Du kan bekjempe ensomhet

HVEM kan si at de aldri har følt den smerten som er forbundet med ensomhet? Det er mange faktorer som kan få oss til å føle oss ensomme. Men ensomhetsfølelsen kan være spesielt sterk for de kvinnene som ikke er gift, og for dem som er enker eller skilt.

Et eksempel er en ung kristen kvinne som heter Frances. * Hun forteller: «Da jeg var 23 år, virket det som om alle vennene mine hadde giftet seg, og jeg var den eneste som var igjen.» Ensomhetsfølelsen blir kanskje sterkere etter hvert som årene går og utsiktene til å gifte seg blir mer begrenset. «Jeg planla aldri å forbli enslig, og jeg har fremdeles lyst til å gifte meg hvis det blir en mulighet,» sier Sandra, som nå er i slutten av 40-årene. Angela, som er i 50-årene, sier: «Jeg har ikke truffet et bevisst valg om å fortsette å være enslig, men det er bare blitt slik. Det var veldig få enslige brødre i det området jeg ble sendt til som spesialpioner.»

Det er mange kristne kvinner som velger å ikke gifte seg fordi de lojalt følger Jehovas veiledning om å gifte seg ’bare i Herren’, og de fortjener ros. (1. Korinter 7: 39) Noen trives som enslige, men for andre blir ønsket om å gifte seg og få barn sterkere med årene. «Jeg føler alltid at jeg har et tomrom inni meg følelsesmessig sett fordi jeg ikke har en ektefelle,» forteller Sandra.

Andre faktorer, som det å skulle ta seg av gamle foreldre, kan forsterke ensomhetsfølelsen. «Fordi jeg ikke er gift, ventet familien at jeg skulle ta meg av våre gamle foreldre,» sier Sandra. «I 20 år falt størstedelen av dette ansvaret på meg, enda vi er seks søsken. Livet hadde vært mye lettere hvis jeg hadde hatt en mann som kunne ha støttet meg.»

Frances nevner noe annet som får henne til å føle seg mer ensom. Hun forteller: «Noen ganger spør folk meg direkte: ’Hvorfor har ikke du giftet deg?’ En slik kommentar får meg til å føle at det på en eller annen måte er min feil at jeg er enslig. I nesten hvert eneste bryllup jeg er i, er det noen som stiller meg det fryktede spørsmålet: ’Når skal så du gifte deg?’ Og så begynner jeg å tenke: ’Hvis åndeligsinnete brødre ikke er interessert i meg, har jeg kanskje ikke de nødvendige kristne egenskapene, eller kanskje jeg rett og slett ikke er tiltrekkende.’»

Hvordan kan man bekjempe følelsen av å være isolert og ensom? Kan andre gjøre noe for å hjelpe, og i så fall hva?

 Støtt deg til Jehova

Salmisten sang: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg. Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler.» (Salme 55: 22) Ordet «byrde» i den hebraiske teksten betyr bokstavelig «lodd», og det sikter til de bekymringene og vanskelighetene som vi kanskje har på grunn av vår lodd i livet. Jehova kjenner disse byrdene bedre enn noen annen, og han kan gi oss styrke til å takle dem. Det å støtte seg til Jehova er det som har hjulpet Angela til å bekjempe ensomhetsfølelsen. I forbindelse med heltidstjenesten forteller hun: «Da jeg begynte som pioner, bodde pionerpartneren min og jeg langt unna nærmeste menighet. Vi lærte oss å stole helt og fullt på Jehova, og denne tilliten har vært til hjelp for meg hele livet. Når jeg har negative tanker, kommuniserer jeg med Jehova, og han hjelper meg. Salme 23 har alltid vært til stor oppmuntring for meg, og jeg leser den ofte.»

Apostelen Paulus hadde en betydelig byrde å bære. Ved minst tre anledninger ’bønnfalt han Herren om at hans torn i kjødet måtte vike fra ham’. Paulus ble ikke hjulpet på en mirakuløs måte, men han fikk løfte om at Guds ufortjente godhet ville holde ham oppe. (2. Korinter 12: 7—9) Paulus lærte også hemmeligheten ved å være tilfreds. Han skrev senere: «I alle ting og under alle forhold har jeg lært hemmeligheten — både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide mangel. Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» — Filipperne 4: 12, 13.

Hvordan kan man hente styrke hos Gud når man føler seg trist eller ensom? Paulus skrev: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 6, 7) Sandra følger dette rådet. Hun sier: «Fordi jeg er enslig, er jeg mye alene. Det gir meg god anledning til å be til Jehova. Jeg føler meg veldig nær ham og kan fortelle ham åpent om mine gleder og sorger.» Og Frances sier: «Det er vanskelig å kjempe mot negative tanker alene. Men det er til enormt stor hjelp å fortelle Jehova åpenhjertig hvordan jeg føler det. Jeg er overbevist om at Jehova er interessert i alt som kan ha innvirkning på mitt åndelige og følelsesmessige ve og vel.» — 1. Timoteus 5: 5.

