilgjengelig som en fri gave for alle som søker den, uansett hvilken nasjonalitet eller rase de tilhører, eller hvilken kulturell bakgrunn de har. Apostelen Peter sa: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.
5. Hvorfor blir de kristne ofte forfulgt?
5 De kristne gjør andre kjent med Bibelens sannhet, men de blir ikke tatt godt imot alle steder. Jesus sa: «De [skal] overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) En irsk geistlig, John R. Cotter, skrev om dette verset i 1817: «Deres [de kristnes] bestrebelser på å reformere menneskers liv ved sin forkynnelse ville langtfra få folk til å føle takknemlighet; det ville i virkeligheten få dem til å hate og forfølge disiplene fordi de avslørte deres laster.» Slike forfølgere ’tar ikke imot kjærligheten til sannheten, så de kan bli frelst’. Av den grunn «lar Gud en villfarelsens virksomhet nå dem, så de kan tro løgnen, for at de alle skal bli dømt fordi de ikke trodde sannheten, men fant behag i urettferdigheten». — 2. Tessaloniker 2: 10—12.
6. Hva slags ønsker bør ikke en kristen framelske?
6 Apostelen Johannes formaner de kristne som lever i denne fiendtlige verden: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. . . . alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden.» (1. Johannes 2: 15, 16) Ved at Johannes sier «alt», utelukker han ingenting. Derfor må vi ikke framelske et ønske om noe som helst av det denne verden har å tilby som kan få oss bort fra sannheten. Hvis vi tar denne advarselen som Johannes kom med, alvorlig, vil den øve stor innflytelse på vårt liv. Hvordan?
7. Hva blir rettsindige mennesker motivert til å gjøre når de får kjennskap til sannheten?
7 I tjenesteåret 2001 ledet Jehovas vitner verden over godt og vel fire og en halv million hjemmebibelstudier hver måned og hjalp på den måten både enkeltpersoner og grupper til å lære om de krav Gud stiller til oss for at vi skal få leve. Denne bibelundervisningen førte til at 263 431 ble døpt. Sannhetens lys ble verdifullt for disse nye disiplene, og de tok avstand fra dårlig omgang og fra den umoralske livsstilen som er vanlig i denne verden. Etter at de ble døpt, har de fortsatt å leve opp til de normene Jehova har fastsatt for alle kristne. (Efeserne 5: 5) Er sannheten like verdifull for deg?
Jehova har omsorg for oss
8. Hvordan reagerer Jehova på vår innvielse, og hvorfor gjør vi klokt i å ’søke riket først’?
8 Til tross for våre ufullkommenheter godtar Jehova i sin barmhjertighet vår innvielse; det er som om han bøyer seg ned for å dra oss til seg. På den måten lærer han oss å gjøre våre mål og våre ønsker mer opphøyd. (Salme 113: 6—8) Samtidig lar han oss ha et personlig forhold til ham, og han lover å ha omsorg for oss hvis vi ’fortsetter å søke først riket og hans rettferdighet’. Han har lovt at hvis vi gjør dette og vokter oss selv åndelig sett, så vil ’alt dette andre bli gitt oss i tillegg’. — Matteus 6: 33.
9. Hvem er «den tro og kloke slave», og hvordan viser Jehova at han har omsorg for oss, ved å bruke denne ’slaven’?
9 Jesus Kristus valgte ut sine tolv apostler og la grunnlaget for menigheten av salvede kristne, som kom til å bli kalt «Guds Israel». (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 21: 9, 14) Dette «Guds Israel» ble senere omtalt som «den levende Guds menighet, en sannhetens søyle og støtte». (1. Timoteus 3: 15) Jesus identifiserte medlemmene av denne menigheten som «den tro og kloke slave» og som «den trofaste forvalter, den kloke». Han sa at denne trofaste tjener skulle ha ansvaret for å gi de kristne «deres tilmålte mat i rette tid». (Matteus 24: 3, 45—47; Lukas 12: 42) Uten mat sulter vi i hjel. Slik er det også i åndelig forstand — uten åndelig mat blir vi svake, og vi dør åndelig sett. Så det at «den tro og kloke slave» finnes, er også et bevis for at Jehova har omsorg for oss. Måtte vi alltid sette pris på den verdifulle åndelige maten vi får gjennom denne ’slaven’! — Matteus 5: 3.
10. Hvorfor er det viktig at vi kommer regelmessig på møtene?
10 For å få i oss åndelig mat må vi foreta personlig studium. Vi må også være sammen med andre kristne og gå på menighetsmøter. Husker du nøyaktig hva du spiste for seks måneder siden eller for seks uker siden, for den saks skyld? Sannsynligvis ikke. Men hva du enn spiste, så gav det deg den næringen du trengte for å opprettholde livet. Og du har sikkert spist lignende mat siden. Slik er det også med den åndelige maten vi får på våre kristne møter. Vi husker kanskje ikke absolutt alt vi har hørt på møtene. Og vi har sikkert fått lignende informasjon mer enn én gang. Uansett er det åndelig mat, noe som jo er helt nødvendig for at vi skal holde oss friske. På møtene våre får vi alltid god åndelig næring, som blir servert i rette tid.
