To prester som verdsatte Russells skrifter

CHARLES TAZE RUSSELL, som gjorde et enestående arbeid blant de sanne kristne tilbedere av Jehova, besøkte Europa for første gang i 1891. Under et opphold i Pinerolo i Italia møtte Russell ifølge enkelte meldinger professor Daniele Rivoire, en tidligere prest for en religiøs gruppe som ble kalt valdenserne. * Rivoire fortsatte å ha nær kontakt med valdenserne etter at han hadde sluttet som prest, men han hadde et åpent sinn og leste mange av de publikasjonene som C.T. Russell skrev.

I 1903 oversatte Rivoire Russells bok Guds Verdensplan til italiensk, fikk den trykt og dekket selv utgiftene. Dette var lenge før det kom ut en offisiell italiensk utgave. Rivoire skrev i bokens forord: «Vi legger denne første italienske utgaven under Herrens beskyttelse. Måtte han velsigne den, slik at den, til tross for sine ufullkommenheter, kan bidra til å opphøye hans hellige navn og oppmuntre hans italiensktalende barn til større gudhengivenhet. Måtte alle som leser denne boken, i sitt hjerte verdsette dybden av Guds kjærlighet, rikdom, visdom og kunnskap om hans plan og være takknemlige mot Gud som i sin gunst har gjort det mulig å utgi dette verket.»

Rivoire begynte også å oversette Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær) til italiensk. Dette bladet, som nå er kjent som Vakttårnet, kom ut som kvartalsskrift i 1903. Selv om professor Rivoire aldri sluttet seg til bibelstudentene, som Jehovas vitner ble kalt den gangen, var han sterkt interessert i å spre det bibelske budskap som ble holdt fram i bibelstudentenes publikasjoner.

’Det var som om skjell falt fra øynene mine’

En annen valdensisk prest som satte Russells publikasjoner høyt, var Giuseppe Banchetti. Giuseppes far, som hadde forlatt katolisismen, gav ham en valdensisk utdannelse. I 1894 ble Giuseppe prest, og han tjente i forskjellige valdensiske samfunn i Puglia og Abruzzi og på øyene Elba og Sicilia.

Selskapet Vakttårnets utgave av Russells Guds Verdensplan ble utgitt på italiensk i 1905. Banchetti skrev en anmeldelse av boken hvor han uttrykte seg i begeistrede vendinger. Anmeldelsen stod i det protestantiske tidsskriftet La Rivista Cristiana. «For oss,» skrev Banchetti, er Russells bok «den mest opplysende og pålitelige veileder en kristen kan skaffe seg. Ved hjelp av den kan han foreta et utbytterikt og givende studium av  Den hellige skrift . . . Da jeg leste den, var det som om skjell falt fra øynene mine, at veien til Gud ble rettere og enklere. Selv tilsynelatende motsigelser forsvant stort sett. Læresetninger som tidligere var vanskelige å forstå, virket enkle og fullstendig akseptable. Det som før var ubegripelig, ble klart. Den beundringsverdige plan som går ut på å frelse verden ved hjelp av Kristus, stod for meg med en slik ærefryktinngytende enkelhet at det får meg til å si som apostelen: ’Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap!’» — Romerne 11: 33.

Remigio Cuminetti sa i 1925 at Banchetti hadde «stor sympati» for bibelstudentenes arbeid og var «fullt overbevist» om at den måten de forklarte Bibelens læresetninger på, var riktig. Banchetti prøvde også å gjøre disse læresetningene kjent på sin egen måte.

Det framgår tydelig av Banchettis skrifter at han, i likhet med Jehovas vitner, trodde at det vil finne sted en jordisk oppstandelse, slik Bibelen lærer. Han var også enig med bibelstudentene når han sa at det året Jesus døde, var fastsatt og åpenbart av Gud i Daniels profeti om de 70 uker. (Daniel 9: 24—27) Mer enn én gang gav han åpent uttrykk for at han var uenig i det hans kirkesamfunn lærte, og at han mente at høytiden til minne om Jesu Kristi død burde feires bare én gang i året, «på selve årsdagen». (Lukas 22: 19, 20) Han forkastet Darwins evolusjonsteori, og han framholdt at de sanne kristne ikke burde delta i krig. — Jesaja 2: 4.

En gang drøftet Banchetti Russells skrifter med en mann som het J. Campbell Wall. Som svar på Walls kritikk sa Banchetti: «Jeg er sikker på at hvis du hadde lest disse seks bindene som Russell har skrevet, ville du ha erfart en dyp og inderlig glede, og du ville ha takket meg varmt. Jeg skilter ikke med denne læren; men jeg leste disse bøkene for elleve år siden, og jeg takker Gud hver dag for det lys og den trøst han har gitt meg gjennom et verk som helt og holdent er basert på De hellige skrifter.»

’Lytt, lytt, lytt’

Det er verdt å merke seg at disse to valdensiske prestene — Daniele Rivoire og Giuseppe Banchetti — gav uttrykk for at de verdsatte den måten Russell forklarte Bibelen på. Banchetti skrev: «Jeg sier at det er ingen av oss evangeliske kristne, ikke engang våre prester eller teologiprofessorer, som vet alt. Nei, vi har mye, mye annet å lære. . . . [Vi bør] . . . lytte, ikke tro at vi vet alt, og ikke forkaste det vi blir tilbudt å undersøke. Vi bør heller lytte, lytte, lytte.»

Hvert år er det mange tusen som lytter til Rikets budskap når de får besøk av Jehovas vitner. Fordomsfrie mennesker overalt som tørster etter Bibelens sannhet, reagerer positivt på Jesu innbydelse: «Kom . . . og bli min etterfølger.» — Markus 10: 17—21; Åpenbaringen 22: 17.

[Fotnote]

[Bilde på side 28]

Professor Daniele Rivoire

[Bilde på side 29]

Giuseppe Banchetti

[Rettigheter]

Banchetti: La Luce, 14. april 1926