«Fortsett å bære hverandres byrder»

Innen det kristne brorskap trenger man ikke å bære byrder alene. «Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov,» formante apostelen Paulus. (Galaterne 6: 2) Når vi er sammen med andre kristne, kan vi få et oppmuntrende «godt ord» som kan gjøre den byrden som ensomhet er, lettere å bære. — Ordspråkene 12: 25.

Tenk også over det Bibelen forteller om datteren til den israelittiske dommeren Jefta. Før Jefta seiret over de fiendtlige styrkene fra Ammon, avla han et løfte til Jehova; han skulle gi Jehova den første som kom ut av hans hus for å gratulere ham. Det ble datteren hans. (Dommerne 11: 30, 31, 34—36) For Jeftas datter betydde det at hun ville forbli enslig og gi avkall på sitt naturlige ønske om å stifte familie. Likevel underordnet hun seg villig under dette løftet og tjente ved helligdommen i Sjilo resten av livet. Gikk hennes offer upåaktet hen? Nei, tvert imot: «År etter år pleide Israels døtre å gå for å prise gileaditten Jeftas datter, fire dager i året.» (Dommerne 11: 40) Ja, ’pris’ kan være til oppmuntring for dem som får det. La oss derfor ikke glemme å rose dem som fortjener det.

Det er også nyttig å tenke over Jesu eksempel. Selv om det ikke var vanlig at jødiske menn snakket med kvinner, brukte Jesus tid sammen med Maria og Marta. De var  sannsynligvis enker eller kvinner som ikke var gift. Jesus ville at de begge skulle høste gagn av de åndelige godene ved hans vennskap. (Lukas 10: 38—42) Vi kan følge Jesu eksempel ved å ta våre ugifte åndelige søstre med i sosiale sammenhenger og ved å lage avtaler med dem om å samarbeide i forkynnelsesarbeidet. (Romerne 12: 13) Setter de pris på slik oppmerksomhet? Én søster sa: «Jeg vet at brødrene er glad i meg og setter pris på meg, men jeg er takknemlig når de viser meg en mer personlig interesse.»

«Fordi vi ikke har mann og barn, har vi større behov for å føle at noen er glad i oss, og for å føle at vi er en del av familien av åndelige brødre og søstre,» forklarer Sandra. Det er klart at Jehova har omsorg for disse søstrene, og vi samarbeider med ham når vi får dem til å føle seg verdsatt og likt. (1. Peter 5: 6, 7) En slik omsorg vil bli lagt merke til, for «den som viser den ringe velvilje, låner til Jehova, og hans handlemåte skal Han [Jehova Gud] gjengjelde ham». — Ordspråkene 19: 17.

«Hver enkelt skal bære sin egen bør»

Andre kan hjelpe, og deres støtte kan være svært oppmuntrende, men likevel står det at «hver enkelt skal bære sin egen bør». (Galaterne 6: 5) Når man bærer den bør ensomhet er, må man imidlertid vokte seg for visse farer. Ensomheten kan for eksempel få overtaket over oss hvis vi trekker oss inn i et følelsesmessig skall. På den annen side kan vi overvinne ensomhet med kjærlighet. (1. Korinter 13: 7, 8) Den beste måten å oppnå lykke på er å gi og å dele — uansett hva slags situasjon man befinner seg i. (Apostlenes gjerninger 20: 35) «Jeg har ikke særlig mye tid til å tenke på at jeg føler meg ensom,» sier en iherdig pionersøster. «Når jeg føler at det er bruk for meg, og jeg er travelt opptatt, føler jeg meg ikke ensom.»

Vi må også passe på at ensomheten ikke får oss til å innlede et uklokt forhold. Det ville for eksempel være svært trist hvis man ble blind for de mange problemene som kommer av å gifte seg med en ikke-troende, på grunn av ønsket om å gifte seg. Og det ville være trist hvis et slikt ønske skulle hindre en i å se visdommen i den bibelske veiledningen om å unngå et slikt åk. (2. Korinter 6: 14) En kristen kvinne som er skilt, sa: «Det er én ting som er mye verre enn å være alene. Det er å være gift med feil mann!»

Et problem som man ikke kan løse, må man kanskje utholde, i hvert fall for øyeblikket. Med Guds hjelp kan man utholde ensomhetsfølelsen. Måtte vi, mens vi fortsetter å tjene Jehova, ha tillit til at alle våre behov en dag vil bli dekket på den best tenkelige måten. — Salme 145: 16.

[Fotnote]

[Bilder på side 28]

Man kan overvinne ensomhetsfølelsen ved å gi og ved å dele