11. Hvilket ansvar har vi når vi er på kristne møter?
11 Vi har også et ansvar når vi er på våre kristne møter. De kristne har fått formaning om å «oppmuntre hverandre» og «oppgløde» andre i menigheten «til kjærlighet og gode gjerninger». Det at vi forbereder oss til alle de kristne møtene, er til stede på dem og deltar i dem, styrker vår egen tro og er til oppmuntring for andre. (Hebreerne 10: 23—25) Noen trenger kanskje oppmuntring hele tiden for å få i seg åndelig næring, akkurat som små barn som er kresne i matveien. (Efeserne 4: 13) Det er kjærlig av oss å gi den slags oppmuntring når det trengs, slik at disse skal kunne utvikle seg til modne kristne. Paulus skrev om kristne som er modne: «Fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» — Hebreerne 5: 14.
Vi må ta vare på oss selv åndelig sett
12. Hvem er det som først og fremst har ansvaret for at vi skal holde oss i sannheten? Forklar.
12 Ektefellen vår eller foreldrene våre kan oppmuntre oss til å gå på sannhetens vei. Menighetens eldste kan også hjelpe oss; vi tilhører den hjorden de er hyrder for. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Men hvem er det som først og fremst har ansvaret for at vi skal fortsette å gå på sannhetens vei? Ansvaret ligger hos oss selv. Og det gjør det både under normale forhold og i vanskelige tider.
13, 14. Hvordan kan vi få den åndelige hjelp vi trenger, slik illustrasjonen med et lite lam viser?
13 Tenk over dette illustrerende eksemplet: I Skottland var det noen lam som gikk på beite da et av dem gikk rundt en tue og falt ned på en fjellhylle nedenfor. Det skadet seg ikke, men det ble redd og klarte ikke å klatre opp igjen. Derfor begynte det å breke sørgmodig. Moren til lammet hørte det, og hun begynte også å breke, til gjeteren kom og fikk hentet opp det lille lammet.
14 Merk deg hvilken rekkefølge tingene skjedde i. Lammet varslet at det trengte hjelp, moren begynte å gjøre det samme, og den årvåkne gjeteren kom løpende til for å redde det. Hvis et ungt dyr og dets mor kan oppfatte fare og straks tilkalle hjelp, bør ikke da vi gjøre det samme når vi snubler åndelig sett eller møter uventede farer fra Satans verden? (Jakob 5: 14, 15; 1. Peter 5: 8) Det bør vi, særlig hvis vi har liten erfaring fordi vi er unge eller er forholdsvis nye i sannheten.
Den glede det gir å la seg lede av Gud
15. Hvordan følte en kvinne det da hun begynte å komme på møtene i den kristne menighet?
15 Tenk over hvor verdifull den bibelske forståelsen er for dem som tjener sannhetens Gud, og hvilken sinnsro den gir dem. En 70 år gammel kvinne som hadde gått i den anglikanske kirke hele sitt liv, tok imot tilbudet om et personlig bibelstudium sammen med et av Jehovas vitner. Hun lærte snart at Guds navn er Jehova, og hun sa «Amen» til de inderlige offentlige bønnene som ble bedt i Rikets sal. Hun sa begeistret: «I stedet for å få Gud til å virke som en som står uendelig langt over oss mennesker, er det som om dere bringer ham hit som en kjær venn midt iblant oss. Det er noe jeg aldri har opplevd før.» Denne interesserte kvinnen vil sannsynligvis aldri glemme det førsteinntrykket hun fikk av sannheten. Måtte heller ikke vi glemme hvor verdifull sannheten var for oss da vi tok imot den!
16. a) Hvordan kan det gå hvis det viktigste for oss blir det å skaffe oss mer penger? b) Hvordan kan vi oppnå sann lykke?
16 Mange tror at de ville ha vært lykkeligere hvis de hadde hatt mer penger. Men hvis det å bli rikere blir vårt viktigste mål i livet, kan det være at vi lider «utallige sjelekvaler». (1. Timoteus 6: 10, Phillips’ oversettelse) Mange spiller i lotterier, bruker penger på kasinoer eller driver dumdristige spekulasjoner på aksjemarkedet i håp om å skaffe seg en formue. Ytterst få opplever at de får den formuen de drømmer om. Og de som gjør det, erfarer i mange tilfeller at deres plutselige velstand ikke gjør dem noe lykkeligere. Varig lykke er derimot noe som kommer av at en gjør Jehovas vilje — at en arbeider sammen med den kristne menighet under ledelse av Jehovas hellige ånd og med englenes hjelp. (Salme 1: 1—3; 84: 4, 5; 89: 15) Når vi gjør dette, kan det være at vi får del i uventede velsignelser. Er sannheten så verdifull for deg at den kan gi deg slike velsignelser?
17. Hva kan vi lære om Peters holdning når vi får vite at han bodde hos en garver?
17 Tenk over noe apostelen Peter opplevde. I år 36 drog han på misjonsreise til Saronsletten. Han stoppet i Lydda, hvor han helbredet en lam mann som het Æneas. Så drog han videre til havnebyen Joppe. Der oppreiste han Dorkas fra de døde. I Apostlenes gjerninger 9: 43 leser vi: «Han ble nokså mange dager i Joppe, hos en viss Simon, en garver.» Denne lille bemerkningen viser at Peter forkynte i denne byen uten å ha fordommer. Hvordan det? Bibelkommentatoren Frederic W. Farrar skrev: «Ingen som strengt og urokkelig holdt seg til den muntlige lov [Moseloven], kunne få seg til å bo hos en garver. Den daglige kontakten med de dyrehudene og de forskjellige kadavrene som et slikt yrke nødvendigvis medførte, og de materialene som måtte til, gjorde at dette var noe urent og avskyelig for alle stivbente paragrafryttere.» Det kan være at Simons «hus ved havet» ikke lå rett ved siden av garveriet hans, men uansett hadde Simon ’et yrke som ble sett på med forakt, og som derfor i alminnelighet gav alle som utøvde det, lavere selvaktelse,’ sa Farrar. — Apostlenes gjerninger 10: 6.
18, 19. a) Hvorfor ble Peter forvirret over et syn han fikk? b) Hvilke uventede velsignelser fikk Peter?
18 Peter var fordomsfri og tok imot Simons gjestfrihet. Mens han bodde hos Simon, opplevde han at Jehova ledet ham på en uventet måte. Han fikk et syn hvor han fikk beskjed om å spise skapninger som ifølge jødenes lov var urene. Han protesterte og sa at han aldri hadde «spist noe besmittet og urent». Men tre ganger ble det sagt til ham: «Du skal slutte med å kalle de ting som Gud har renset, for besmittet.» Peter var forståelig nok «i stor villrede i sitt indre med hensyn til hva det synet han hadde sett, skulle bety». — Apostlenes gjerninger 10: 5—17; 11: 7—10.
19 Peter var ikke klar over hva som hadde skjedd dagen før i Cæsarea, fem mil unna. Der hadde en ikke-jøde som het Kornelius, også fått et syn. Jehovas engel hadde bedt Kornelius sende noen tjenere til garveren Simons hus for å finne Peter. Kornelius sendte sine tjenere til Simons hus, og Peter fulgte med dem tilbake til Cæsarea. Der forkynte han for Kornelius og hans slektninger og venner. Det førte til at de ble de første uomskårne hedenske troende som fikk den hellige ånd som Rikets arvinger. Selv om mennene ikke var omskåret, ble alle de som hørte Peters ord, døpt. På denne måten ble muligheten åpnet for at mennesker av nasjonene, som ble betraktet som urene fra et jødisk synspunkt, kunne bli medlemmer av den kristne menighet. (Apostlenes gjerninger 10: 1—48; 11: 18) For et spesielt privilegium Peter fikk! Og det var fordi sannheten var verdifull for ham og fikk ham til å la seg lede av Jehova og handle i tro.
20. Hvordan hjelper Jehova oss når vi lar sannheten komme på førsteplassen i vårt liv?
20 Paulus formaner: «La oss, idet vi taler sannheten, ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» (Efeserne 4: 15) Hvis vi prioriterer sannheten i vårt liv og lar Jehova lede våre skritt ved hjelp av sin hellige ånd, gir sannheten oss en helt spesiell glede i livet allerede nå. Husk også at de hellige engler støtter oss i evangeliseringsarbeidet. (Åpenbaringen 14: 6, 7; 22: 6) Tenk for en ære å få en slik støtte i det arbeidet som Jehova har gitt oss i oppdrag å utføre! Hvis vi bevarer vår ulastelighet, vil vi kunne lovprise Jehova, sannhetens Gud, i all evighet. Kan vel noe være mer verdifullt enn det? — Johannes 17: 3.
Hva har vi lært?
• Hvorfor er det mange som ikke tar imot sannheten?
• Hvordan bør de kristne betrakte det som er i Satans verden?
• Hvordan bør vi se på møtene, og hvorfor?
• Hvilket ansvar har vi når det gjelder vår egen åndelighet?
[Studiespørsmål]
[Kart/bilde på side 18]
(Se den trykte publikasjonen)
STORHAVET
Cæsarea
SARONSLETTEN
Joppe
Lydda
Jerusalem
[Bilde]
Peter lot seg lede av Gud og fikk uventede velsignelser som følge av det
[Rettigheter]
Kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 13]
Jesus vitnet om sannheten
[Bilde på side 15]
Vi trenger ikke bare bokstavelig føde, men også åndelig føde